Makroanalysen: Vil medisinen virke?
Det går tregt i amerikansk økonomi for tiden. Derfor går det også dårlig i aksjemarkedene - både i USA, her hjemme og stort sett overalt ellers. Det alle spør seg om nå, enten det er nervøse norske aksjesparere, amerikanske sentralbankfolk, eller ansatte i Asias elektronikkindustri som frykter for arbeidsplassene, er hvor godt den foreskrevne medisinen vil virke.
Forhistorien er etter hvert velkjent. Amerikansk økonomi vokste veldig sterkt utover 90-tallet, og det var stor fremtidsoptimisme - spesielt i høyteknologisektoren. Internett var den nye vekstbransjen, og, ikke uvanlig når en ny bransje oppstår: Vanskelig å prise i aksjemarkedet. Det gikk så radig unna at rentene etter hvert ble satt opp for å legge en demper på veksten. Stigende energipriser virket også bremsende. Produksjonen ble kuttet for å bekjempe stigende lagre. Det ble etter hvert åpenbart for mange at de hadde overinvestert i høyteknologi. Inntjeningen i næringslivet kom under press og etter hvert begynte også arbeidsledigheten å stige.
Amerikanerne har på sin side ikke sittet på hendene. Den handlekraftige 74-årige amerikanske sentralbanksjefen Alan Greenspan har vært ganske resolutt og satt rentene ned fra 6,5 prosent ved nyttår til 3,5 prosent nå. Det er kraftige saker: En tommelfingerregel noen analytikere bruker er at en rentereduksjon på ett prosentpoeng normalt øker veksten i det amerikanske nasjonalproduktet (BNP) med 1,7 prosent etter to år. I tillegg kommer skattekutt som beløper seg til 1350 milliarder dollar over 10 år. Det er ikke småtterier det heller. Lavere energipriser vil også hjelpe etter hvert. Så hva er status?
I det siste har det vært servert blandet kost fra den fargerike amerikanske paletten av økonomisk statistikk som analytikere verden over finkjemmer daglig etter nye spor. Industrisektoren har ennå ikke klart å vise til særlige lyspunkter. Produksjonen har falt siden september i fjor, ordreinngangen har også falt kraftig og selv om man etter hvert har fått banket ned lagrene har salget falt enda mer. Forholdet mellom lager og salg, som er et nøkkeltall mange eksperter er opptatt av, har derved ennå et stykke å gå. De gode nyhetene er at husholdningene fortsatt ikke er skremt vekk fra shoppingsentrene og spesielt boligmarkedet ser ut til å holde koken - kanskje hjulpet av lavere renter? Og selv om det ser skralt ut i industrien så faller i det minste ikke de viktigste indikatorene for ordre, lager og produksjon lenger, men de har altså ennå ikke begynt å stige. Federal Reserve og de fleste andre er fortsatt urolig for nedsiden for amerikansk økonomi.
Nyhetene varierer mye fra uke til uke men enkelte observatører har også mer fundamentale bange anelser: Under oppgangstiden bygget det seg opp mye gjeld hos i næringslivet og hos husholdningene, og da er det ikke helt uproblematisk å kutte rentene for å lokke folk til å øke forbruket. Og vil bankene faktisk tore å låne ut? Andre har pekt på at dersom det er mye uutnyttet kapasitet i næringslivet så investeres det ikke i nytt nesten uansett hva renten måtte være. Andre igjen er urolig fordi det labile aksjemarkedet skaper et vanskelig klima. Ekspertene diskuterer også hvor mye av skattekuttene som vil bli spart for å rette opp noe av gjeldssituasjonen og hvor mye som egentlig vil gå til økt forbruk. Det vil de nærmeste månedene vise.
Det er også blitt stilt spørsmål ved hele produktivitetshistorien som solgte så bra for ett års tid siden: Ettersom amerikanerne selv heller ville bruke enn spare, har utenlandske investorer måttet trå til med kjøp av amerikanske verdipapirer for å finansiere kalaset. Det har hjulpet aksjemarkedet og det har også gitt støtte til dollarkursen. Dette har man vært villig til blant annet fordi man hadde tiltro til den «nye økonomien»; En varig forbedret produksjonsevne takket være ny teknologi. Fartsgrensen for amerikansk økonomi var ansett som høyere enn andre steder fordi man hadde en bedre motor. Flere akademikere og forskere har innvendt at det ikke har vært helt enkelt å finne pålitelige spor etter den nye økonomien i de offisielle statistikkene bortsett fra i de bransjene som faktisk produserte teknologien. Nå har en revidering av tidligere nasjonalregnskapsstatistikk ført til at tidligere vekst er blitt revidert en del ned. Når ikke veksten var så sterk som man tidligere trodde så var heller ikke produktiviteten like hyggelig, og det får også følger for fartsgrensen for økonomien. Om det også fører til at noen investorer begynner å ane uråd gjenstår å se, men spesielt godt nytt er det jo ikke.
For dem som følger med i aksjemarkedet og kanskje lurer på når man skal gå inn med penger vil det være utviklingen i USA som setter tonen fremover. Det blir ikke lettere av at aksjemarkedet gjerne reagerer i god tid før det blir åpenbart for alle at oppturen er underveis -og som nevnt er det fortsatt betydelig nedsiderisiko. Så her gjelder det å følge godt med på nyhetene.
