Ola og Kari kan bli gjeldsslaver

Hver eneste nordmann skylder nå 219.000 kroner, til sammen svimlende 984 milliarder kroner. Hver måned låner vi cirka åtte milliarder nye kroner, ifølge tall fra Norges Bank. Hver tiende boligkjøper låner mer enn hundre prosent av kjøpesummen. Og stadig flere finansierer ferie og shopping på kreditt. Men det er likevel ingen fare for noen reprise av kollapsen på slutten av åttitallet, beroliger ekspertene. I snitt virker Ola og Karis privatøkonomi kjernesunn. Dessverre skjuler gjennomsnittene tall som viser at mye kan gå galt, for både de rikeste og fattigste.

TØFFERE

Folk med lave og midlere inntekter har mer gjeld enn de hadde på slutten av åttitallet. Samtidig sliter den rikeste delen av befolkningen med et helsvart aksjemarked. Denne kombinasjonen vil kunne få konsekvenser både for bolig- og arbeidsmarkedet på sikt. Prisene for dyre boliger er allerede under press. Økende arbeidsledighet i kombinasjon med høy gjeld vil raskt kunne dra ned markedet også for billigere boliger.

Psykologien blir en avgjørende faktor. Et fett lønnsoppgjør, som har økt kjøpekraften med fem prosent for store grupper, hjelper lite når nyhetsbildet er preget av folk som mister jobben og fondssparere som har tapt betydelige beløp på børsen. Hittil har de færreste tatt utviklingen inn over seg.

- Jeg føler at utviklingen i Norge er en del på etterskudd. Vi er tutet ørene fulle av at Norge er verdens rikeste land fra myndighetene. Det har i det hele tatt vært en veldig optimisme, og ingen har sett for seg at den internasjonale utviklingen skal få negative konsekvenser her hjemme. I stedet har man vært opptatt av å bekjempe en inflasjon, som ifølge tradisjonelle økonomiske modeller, skal komme om to år. Derfor er ikke nordmenn like skremt som andre, men det kan fort endre seg, sier finansmannen Svein Haga som fremdeles ser mye nedside både for børs, arbeids-, og boligmarked.

FJELL AV GJELD

De siste årene har vi spart stadig mindre. Spareraten ble nedjustert til 4,6 prosent i fjor, mot forventet 7,4, ifølge tall fra Finansnæringens Hovedorganisasjon. Samtidig har gjelden økt med 9 -11 prosent årlig de siste tre årene. Husholdningenes gjeld utgjør nå i snitt 140 prosent av disponibel inntekt. Det er fremdeles godt under toppen fra 1988, da husholdningenes gjeld utgjorde 170 prosent av disponibel inntekt. Men i motsetning til 80-tallet er det nå de med lavest inntekt som har størst gjeld. I snitt har lavinntektsgruppene 30 prosent mer i gjeld nå enn det de hadde på slutten av 80-tallet. Den gang var det den tidelen av befolkningen med høyest inntekt som hadde mest gjeld. De rikeste har redusert gjelden med ca. 40 prosent siden 1988, blant annet som følge av skattereformen som har gjort det mindre gunstig med gjeld.

Gjeldsveksten blant vanlige folk bekymrer nå Kredittilsynet.

- En del låntakere strekker strikken langt. Og det er klart vi er bekymret over den vedvarende veksten i gjelden. Etter hvert vil en del husholdninger og banker kunne få problemer, sier Bjørn Skogstad Aamo som er direktør i Kredittilsynet.

Mange økonomer mener kort sagt at vi har levd over evne, og at det nå nærmer seg pay back time.

- Utviklingen i Norge vil bli relativ parallell til utviklingen i USA og Storbritannia, men med en forsinkelse. Forbrukerne har økt opplåningen jevnt og trutt fordi man har hatt positive forventninger til egen inntekts- og formuesutvikling. Man har med andre ord tatt forbruket på forskudd, samtidig som man har håpet at verdien på bolig, hytte og eventuelle aksjer skulle fortsette å stige, sier Haga. I Norge har oljepenger og overoptimistiske politikere bidratt til ytterligere å hausse opp stemningen. Nå truer flere økonomiske uvær i horisonten. Hvor kraftig uværet blir, er ekspertene uenige om. Men presset i økonomien er avlyst av de fleste, bortsett fra Norges Bank.

MØRKE SKYER

Der Norges Bank ser inflasjon ser andre deflasjon som en større fare. Og når usikkerheten øker, begynner vi gjerne å spare igjen. Økt sparing og høy gjeld, betyr at det blir mindre penger til shopping.

- Jeg føler at man har tatt for mye på forskudd også i Norge. Fallet i aksjemarkedet rammer dem med høyest inntekt mens lavinntektsgruppene rammes av økende arbeidsledighet og høy gjeld. Dermed kan jeg ikke skjønne annet enn at det vil gi vesentlig svakere etterspørsel etter varer og tjenester, sier Haga som får støtte fra andre økonomer.

- Det mest bekymringsfulle er at gjeldsveksten har vært høyest blant folk med lavest inntekt. Dette kan føre til mindre konsum, men en slik nedgang kan kompenseres ved at Norges Bank kutter renten, sier Nils Terje Furunes som er sjeføkonom i Gjensidige NOR.

Så lenge Norges Bank fortsatt ser presstendenser og folks låneiver fortsetter, vil rentenivået holde seg høyt. De høye rentene i Norge bremser låne og investeringsiveren i næringslivet. Samtidig bidrar høye renter til en rekordsterk krone. I sum betyr dette økende arbeidsledighet. Kombinasjonen høy rente og flere arbeidsledige kan raskt sette boligmarkedet under press.

BOLIGPRISFALL?

Det meste av bankenes utlån til privatpersoner går til kjøp eller oppussing av bolig. I snitt har boligprisene steget med 171 prosent fra 1992 til august i år. Prisene ligger nå reelt 25 prosent over toppen i 1987, ifølge tall fra Norges Eiendomsmeglerforbund. Den lange oppgangen forklarer mye av låneveksten, men når gjeldsbyrden blir stor nok, vil boligprisene før eller siden flate ut eller falle.

- Det er også viktig å huske at eiendom er det som faller sist under en økonomisk nedtur. Vi opplever ofte at den dyreste leiligheten på Frogner selges akkurat i det alt ser mørkest ut, sier Haga.

Økningen i antallet boligkjøpere som låner mer enn hundre prosent av kjøpesummen, tyder også på at markedet er i ferd med å bli sårbart, selv om bankene foreløpig melder om lite mislighold.

- Det er de siste boliglånene med hundre prosent belåning som er mest risikable. Lyspunktet er at lånene er gitt med høy rente. Rentekutt vil dermed gjøre det lettere for folk å betjene også disse lånene, sier Furunes. Så lenge rentekuttet lar vente på seg, bør man ta høyde for at det meste kan skje.

- I USA frykter man nå et kraftig tilbakeslag i eiendomsmarkedet. Enkelte amerikanske analytikere snakker nå om et mulig fall på 25 prosent i det amerikanske eiendomsmarkedet på et par års sikt. Et slikt fall vil bety et kraftig kutt i forbruket, noe som vil få svært negative konsekvenser for økonomien både i USA og internasjonalt, sier Haga. Skulle noe tilsvarende skje i Norge, vil konsekvensene bli store. Nordmenn har nemlig det meste av sparepengene plassert i bolig og hytte. Uansett er boliglånet det siste man lar være å betale når tidene blir tøffere. Gjeldskriser begynner som regel med kortsiktig gjeld. Og utviklingen i kredittkortgjeld og inkassosaker er lite lystelig lesning.

ØKT INKASSO

Både tall fra Kredittilsynet og fra Norske Inkassobyråers Forening (NIF) viser at det blir stadig flere saker som går til inkasso. I forhold til samme periode i fjor viser tall fra Kredittilsynet at det kom inn nesten 14 prosent flere saker (1.807.674 nye saker). De samme tallene viser også at det bare var en svært lav økning i innkasserte midler (fra første halvår i fjor).

NIF har en mer løpende sammenligning. De ser på siste halvår i fjor, og årets første halvår. Disse tallene viser at byråene avsluttet 22 prosent flere saker i årets første halvdel, mens det har vært en 20 prosent nedgang i innkasserte midler. Noe som tyder på at det er blitt vanskeligere å innkassere forfalt gjeld, og at flere saker avsluttes uten mulighet for oppgjør.

- Vi opplever at det ikke er så mange penger inne hos folk. Lommeboken er ikke like feit som den var for ett år siden. Betalingsdyktigheten er blitt redusert. Det er ikke like gjeve tider, sier Thor A. Andersen i NIF. Men de økte problemene med å få inn kontanter fra mer eller mindre formuende skyldnere, skyldes nok ikke bare at det i det siste har vært vanskelige tider. Andersen mener også at vi nå ser en vridning av skyldnernes holdninger. Ikke alle bryr seg.

- Vi har nå to grupper av mennesker. De som forsøker å gjøre opp for seg, men som ikke har penger. Denne gruppen er mindre betalingsdyktig nå enn for ett år siden. Den andre gruppen er de som rett og slett ikke bryr seg om at de misligholder lånene. Vi mener å kunne påstå at betalingsmoralen har sunket. Dette er et nytt fenomen i Norge. Inkassobransjen har ingen knapper å trykke på for at disse skal betale. Når de står foran deg og sier at de gir fullstendig f.. i kravet, er det vanskelig å argumentere. Vi opplever at det blir flere av disse. Noe som er et problem ettersom de senere går inn til en forretning, en bank, eller ringer en finansinstitusjon for å skaffe seg en kreditt - som de vet at de aldri kommer til å betale, sier Andersen.

LETT Å FÅ LÅN

- Skal du ha en moraldiskusjon gående må du i alle fall ta med i betraktningen at kredittproduktene aldri har vært flere og lettere tilgjengelig enn nå. Og at de markedsføres ganske aggressivt. Lån uten sikkerhet og slikt. Det er det nye. Alle skal kunne få et kredittkort. Samtidig markedsføres signalvarer ved hjelp av kreditt eller avbetaling mye sterkere enn tidligere. For eksempel mobiltelefoner til ungdom. Dette er en av de gruppene som pr. i dag vokser raskest når det gjelder inkassokrav, men som tidligere ikke fikk tilgang verken på kreditt eller abonnementsordninger med høy grad av uforutsigbarhet og variasjon i regningsbeløpet, sier SIFO-forsker Christian Poppe.

Det er ingen tall som viser at det er disse lånene som er de første som misligholdes. Men Poppe mener at erfaringer fra USA viser at det øyeblikket slike som denne typen kredittprodukter ble tilgjengelig på markedet, så økte også betalingsproblemene. Vanligvis gir økt fleksibilitet i kreditt og tilbakebetaling utslag i økt mislighold.

Kanskje vi denne gangen ikke bør kopiere det fantastiske landet på den andre siden.