Ny lov - ny sparing

Verdipapirfondloven fra 1981 er gjennomgående endret og modernisert. Deler av loven er allerede trådt i kraft, og nye forskrifter er på vei. Regelverket vil sannsynligvis være på plass ved årsskiftet. Lovendringene får betydning for sparepengene våre både i form av nye produkter og muligheter for bedre avkastning.

FULL STEMMERETT

Dagens lov tillater aksjefond å eie inntil ti prosent av et aksjeselskap, men fondet kan kun stemme for fem prosent av aksjene. Dette blir nå endret, slik at fondene kan stemme fullt ut for inntil ti prosent av aksjene på selskapenes generalforsamling. Dette gir fondene mer makt over driften av selskapene, noe som kan brukes til å øke avkastningen for fondssparerne.

- Det vil kunne være situasjoner hvor forvalteren, for å kunne ivareta andelseierens interesser, må være aktiv på generalforsamlinger. Et eksempel kan være at ledelsen i et selskap ønsker å bevilge svært gunstige opsjoner til ledelse eller styret. Dette kan være mindre gunstig for aksjonærene. Lovforslaget gjør det lettere for et fond å stoppe en slik avtale ved å stemme mot på generalforsamlingen eller kontakte ledelsen direkte, forklarer Eirik Bunæs som er avdelingsdirektør i Kredittilsynet.

Fondene vil også i større grad kunne komme til å avgjøre utfallet ved oppkjøp og fusjoner.

FÆRRE FOND

Den gamle loven forbød fondene å ta ulik provisjon fra ulike kunder i samme fond. Dette ble omgått ved at det ble etablert flere tilnærmet like fond, med ulike priser og tegningsbeløp. Den nye loven tillater lavere provisjon for en kunde som kjøper andeler for hundre tusen kroner enn for en som kjøper for tusen kroner. Dette gjør at flere tilnærmet like fond kan slås sammen. Dermed vil fondene kunne få stordriftsfordeler og lavere kostnader, noe som på sikt kan bety lavere provisjoner og høyere nettoavkastning for andelseierne.

IKKE EKSTRA BETALING

Ordningen med ulike provisjonssatser avhengig av fondets avkastning, vil det sannsynligvis bli slutt på.

- Kredittilsynet er skeptiske til at fondsforvalterne tar seg ekstra betalt når fondene gjør det ekstra bra, selv om dette ikke er forbudt. Dette skyldes blant annet at vi frykter at slike belønninger vil kunne påvirke investeringsvalgene. Kredittilsynet har derfor anmodet forvalterne om å avvikle slike ordninger for nye småsparere, sier Bunæs.

NYE PRODUKTER

Lovendringen åpner også for nye produkter. Kredittilsynet arbeider nå med nye forskrifter for dette.

- De nye forskriftene vil ikke åpne for etablering av hedgefond og andre høyrisikofond. Vi jobber likevel med å oppdatere forskriftene for derivat-investeringer. Dette vil gi norske fond anledning til å investere i derivater innenfor strenge rammer. Fondene retter seg i stor grad mot vanlige sparere med begrensede kunnskaper, og vi ønsker derfor strenge restriksjoner. Folk som vil inn i hedgefond, må fremdeles kjøpe dette i utlandet, sier Bunæs.

Valutaopsjoner vurderes også tillatt. Det vil si at fond, som investerer i utenlandske verdipapirer, vil kunne redusere valutarisikoen.

Utlån av verdipapirer til andre investorer for eksempel i forbindelse med short-salg, vil sannsynligvis også bli tillatt.

I sum betyr disse endringene at vi vil få flere nye spareprodukter å velge blant.

Kredittilsynet tror norske sparere nå er modne for nye og mer kompliserte produkter med tilhørende risiko.

- Vi må være villige til å diskutere reglene underveis. Det å ta risiko og kanskje tape penger, må være tillatt. Det vi er opptatt av er at fondene ikke skal seile under falskt flagg. Kundene må få klar beskjed om hvilken risiko de tar, avslutter Bunæs.