Nye børsselskaper falt mer enn indeksen

Verdien på nye aksjer falt i snitt dobbelt så mye som hovedindeksen i løpet av 2001. En tusenlapp fordelt likt i alle aksjetegningene på Oslo, hadde krympet til bare 700 kroner ved årsskiftet, tilsvarende en negativ avkastning på 30,2 prosent. Til sammenligning falt hovedindeksen med 16,1 prosent i fjor. Nye aksjer falt altså dobbelt så mye i verdi som børsen sett under ett.

Verst gikk det ut over Odim Hitec, som falt 77 prosent. De mange småsparerne som ble fristet til å kjøpe «gullkantede» aksjer i det norske oljeeventyret gjennom Statoils børsnotering, hadde også fått langt mer igjen ved å sette pengene på en høyrentekonto. For folkeaksjen, Statoil, falt nær 11 prosent i verdi etter at selskapet gikk på børs og frem til årsskiftet.

De nye selskapene gjorde det i det hele tatt langt dårligere enn de allerede børsnoterte selskapene.
NYTT OG DYRT
Den begredelige kursutviklingen for nye aksjer, kan skyldes at aksjene prises for høyt i utgangspunktet.

- En del selskaper prises nok i høyeste laget før børsnotering. Spesielt gjelder dette selskaper der gründere skal ha ut sin verdiskaping i forbindelse med noteringen, sier John Peter Tollefsen som er daglig leder i AksjeNorge.

Oslo Børs er langt på vei enig.

- Det kan være vanskelig å fastsette riktig kurs, spesielt for små selskaper med en markedsverdi på 200 - 300 millioner kroner. For de store selskapene, som Statoil og Telenor, er situasjonen en helt annen. Her brukes det store ressurser før børsintroduksjonen for å finne en mest mulig korrekt pris, noe som gjerne vises igjen i utviklingen etter børsnotering, sier Olsen.

Finanshuset Acta var blant de mindre selskapene som måtte justere ned kursen for å fulltegne sin emisjon i forkant av børsnoteringen.

- Vi hadde en kurs på 12 - 16 kroner i den såkalte bookbuilding prosessen. Men vi fikk ikke fulltegnet emisjonen, og satte derfor ned kursen til ti kroner, sier Jan Rune Steinsland som er finansdirektør i Acta. At kursen likevel falt etter børsnoteringen, forklarer han med dårlige konjunkturer og lav prising av selskaper i etableringsfasen.

Kombinasjonen av en råtten børs og urealistisk høy vurdering av nye selskaper, gjør at kursene faller som steiner på børsen.
PÅ BØRS OG RETT NED
Fjorårets fallende kurser, er likevel for ingenting å regne i forhold til aksjer som ble tatt opp til notering under den såkalte dot com boomen. Step-
Stone er et av de verste eksemplene. Siden aksjen ble introdusert med fanfarer, reklame og bred mediedekning ved introduksjonen våren 2000, har kursen stupt nær 98 prosent.

Har man først kjøpt aksjer som faller fritt, er det ikke alltid like lett å bli kvitt dem heller. Mange av småselskapene på Oslo Børs er svært lite likvide. Det er med andre ord vanskelig å få solgt aksjene til en fornuftig pris, hvis man velger å ta tapet. Fjorårets nykommere, PA Resources og Star Reefer, har enorm spread, det vil si at kjøperne er villige til å betale langt mindre enn det selgerne krever. Dermed blir det sjelden omsatt aksjer i slike selskaper, og dermed er mye av vitsen med å være på børs borte.

- En del aksjer uten omsetning og med høy spread, burde ikke vært på børs i det hele tatt. Og det bør stilles spørsmål ved tilretteleggernes ansvar. Forutsetningen for en børsnotering er at aksjen må ha allmenn interesse. I mange småselskaper omsettes det aksjer rett etter børsnoteringen. Deretter stopper handelen opp. Slike selskaper er det bare tull å ha på børs. Dessverre er det vanskelig å vite hvilke aksjer som vil fenge i forkant, sier Tollefsen.
IKKE LENGER GULL
Tradisjonelt sett har det vært rift om å delta i nyemisjoner, spesielt foran en børsintroduksjon. Men slik er det ikke lenger.

- Det har vært en oppfatning i markedet om at emisjoner er gull, men mange har nok revurdert dette nå, sier Olsen.

Utviklingen bekymrer Oslo Børs.

- Halvannet år med nedgang og spesielt dårlig utvikling innenfor enkelte bransjer kan nok forklare noe av dette. Men det er klart at spesielt private investorer nå er blitt mer skeptiske til aksjesparing, sier Tor Arne Olsen som er pressetalsmann ved Oslo Børs.

Moralen for småsparere er at det er slutt på tidene med løp og kjøp når nye selskaper skal på børs. Og uansett kan det lønne seg å se på hvordan selskapet eventuelt har gjort det i det unoterte markedet (OTC) før noteringen.

- En indikasjon på om selskapet har noe å gjøre på børs, kan man få

hvis det først har vært omsatt på OTC-listen, sier Tollefsen. Oversikten finnes på Internett: www.norex-otc.com.

I de fleste tilfeller kan det nå lønne seg å vente med å kjøpe aksjer i selskaper man finner interessante til man ser at børsnoteringen er vel i havn. Med mindre man vil brenne penger, da.

Utviklingen fo nye selskaper på Oslo Børs 2001