På tide med sikker sparing?

Fallende børser og økonomisk usikkerhet, betyr at det kan være på tide å vurdere sikrere spareformer, slik at sol og sommerferie kan nytes uten finansielle bekymringer.

Banksparing er i øyeblikket et godt alternativ til aksjer og fond. Dette skyldes flere forhold. Rentenivået i Norge er høyt, og rentekurven peker videre oppover, noe som gjør at banksparing nå gir bedre avkastning enn på mange år. Dessuten hagler det med resultatvarsler og dårlige nyheter, noe som får børser og aksjekurser til å svinge tosifrede prosenter i løpet av noen dager. Å lene seg tilbake med en sparerente på inntil 7,4 prosent årlig, uten risiko eller bindingstid, er ikke dårlig i dagens situasjon.

Selv fondsforvalterne innrømmer at dagens rente gir brukbar avkastning sett i forhold til fraværet av risiko.

- Børsene svinger mye for tiden, og det er enighet blant analytikerne om at børsene kanskje skal videre ned. I en slik situasjon er en risikofri rente på over syv prosent attraktivt, mener Ole Jakob Wold som er daglig leder i ABIF fondsforvaltning.

- Vi får vel erkjenne at 7,4 prosent rente på en høyrentekonto er relativt høyt historisk sett, og det kan jo tenkes å bli enda noe høyere hvis vi får en renteheving. Så en relativt grei avkastning uten risiko, kan fortone seg bra. På den annen side, har aksjefond gitt bedre avkastning på lang sikt, det vil si minimum fem år, sier Caroline Borch-Nielsen som er markedsansvarlig i Delphi.

Fordelen med høyrentesparing i en slik situasjon er at man raskt kan kjøpe seg inn i aksjer eller fond, når man tror bunnen er nådd, men det gjelder i så fall å velge riktig, for fondene har hatt svært ujevn avkastning de siste årene.

UJEVNT FOR FONDENE

Ser man på statistikken for de tre siste årene under ett, har de færreste aksje- eller fondsinvesteringer gitt særlig bedre avkastning en banksparing i snitt.

Gjennomsnittlig avkastning var 3,6 prosent per år for alle de 54 norske fondene som investerte på Oslo Børs i siste treårsperioden. Gjennomsnittlig avkastning frem til 14. juni i år er på 1,4 prosent. I snitt har altså fondene gjort det dårligere enn risikofri banksparing i denne perioden.

Riktignok er det enorme forskjeller mellom fondene. Har man vært uheldig og satset på feil fond, har sparepengene krympet kraftig. Beste forvalter klarte en årlig avkastning på hele 20,5 prosent, mens en sparer som valgte feil forvalter endte med å tape 7,5 prosent av sparepengene årlig i perioden. Å velge riktig forvalter er derfor avgjørende, men vanskelig. Fordel derfor pengene mellom flere forvaltere og flere ulike typer fond. Som en sikkerhet for en viss minimumsavkastning, bør i tillegg en del av sparepengene alltid være plassert i rentebærende papirer, spesielt i urolige tider.

ALLTID RENTE

Rentebærende plasseringer er viktig for å sikre porteføljen mot uventede hendelser og sikre en viss minimumsavkastning når børsene gjør det dårlig. Utviklingen i aksje- og rentemarkedene er som regel omvendt korrelerte. Det vil si at aksjekursene faller når renten stiger, og omvendt vil børsene gjøre det bedre når renten faller. Derfor bør sparingen fordeles mellom fond eller aksjer og rentebærende papirer. I øyeblikket gir høyrentekonto omtrent like god avkastning som pengemarkeds- og obligasjonsfond. Og fordelen med høyrentekonto er at pengene er tilgjengelig på sekundet, slik at deler av pengene kan flyttes over i aksjer eller fond med noen tastetrykk.

LIKEVEL BØRS

Siden sparing på høyrentekonto er risikofri, får man lavere avkastning enn sparere som tar økt risiko i aksjemarkedet over tid. Historiske data viser at aksjemarkedet gir mellom tre og seks prosent høyere avkastning per år på sikt i forhold til risikofri sparing. Selv om banksparing i øyeblikket er gunstig, gjelder det å være klar til å satse mer i fond eller aksjer når utsiktene blir bedre. Det er likevel vanskelig å treffe bunnen i aksjemarkedet. Derfor bør man fordele sparepengene mellom ulike spareformer. Hvor mye som skal fordeles mellom ulike plasseringer, varierer over tid. Med dagens uro på børsene, kan det være lurt å satse mer på høyrente sparing.

MEST I BANK NÅ

Vi har spurt ekspertene om råd ved plassering av 100.000 kroner. Anbefalingene varierte avhengig av alder og hvor mye risiko man er villig til å ta. Og ikke minst avhengig av hvilken rådgiver man spør.

- Vi anbefaler for tiden å plassere 45 prosent av verdiene i en langsiktig portefølje i aksjer, sier Wold.

Hos Delphi er man mer villig til å ta risiko.

- Siden jeg er ung og rask med god tid, dropper jeg høyrentekontoen. Personlig ville jeg plassere 30 prosent i et internasjonalt fond, 40 prosent i norske fond og 30 prosent i et bredt bransjefond, sier Borch-Nielsen.

Også de store forvalterne satser mer på renter når usikkerheten råder.

«På bakgrunn av tiltakende makroøkonomisk usikkerhet i Europa og Japan, samt forventninger om ytterligere forverring i inntjeningspotensialet for 2. kvartal, har DnB Investor besluttet å ta sin overvekt i aksjer relativt til obligasjoner tilbake til nøytral», skriver DnB Investor i en rapport 15. juni.

Andre ser fremdeles muligheter i aksjemarkedet.

- Selv om 7,4 prosent i bank isolert sett er bra, så er det ikke så mye å skryte av etter inflasjon og skatt. Jeg mener det er viktig ikke å bli for skremt. Forutsatt at man kan unnvære pengene i tre år, finnes det mange gode strukturerte produkter som garanterer mot å tape selve sparebeløpet og som sikrer en viss minimumsavkastning, samtidig som man kan få god avkastning på pengene hvis børsene stiger, sier Tore Andersen som er partner i selskapet Investeringsrådgivning.

Konklusjonen er at det fremdeles ikke finnes noe fasitsvar på hvordan man bør investere, men at det lønner seg å følge med og endre spareporteføljen i takt med endringene i markedet.