Nye signaler fra FED?
- I forrige uke la sentralbanksjef Ben Bernanke frem Federal Reserves nye kommunikasjonsstrategi. I dag kommer resultatet, i form av mer detaljerte prognoser enn før. Markedet er spent på hvilke signaler Fed vil sende, skriver analytiker Bjørn-Erik Orskaug i DnB NOR Markets.
- I dag publiseres Feds møtereferat fra oktober. Sammen med referatet får vi også nye makroøkonomiske prognoser fra sentralbanken. Dette er en del av Feds nye kommunikasjonsstrategi, som Ben Bernanke skisserte i en tale i forrige uke. Prognosene vil bli mer detaljert og komme ut oftere enn før. Tidligere fikk vi disse prognosene kun i juli og februar. Nå skal det i tillegg slippes prognoser i andre og fjerde kvartal. Samtidig vil tidshorisonten utvides fra to til tre år. Dette er viktigere enn det høres ut som. Over en horisont på tre år er det rimelig å anta at eventuelle sjokk som treffer økonomien har dødd ut og at økonomien har nådd en normaltilstand. Det vil si at prognosene vil inneholde sentralbankens syn på hva inflasjonen bør være og hvilke produksjons- og arbeidsledighetsnivå økonomien normalt sett bør operere med, skriver Orskaug.
- Et av målene til Fed med denne omleggingen er at finansmarkedene skal få en bedre forståelse av sentralbankens reaksjonsfunksjon og dermed kunne forutse hvordan Fed vil reagere på ny informasjon. I dagens situasjon fremstår det som spesielt relevant. Mens markedet priser inn en sannsynlighet på 76 prosent for at sentralbankrenten kuttes i desember, har Fed signalisert at dette ikke kommer på tale. Kanskje vil de nye prognosene gjøre det lettere for markedet å forstå Fed. Alternativt kan man komme til å bli skremt av at sentralbanken ikke ser hva markedet ser, påpeker analytikeren.
- Valutamarkedene var på ny preget av uro i går. Først og fremst var det en ny rapport fra Goldman Sachs som trakk ned. Blant annet argumenterte investeringsbanken for at Citigroup også neste år vil måtte ta tap på sine eksponeringer mot subprime-markedet for boliglån. I tillegg uttalte forsikringsselskapet Swiss Re at de må skrive ned verdiene på sine kredittforsikringer med $1mrd. Uroen ble reflektert på børsene, som falt kraftig i alle verdenshjørner, og den lavere appetitten på risiko førte til at den japanske yenen styrket seg jevnt over. Høyrentevalutaer, som de australske og new zealandske dollarene, svekket seg særlig mye. Samtidig handlet den amerikanske dollaren sideveis mot euroen, ifølge DnB NOR Markets.
- Den norske kronen ble dratt med i dragsuget og i løpet av det siste døgnet har den falt mellom 0,5 og 1 prosent mot de viktigste valutaene. Årsaken var også for kronen at utenlandske investorer trakk seg ut av antatt mer risikable markeder og inn i tryggere papirer. Det kortsiktige bildet for kronen er usikkert. Avtar ikke finansuroen, er det sannsynlig at kronen holder seg svak. På den andre siden, dersom appetitten på risiko skulle ta seg opp igjen er en kronestyrkelse det mest sannsynlige utfallet. Jokeren i bildet er oljeprisen. I det siste har den hatt liten innvirkning på kronen, men dersom prisen endrer seg vesentlig kan oljen igjen bli retningsgivende for valutaen, mener Orskaug.
- I dag får vi amerikanske tall for igangsatte boliger og byggetillatelser. Det er rimelig å anta at disse blir svake. Gårsdagens NAHB indeks, som måler stemningen blant boligentreprenørene, var uendret på et svakt nivå. Dette var for så vidt bedre enn forventet, men ellers i markedet var stemningen så trå at indeksen ikke ga noen positive markedsutslag. For å se virkelig positive tall må man rette blikket mot Norge i dag. Nasjonalregnskapstallene for tredje kvartal vil sannsynligvis vise fortsatt god vekst, både for landet som helhet og for fastlandsøkonomien. Imidlertid vil gode tall i seg selv ikke endre Norges Banks syn vesentlig, da sentralbanken allerede legger til grunn at innenlandsk vekst vil bli sterk, avslutter DnB NOR Markets.
