Mot opptur for helsefondene

Helsefondene har i snitt falt rundt 30 prosent siden nyttår, men snudde flott da rekylen kom. Sektoren er vanligvis karakterisert med at det er en underliggende vekst hele veien, og det bremser ofte de store fallene. Det blir stadig flere mennesker, og stadig flere av disse blir eldre, som igjen bruker mer penger på medisiner. Og vi trenger stadig flere livsstilmedisiner, ettersom vi bare blir feitere. Dette tjener legemiddelindustrien på. Men hvordan ser det ut innenfor forskningen - innenfor bioteksektoren?

- Sektoren har vært veldig sterk den siste tiden. Den oppgangen vi har sett den siste tiden er nok en naturlig reaksjon på at biotek, farmasi og helse er en sektor som har falt utrolig mye hittil i år. Vanligvis holder sektoren seg relativt greit når resten at teknologibransjen faller sammen. Det har med den underliggende veksten som ligger i bunnen. Med at vi i den vestlige verden bruker stadig mer medisiner. Den veksten kommer man ikke utenom, og da sier det seg selv at på ett eller annet tidspunkt må dette prises inn i markedet. Det har skjedd den siste tiden, sier forvalteren for Tyren BioPharma, Lars Henrik Barstad.

Selv om fallet har vært kraftig, er ikke nedgangstider bare trist og leit. I likhet med teknologisektoren har det ført til en avskalling av selskaper der den kritiske kompetansen/produktet ikke var til stede. Men det er ikke bare det generelle fallet i markedet som har holdt biotekselskapene nede.

- Husk at dette har vært en boble på samme måte som teknologiboblen. Folk var nok alt for optimistisk til den nye forskningsteknologien. Man så kjempeoppganger, og det gikk ekstremt fort. Hadde du ikke kjøpt biotek innen et halvt år mistet du oppgangen. Etter det har det vært svært dårlig, sier Trond Horneland i DnB Asset Management (som er en fusjon av DnB kapitalforvaltning, DnB Investor og Skandia Asset Management). Han presiserer at bioteknologi kun utgjør en liten del av helseuniverset (ca 6% av den globale indeksen), og at det ikke var samme boble i helsesektoren generelt. Horneland har fulgt bransjen i fire år, og skal nå ta over forvaltningen av helsefondet til Postbanken.

- Ikke bare markedet har gjort at det har falt denne gangen. Det har også vært en del fundamentale problemer i sektoren. Det har vært vanskeligere å få godkjent nye produkter, hele systemet er blitt mer restriktivt. Og samtidig har det kommet mange Profit-warninger fra selskapene. Det har vært uvant i en sektor som vanligvis har levert gode tall, og stabil inntjening. Men nå er det mange produkter som har mistet patentbeskyttelsen, og analytikerne har hatt vanskelig for å se konsekvensene av dette. Når patentbeskyttelsen forsvinner faller gjerne prisene på produktet med 60-70 prosent. Eksempelvis da Prozac mistet patentbeskyttelsen, falt omsetningen med 90 prosent på to måneder. Det er klart dramatisk for inntjeningen, sier Horneland.

Men han er positiv til sektoren.

- Den er billig i forhold til sin egen historie. Samtidig har industrien noen problemer, slik som patentproblemene, og at det er kommet for få produkter ut. På lengre sikt har jeg tro på at den nye forskningsteknologien vil gi frukter. Nå er heldigvis mange av bedriftene også godt funded. De hentet inn penger da markedet var høyt. Det gjør at aktiviteten er høy, og for øyeblikket er det mange interessante produkter i pipelinen. Det er godkjennelsen av nye produkter som driver sektoren. Og man trenger produkter ut i markedet, men det tar tid, sier Horneland, som er forsiktig med å si når man vil se at det igjen vil stige.

Det er selskapene som forsker innenfor blant annet kreftforskningen som er blant de mest interessante for investorene. Der er behandlingen i dag for dårlig, og det er dermed der det er størst oppside.