Økt leie kan gi prisfall

Å være ung og boligsøkende i storbyene, er en kostbar fornøyelse. Spesielt enslige merker at rentekostnadene spiser stadig mer av lønningsposen.

Størrelsen på boliglån i Oslo har økt 112 prosent de siste fem årene, viser tall fra OBOS. En enslig førstegangsetablerer i Oslo, må nå regne med å bruke halve lønnen til å betjene renter på boliglån, ifølge tall fra ECON. For landet som helhet er tilsvarende tall 41 prosent. Dette er mer enn en dobling de siste fem årene, men det er likevel et stykke igjen til tilstandene i 1987 og 1988. Den gangen gikk seksti prosent av lønnen med til å betjene renter på boliglån for en enslig. Legger man til felleskostnader, strøm, telefon, forsikring og avdrag, blir det likevel færre kroner igjen til å nyte kafélivet. Foreldregenerasjonen kan derimot nyte livet. For etablerte par har bokostnadene til sammenligning pendlet mellom 6 og 12 prosent av disponibel lønn de siste ti årene.

FIN STATISTIKK - RÅ VIRKELIGHET

De som rammes hardest av de akselererende prisene, fanges ikke opp av statistikken. For selv om boligprisene har gått rett til værs, holder både kredittvekst og antall misligholdte lån seg på normale nivåer.

- Så godt som alle lån til privatkunder ligger innenfor 60 prosent av takst. Utlånsveksten er normal. Og antallet misligholdte lån har i en årrekke ligget på et nesten ubetydelig nivå. 0,7 prosent av lånene misligholdes. Det er under halvparten av det som anses som normalt i bransjen, sier Steinar Ouren som er banksjef i Gjensidige NOR. Heller ikke de andre storbankene melder om noe unormalt i sine boliglånsporteføljer.

- Hele 95 prosent av våre lån ligger innenfor 60 prosent av takst, sier informasjonssjef Åge Pettersen i OBOS.

Den mest sannsynlige forklaringen på denne til dels uventede positive utviklingen, er at de som rammes hardest av prispresset aldri kommer seg inn på boligmarkedet. I stedet tvinges de ut på leiemarkedet, ofte flere sammen. Ferske tall fra SSB viser at andelen leieboere i Oslo har økt kraftig. I 1990 bodde hver fjerde Oslo-beboer i leid bolig. I dag leier hver tredje. Og i den yngste aldersgruppen under 24 år er hele tre av fire leietaker. For landet sett under ett har tallet på leieboere holdt seg uendret på omkring 20 prosent de siste ti årene.

Prognosesenterets undersøkelse Byggmonitor viser samme tendens.

- Andel som sier de vurderer å leie fremfor å kjøpe, har økt fra 7 til 16 prosent i løpet av de tre siste årene, sier senterets daglige leder Bjørn Erik Øye.

Denne tendensen kan føre til redusert prispress på sikt.

Det er også en økende tendens til at venner kjøper bolig sammen for å bygge opp egenkapital gjennom stigende boligpriser, men dette finnes det foreløpig ikke tall for.

FARESIGNALER

- Faresignalet i dagens marked ligger i at etterspørselen tørker opp nedenfra. Boligkjøpere som har en million kroner, drømmer kanskje om en lekker 4-roms leilighet i et fasjonabelt strøk. Når de møter virkeligheten må de kanskje lete blant ett- eller toromsleiligheter i andre strøk. Faren er da at de rett og slett synes de får for lite for pengene, slik at de dropper hele boligjakten. Skjer det, vil etterspørselspresset avta. Dette er i ferd med å skje. Halvparten av dem som har vært på boligjakt de siste tre månedene, leter fremdeles. At stadig flere vurderer å leie, særlig i aldersgruppen under 30 år, kan være et tegn på at etterspørselen kan tørke opp, selv om samlet boligetterspørsel for øyeblikket er mer enn stort nok til å presse prisene videre oppover, sier Øye.

Lav arbeidsledighet og kraftig lønnsvekst taler også for fortsatt prisstigning, selv om intet er gitt i boligmarkedet.