Penger er ikke det du tror

Dagen pengesystem er i realiteten sammensatt av opsjoner og kompliserte derivater.

De to ekspertene har lagt pengesystemet under mikroskopet og det de ser er både overraskende og betenkelig. Og de hevder at dagens økonomiske teorier bommer stygt fordi de ikke har tatt med seg kunnskapen om at derivater er bakt inn i dagens penger.

Innbakte opsjoner

- Det er nok overraskende for mange at det finnes innbakte opsjoner i mynter og pengesedler, og også i elektroniske penger, sier Espen Haug og forklarer:
- En mynt er et stykke metall, og verdien av mynten vil derfor være avhengig av verdien på metallet. I tillegg har en mynt en garantert minimumsverdi lik pålydende verdi som er påstemplet. Det vil si at dersom metallverdien er under pålydende verdi på mynten, kan du alltid få pålydende verdi for mynten ved at du har rett, men ikke plikt, til å veksle mynten inn i elektroniske penger.

I dagens pengesystem er de fleste pengene kun elektroniske, det vil si kun noen tall i datamaskiner som representerer verdier. Naturligvis svært viktige tall ettersom de kan benyttes til å kjøpe varer og tjenester.
- For elektroniske penger som du har spart i banken, eller kan låne, har du også en rett, men ikke en plikt, til å bytte disse til fysiske penger som mynter og sedler. Normalt tenker vi ikke på denne opsjonen, men i enkelte tilfeller kan verdien av en slik opsjon være gull verdt, påpeker Haug.

Dagens mynter består av industrimetaller som kobber, sink og nikkel. Sammen med myntens størrelse medfører det at metallverdien vanligvis ligger langt under pålydende verdi.
Men da råvareprisene steg kraftig for et par år siden fikk myntene plutselig en metallverdi som i enkelte tilfeller var mer enn 200 prosent av pålydende verdi. Amerikanske myndigheter innførte i desember 2007 kraftige eksportreguleringer av flere typer sirkulerende mynter, samt forbud mot å smelte myntene.

Komplekse derivater

- Det interessante er at også myndighetenes reaksjon faktisk kan ses på som en del av en svært kompleks opsjon, hvor deler av opsjonen forsvinner om prisen på de underliggende verdiene går for høyt, sier Espen Haug til Økonomisk Rapport.

For å skjønne penger, må vi også skjønne opsjoner, mener Haug og Stevenson.

De fleste som jobber for banker, selv i sentralbankene, skjønner trolig ikke helt hva de faktisk driver med til daglig, eller hva slags komplekse derivatinstrumenter de over generasjoner har vært med på å skape, mener derivatekspertene.

Innføring av pålydende verdi samt elektroniske penger har mange positive effekter, men enhver slik liten reform av pengesystemet kan ha uante konsekvenser som få eller ingen er helt klar over.
- For å forstå dagens pengesystem fullt ut, og de mange implikasjoner for økonomien, må vi trekke inn kunnskap om derivatene som er bakt inn i pengene. Tradisjonelle økonomiske teorier gjør ikke det, og kan være en av grunnene til at mange kjente økonomer og politikere før krisen påsto at vi hadde en solid økonomi, sier Espen Haug.

Mer informasjon

Forskningsfunnene til Espen Gaarder Haug og John Stevenson vil bli publisert i fagtidsskriftet Wilmott Magazine.

Du kan lese mer utdypende om dette på Økonomisk Rapports hjemmeside; www.orapp.no.

Du kan også bestillen working paper-versjon på mailadressen espenhaug@mac.com, men Haug presiserer han forbeholder seg opsjonen til å svare de han har tid og lyst til å svare.

Artikkelen er hentet fra siste utgave av bladet Økonomisk Rapport.