Nå får vi betalingsproblemer

I løpet av de to siste årene er de samlede tapene i forretningsbankene (sparebankene er ikke med i statistikken) mer enn fordoblet. Ved utgangen av 2. kvartal 2000 hadde forretningsbankene registrert tap på 253 millioner kroner. På samme tidspunkt i år var tapstallene kommet opp i 580 millioner kroner. I forhold til i fjor er det en økning på 50 prosent. Men det som burde bekymre bankene mest er at de reelle tapstallene tradisjonelt ikke kommer til syne før i siste kvartal, når årsoppgjørets time nærmer seg. I fjor ble de akkumulerte tapene i forretningsbankene mer enn femdoblet fra 2. til 4. kvartal. De samlede tapene var i underkant av to milliarder kroner i 2001. (Se egen graf.)

Informasjonssjef Stein Haakonsen i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) synes ikke tallene er dramatiske.

- Vi mener - på linje med Kredittilsynet - at situasjonen er under kontroll. I likhet med forrige gjeldskrise på 1980-tallet er det få med boliglån alene som får problemer. Det er først og fremst de med mange forbrukslån flere steder som havner i problemer. I tillegg har det vokst frem en gruppe forbrukere, i stor grad unge mennesker, som ikke har lært eller erfart hva det vil si å betjene gjeld. Mange av dem lever på forskudd med kredittkort og forbrukslån, sier Haakonsen.

Avd. direktør Sven-Henning Kjelsrud i Kredittilsynet mener det er langt igjen før man når tapstallene fra bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet.

- Etter første halvår lå tapene på 0,3 prosent av samlet utlån. Til sammenligning var tallet 4,7 prosent i 1991. Vi ligger med andre ord fortsatt på et moderat nivå. Det er imidlertid enkeltbanker som har store tapstall. Vi er vel ikke veldig bekymret over tapstallene, men det er klart at vi ikke ser bort fra at tallene kan øke dersom ledigheten skulle stige fremover, sier Kjelsrud.

UNGE, DRISTIGE MENN

Det er særlig unge, single menn som pådrar seg gjeldsproblemer. Det har Gjensidige NOR fått erfare. Mens banken i hele fjor bare hadde et tap på 16 millioner kroner i personmarkedet, er tapene pr. 3. kvartal allerede kommet opp i 110 millioner kroner. Det er nesten en syvdobling i forhold til fjorårstallene. Og ennå er det tre måneder igjen av dette året.

Men informasjonsdirektør Eivind Grønstad i Gjensidige NOR mener toppen er nådd. Han henviser til at 99 av de 110 millionene som er tapt i personmarkedet hittil i år stammer fra kredittkorttap.

- Vi har strammet betydelig inn på kredittvurderingen av kortkundene og mener å ha passert toppen av tap på dette området, sier Grønstad.

Gjensidige NOR har totalt 4,6 milliarder kroner i utlån i dette markedet. Det er særlig kort under produktnavnet Cresco som har vært utsatt for tap. Denne typen kort gir kortsiktige forbrukslån til relativt høy rente. De utstedes ofte i forretningen samtidig som kjøpet foretas. Det sier seg dermed selv at kredittvurderingen blir så som så.

Etter det Økonomisk Rapport erfarer er det særlig unge, single menn som utgjør den mest risikoutsatte gruppen. Denne gruppen har en evne til å leve litt på forskudd, og når regningene kommer er man enten betalingsudyktig eller betalingsuvillig, eller kanskje en kombinasjon av begge deler.

40 MILLIARDER

Adm. direktør Tor Andersen i Norske Inkassobyråers Forening bekrefter at denne gruppen utgjør et problem. Fordringsmassen blant inkassoselskapene vil i løpet av dette halvåret passere 40 milliarder kroner.

- Gjennom hele siste halvdel av 1990-tallet, da folk hadde bra med penger, økte fordringsmassen i inkassoselskapene jevnt og trutt, men likevel forsiktig. De siste to årene har imidlertid takten i økningen blitt raskere, sier Andersen, som er bekymret for utviklingen.

Han er ikke imponert over kredittvurderingen som har vært utført.

- Det har vært en merkbar reduksjon i betlingsdyktigheten blant folk samtidig som kredittinstitusjonene har vært like villig som før til å gi kreditt. Dette får vi se resultatene av utover neste år. Men nå er vi inne i en periode hvor kredittvurderingsverktøyet er blitt bedre, sier Andersen

Namsmannen i Oslo har hatt en formidabel økning i antall utkastelser fra utleieleiligheter og borettslagsleiligheter, samt såkalte tilbakeleveringer der selger krever varen levert tilbake. Det siste gjelder i all hovedsak biler.

- Det er en klar tendens til dårligere styring av økonomien mener leder Helge Bang ved namsmannen i Oslo. Han mener mange gir litt blaffen i betalingsforpliktelser.

- Trenden er klar. Økningen i mislighold er stor. Og dette gjelder ikke bare grupper med lavere inntekter. Økningen er like stor, om ikke større, i Oslo vest som i Oslo øst, sier Bang, som advarer sterkt mot å la sakene gå så langt som til tvangsinndrivelse. Beløpene kan bli mangedoblet på veien.

FLERE KASTES UT

Antallet utkastelser - det som i namsmannens statistikk går under betegnelsen «fravikelser» - har hittil i år økt med 13 prosent i forhold til i fjor. Det dreier seg om utkastelsesbegjæringer fra utleieleiligheter og borettslagsleiligheter. I namsmannens prognoser regner de med at antallet utkastelser i Oslo vil passere 5.800. Så høyt har man aldri vært i løpet av ett år.

Aller størst økning i mislighold er det imidlertid på bil - det som i namsmannens statistikk kalles «tilbakeleveringer». Her har økningen hittil i år vært over 35 prosent. Og Oslo vest ligger over snittet. Kanskje er det mange av de trendye terrengbilene som nå finner veien tilbake til bilforretningene.

Soussjef Tom Berg som har ansvaret for å håndtere mislighold av billån og billeasing i Elcon Finans, bekrefter at det er et økende antall mislighold med derpå økning i inkassosaker.

- Det er ingen dramatikk i tallene. Vi ligger på mellom 1 og 2 prosent mislighold av total låneportefølje. Noe mindre på leasing enn på lån. Det er klart vi er litt bekymret for økningen, og derfor har vi innskjerpet inkassorutinene. Men den dagen det smeller vil det bli langt verre enn det er nå.

- Tror du vi nærmer oss den dagen?

- Nå har jeg vært med noen år i denne bransjen. Jeg var med på slutten av 1980-tallet da det ble riktig ille. Så galt kommer det ikke til å gå denne gangen, sier Berg.