Penger foran miljø

Er du opptatt av at sparepengene skal investeres i selskaper som ikke forurenser, trikser med regnskapene eller utnytter barnearbeidere eller på annen måte opptrer uetisk, har du få valgmuligheter. Per i dag finnes det kun fire fond som prioriterer etiske investeringer samt fire fond som prioriterer miljøet i sine investeringer. To av miljøfondene har en inngangsbillett på tosifrede millionbeløp, slik at de fleste privatpersoner foreløpig er utelukket. Norge ligger dermed på jumboplass i Europa når det gjelder tilbud om slike fond. I Sverige har sparerne over 30 fond å velge blant, og i Storbritannia finnes det hele 59 såkalte miljø- og SRI-fond, som står for Social Responsible Investment, altså fond som tar hensyn til menneskerettigheter og samfunnet i investeringsbeslutningene. I Norge går utviklingen sakte, dels fordi sparerne ikke etterspør slike fond og dels fordi fondsforvalterne gir blaffen i å tilby slike produkter.

HØNA OG EGGET

Blant de 578 norske fondene som er registrert hos Verdipapirfondenes Forening (Vff), finnes det ingen egen kategori for fond som tar spesielle hensyn til miljø og etikk. Dermed er det vanskelig for forbrukere og investeringsrådgivere å finne frem til slike fond, og enda vanskeligere å sammenligne dem. Og det kan ta en stund før dette endrer seg, for forvalterne nøler med å tilby flere fond før kundene etterspør slike fond. Og så lenge det finnes få fond som knapt markedsføres er det lite sannsynlig at kundene setter sparepenger i slike fond.

- Det er et slags høna og egget problem. Vi opplever liten interesse blant våre kunder for miljøfondet vårt. Etter to og et halvt år er det kun skutt inn 11 millioner kroner. Min oppfatning er at dette er det man kan kalle snille penger, ofte gaver fra besteforeldre til barnebarn, og jeg har også en følelse av at det er flest kvinner som har plassert disse pengene, sier Leif Ola Rød som er direktør i Odin Fondene.

Konkurrentene har heller ikke så mye å tilby kunder som er like opptatt av god samvittighet som en fet bunnlinje.

Hos Avanse har de ingen slike fond.

- Vi føler at kriteriene for slike investeringer er snevre, slik at investerings mulighetene innsnevres vel mye, sier investeringsdirektør Torkield Varran i Avanse. Dermed drøyer det med en egen klassifisering av slike fond i Norge.

- Vi har foreløpig ikke reflektert over dette. Og det er ikke aktuelt å opprette en egen klasse for slike fond før forvalterne etablerer flere av dem, sier direktør Bernt S. Zakariassen i Verdipapirfondenes Forening.

DE TRAUSTE I TéT

De mest etikk- og miljøbevisste investorene så langt er det offentlige.

- Jeg tror etisk og miljømessig riktige investeringer kommer. Spørsmålet er hvor raskt det går. Problemstillingen er høyaktuell blant annet som følge av statens investeringer gjennom oljefondet, sier Jan Penne som er administrerende direktør i DnB Investor. DnB satser i første omgang på at trauste kommuner og fylkeskommuner skal trekke med seg Ola og Kari i retning av mer bevisste investeringsvalg i forhold til etikk og miljø.

- De første miljøfondene våre er tilpasset en slik utvikling, og de retter seg derfor mot kommuner og fylkeskommuner som skal plassere større beløp etter salg av kraftverk og annen offentlig virksomhet, sier Penne.

Et av problemene med slike investeringer er hvilke kriterier som skal legges til grunn når man skal vurdere om en investering er miljøvennlig og sosialt ansvarlig.

DIFFUSE KRITERIER

En av grunnene til at norske forvaltere nøler, er uklare metoder for å velge aksjer med riktig profil.

- Avanse Fondene tilbyr foreløpig ikke spesielle miljø- eller etikkgodkjente fond. For det første føler vi at vi mangler nøytrale verktøy for å finne disse investeringer. Hvordan skal man for eksempel sikre seg mot at en av underleverandørene til et selskap man investerer i ikke har benyttet barnearbeid, spør Varran.

Hos DnB er de mindre bekymret for utvelgelseskriteriene.

- I miljøfondene har vi helt klare kriterier for hvilke selskaper vi kan ta inn i porteføljene. Disse reglene er fastsatt av FN, og de utelukker selskaper som driver med alkohol, tobakk, porno, dyreforsøk, atomkraft, våpen og brudd på menneskerettigheter, sier Penne.

Reglene har likevel et visst slingringsmonn.

- Varierende og maksimalt opp til 15 prosent av omsetningen i selskapene kan stamme fra ovennevnte aktiviteter, uten at det diskvalifiserer selskapet på kort sikt, sier Penne. Dette skyldes at for eksempel alkohol og tobakk inngår i en lang rekke bransjer. Å investere i en miljøvennlig restaurantkjede eller cruisenæringen, betyr at man kjøper seg inn i bransjer der dette altså kan stå for inntil 15 prosent av omsetningen.

LØNNSOM FREMTID

At bærekraftig investering er fremtiden er det likevel ingen
tvil om.

- Jeg tror slike investeringer lønner seg på sikt. Å jukse med

utslipp og forurensning koster gjerne enormt i form av erstatninger etterpå, noe som rammer aksjekursene. Anerkjente merkevarer kan også få en knekk hvis det oppdages at varene produseres ved barnearbeid, sier Penne. Dermed kan slike investeringer på sikt vise seg å bli minst like lønnsomme som investeringer som kun vurderes ut fra bedriftsøkonomiske kriterier. Bedrifter som er tidlig ute med miljøtiltak, vil også ha et konkurransefortrinn den dagen myndigheter og internasjonale avtaler pålegger slike tiltak.

Flere undersøkelser viser at bærekraftige investeringer i mange tilfeller er mer lønnsomme enn tradisjonelle investeringer (se nettadresser).

De eneste som foreløpig stiller få krav, utover høyest mulig avkastning, er Ola og Kari.

- Hvis kundene aktivt må velge bort en del av avkastningen til fordel for mer miljøvennlige investeringer, vil nok de fleste foreløpig velge høyest mulig avkastning, avslutter Rød.

Bærekraftig investering på nett:

• www.sriworld.com

• www.crseurope.org

• www.eurosif.org

• www.socialfunds.com

• www.bsdglobal.com