Ny boble i anmarsj!

USA er drivkraften, som vanlig. Deflasjon er det store spøkelset for sentralbanksjef Alan Greenspan. Han gjør alt for å berge nasjonen sin fra deflasjon. Slik tolker Myrseth signalene fra den amerikanske sentralbanken.

Myrseth er enig i politikken. Han viser til hvordan det gikk med Japan, som på begynnelsen av 90-tallet valgte en defensiv pengepolitikk av frykt for at det kunne oppstå en ny boble om de stimulerte for mye. De lyktes i å avverge nye bobler, men prisen ble katastrofalt høy i form av en destruktiv deflasjon som fremdeles holder økonomien nede.

- Deflasjon er ødeleggende hvis den setter seg fast. I USA betyr den katastrofe og en økonomi uten kontroll, sier Myrseth.

Han poengterer at deflasjon omfordeler velstand fra personer og bedrifter med gjeld til de som har formue fordi deflasjonen gjør både gjeld og formuer større. Mange bedrifter og privatpersoner med mye gjeld vil ikke tåle at den øker, og de vil gå konkurs. Resultatet blir økt arbeidsledighet, fallende priser på blant annet eiendom og aksjer som følge av tvangssalg og ustabilitet i bankvesenet som følge av høye utlånstap - en ukontrollerbar negativ spiral er i gang. Myrseth poengterer at gjeldsgraden er høy i USA, og det gjør amerikansk økonomi ekstra sårbar overfor deflasjon. Greenspan søker derfor nå å øke inflasjonen slik at det deflatoriske stupet kommer på trygg avstand.

En ubehagelig sideeffekt av å overstimulere gjennom pengepolitikken for på den måten å redusere deflasjonsfaren er imidlertid at det kan oppstå en ny boble. Myrseth antar imidlertid at Greenspan vil svelge denne kamelen ettersom deflasjon er et mye verre onde. En ny boble kan til og med hjelpe sentralbanken på kort sikt ettersom resultatet vil bli økt forbruk og vekst med tilhørende inflasjonspress. På lengre sikt vil imidlertid en ny boble bidra til ustabilitet, men det er for tidlig å bekymre seg over det nå.

FULL GASS

Det er vanlig at myndighetene slakker gassen når man ser de første tegn til oppgang i økonomien. Men det skjer ikke i USA denne gangen, ifølge Myrseth. Til tross for at realrenten allerede er negativ og økonomien viser tegn til bedring, senkes renten. I tillegg pøses penger inn i økonomien ved at staten øker sin gjeld for å forbruke mer. Myrseth regner med at myndighetene vil se oppgang over en lang periode før de slipper gasspedalen. Det betyr lav rente til langt inn i 2004. Han poengterer at bedriftenes resultatutvikling og renten vanligvis beveger seg i motfase. Renten skal normalt stige når bedriftsresultatene øker, men nå reduseres den til tross for at næringslivet går bedre. Begge deler trekker i retning av oppgang på børsen. Det amerikanske aksjemarkedet kan gå fra dyrt til en boblelignende tilstand.

EU-landene fører en annen politikk. Der overskygger frykten for inflasjon deflasjonsspøkelset, men dette betyr mindre for børsutviklingen i verden og i Norge. Myrseth minner om at to tredjedeler av verdens aksjeomsetningen skjer i USA. Det er her trenden i aksjemarkedene settes.

OBLIGASJONSBOBLEN

Bankrenten nærmer seg null. Bankinnskudd og pengemarkedsplassering er ikke lenger et reelt investeringsalternativ. Dermed har investorene søkt til obligasjonsmarkedet. Analysesjefen i Orion mener at pengeflommen fra den amerikanske sentralbanken allerede er i ferd med å få landets obligasjonsmarked til å flyte over. Renten for 10-års amerikanske statsobligasjoner nådde nesten tre blank i juni. En så lav rente er vanskelig å forsvare utfra objektive kriterier, og konturene av en boble har dermed allerede begynt å tre frem i obligasjonsmarkedet.

EIENDOMSBOBLEN

Kapital på søken etter avkastning trenger imidlertid ikke bare ende opp i obligasjoner. De andre to alternativene er eiendomsmarkedet og aksjemarkedet. Kapitalen har allerede flytt til eiendomsmarkedet i større grad enn tilbudssiden kan svelge. Prisene presses kraftig i været. Boligprisene i USA har steget med 60 prosent siden 1995. De siste tre årene har årlig prisvekst vært på syv prosent.

- Hvis ikke veksten flater ut i år, kommer dette markedet inn i en boblelignende tilstand, sier Myrseth.

Han tilføyer at han tror prisveksten vil fortsette siden realrenten er negativ i USA. I Storbritannia har til sammenligning boligprisene doblet seg siden 1999. Det siste året har oppgangen vært på 20 prosent. Forskjellen på USA og Storbritannia er at arbeidsledigheten er høyere i USA, men den er nå i ferd med å rulle over og ned. Og det trekker også i retning av høyere priser.

Så er spørsmålet om pengene også vil flyte inn i aksjemarkedet og forårsake en likviditetsdrevet oppgang også der eller om amerikanerne fremdeles er skuddredde etter de siste års børsfall. Men de fleste som brant seg på markedet, husker også de gylne tider på slutten av 90-tallet. Myrseth mener at kurstigningen på verdens børser bærer preg av å være likviditetsdrevet. Og jo mer og lenger aksjekursene stiger, jo mer optimistiske blir folk.

- Alle bevegelser i aksjemarkedet er selvforsterkende av natur. Aktørene beveger seg i flokk. Oppgang avler oppgang. Grådigheten i kombinasjon med en overekspansiv pengepolitikk kan gjøre at markedet frikopler seg fra virkeligheten og en boble er da født, sier analysesjefen i Orion.

De amerikanske børsene har steget lenge. Ingen bobler er blåst opp ennå, men Myrseth tror USA-børsen er på vei inn i et boblelignende marked, selv om boblen neppe blir av samme kaliber som i 1999-2000.

NORGE

- Norge vil følge USA, sier Myrseth. Oppstår en boble der, vil den raskt spre seg til resten av verden.

Myrseth mener at Norges Bank har lagt seg på omtrent samme linje som den amerikanske sentralbanken ved å betrakte deflasjon som den største trusselen.

- Banken synes villig til å gi en overdose med stimulanser. Det er positivt og riktig, men det gir oss samme dillemma som i USA, sier analysesjefen.

Han tror aksjeboblen kommer i løpet av de neste 6 - 12 måneder. I denne perioden vil aksjekursene stige. Investorene bør følge med på renteretningen. Hvis renten heves, lever aksjemarkedet på lånt tid. Renten vil neppe heves før inflasjonen tar seg opp og deflasjonsfaren slipper taket. Derfor bør man også holde et øye med prisstigningen.

Myrseth poengterer at veien frem til en boble er uforutsigbar. Aksjekursene vil kjøre berg og dalbane. Det er en av de høye stigningen som kan føre markedet rett inn i en boble. Problemet er at man sjelden ser at det var en boble før den har sprukket.

- Tiden vi går inn i er risikofull for børsinvestorer, men gevinstmulighetene de kommende 6-12 månedene er så store at vi ikke kan ignorere dem, sier Myrseth.

Han vet ikke hvilke sektorer av aksjemarkedet boblene vil komme i, men bioteknologi, energiselskaper og voksende, asiatiske og østeuropeiske økonomier har de egenskaper som skal til. Her er det forventninger om vekst i lang tid.

Det finnes alltid krefter som kan sprekke en boble som er i ferd med å blåses opp. Stiger oljeprisen til langt over 30, vil trolig verdensøkonomien svekkes så mye at boblen ikke kommer. Det samme gjelder skumle sykdomsepidemier, mener Myrseth.

Boblens historie

• 70-tallet: Råvarer og gull.
  
• 80-tallet: Japanske aksjer
  
• 90-tallet: IT, Internett, telecom.
  
• 00-tallet: Bioteknologi? Nye markeder i Asia og Øst-Europa? Eller?