På tide med sikrere fondssparing?

Publisert: 30. juli 2002 kl 15.36
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.28

Hedgefond assosieres med rå spekulasjon og påfølgende fallitt. Men ordet betyr gardering, og riktig brukt kan slike fond gi mindre risiko enn vanlige aksjefond. Hovedfordelen med et hedgefond er at det skal lønne seg hele tiden, uavhengig av utviklingen på børsene. Dermed slipper man å se på at sparepengene krymper, selv når børsene stuper. Dette i motsetning til aksjefond som følger børsene, slik at avkastningen svinger i takt med børsutviklingen. Disse svingningene gjør at man kan tape mange penger på aksjefond, hvis man selger eller kjøper på feil tidspunkt. For sparere som synes det blir litt vel kraftige opp og nedturer på børsen, kan hedgefond altså være tingen. Et hedgefond har som mål å gi en viss absolutt avkastning, for eksempel 1-1,5 prosent per måned, uavhengig av om børser og renter går opp eller ned. Dette tilsvarer mellom 13 og 20 prosent avkastning årlig, uten store svingninger. Dette oppnås fordi hedgefond investerer i en lang rekke finansielle instrumenter utover aksjemarkedet. Hedgefond kan velge mellom elleve ulike investeringsstrategier. Å forstå alle disse i detalj, krever mye finansteori. Men å forstå hvordan et hedgefond kan bidra til en mindre risikofylt tilværelse for sparepengene, er derimot lett.
SIKRER SPAREPENGENE
Målet, er som nevnt, å gi en viss avkastning uansett utviklingen på børsen. Fordelen med dette er at man slipper voldsomme svingninger. Nedsiden er at verdien ikke vil skyte i været med 50 - 60 prosent, slik enkelte aksjefond har gjort, i gode børsår. Oppsiden er at verdien på investeringen heller ikke stuper, selv om det går nedover på børsene. I tillegg til en jevn, absolutt avkastning, skal et hedgefond redusere svingningene - volatiliteten - mest mulig. Hedgefond har volatiliteter i området fire til åtte prosent. Kombinert med en årlig avkastning på 12 til 20 prosent betyr dette god avkastning med lavere risiko. Til sammenligning har Oslo Børs en volatilitet på cirka 20 prosent og en historisk avkastning på cirka 12 prosent per år. Et hedgefond vil altså kunne gi samme avkastning som Oslo Børs over tid, men med lavere svingninger. Siden hedgefond investerer i mer enn børs, har de også lav samvariasjon (korrelasjon) med aksjemarkedet. For eksempel har Finansbankens hedgefond (Global Alpha) en korrelasjon med Oslo Børs på 0,38. Actas hedgefond (Acta Europe) har en korrelasjon på 0,5. Det vil si at avkastningen i et hedgefond like gjerne kan stige når børsene faller eller vice versa.

- Hedgefond er en ny spareform i Norge. Men i utlandet har slike fond gitt høy og stabil avkastning over tid. Vi lanserte hedgefond tidlig i 1999, men den gang var det ikke så stor rift om slike fond. Først etter kursfallet for teknologiaksjer, merker vi en kraftig økning i etterspørselen, sier Tor Nygaard som er daglig leder for Acta.

Nå anbefaler han hedgefond som en del av den totale spareporteføljen i tillegg til aksjefond, eiendom, enkelt aksjer og rentebærende papirer.

- Vi anbefaler at man plasserer 25 - 30 prosent av porteføljen i hedgefond. For folk som ikke følger med på utviklingen jevnlig, kan en enda høyere andel være fornuftig, sier Nygaard.

Fordelingen mellom de ulike sparealternativene, må velges ut fra hvilken total risiko man ønsker og hvordan man har plassert sparepengene per i dag. Folk flest har fremdeles det meste av spareformuen bundet i bolig og bank. Resten er ofte plassert i forsikringsordninger og aksjefond. Siden både aksjemarkedet og boligmarkedet svinger i takt med renten, kan den totale risikoen reduseres ved å erstatte noe av sparingen i aksjer og bolig med andeler i et hedgefond.

Hedgefond på nett:
www.hedgeworld.com
www.acta.no
www.finansbanken.no
www.oslofinans.no

Saken fortsetter under annonsen