Makroanalysen: Rentebunnen i sikte

Sentralbanksjef Svein Gjedrem og hans kolleger i hovedstyret i Norges Bank leverte en tidlig julegave til landets mange låntakere i fjor. Allerede til advent kom det rentekuttet alle hadde ventet på så lenge. Faktisk overgikk banken forventningene til de fleste: Ekspertene trodde at banken bare skulle lunke på med 0,25 prosent poeng, mens sentralbanken slo til med en hard pakke på 0,5 prosent -riktig nok etter noe betenkningstid. Derved stilnet den mer enn gryende kritikken om at banken ville komme for sent med for lite. Norges Bank holdt også fast ved at det mest sannsynlige scenariet for fremtiden var at rentene mest sannsynlig blir satt videre ned.

Dette er ikke veldig lenge siden, men bildet har likevel endret seg på flere viktige områder siden dette. Faktisk har omtrent hver eneste økonomiske nyhet fra norsk økonomi siden da vært god -det vil si dårlig for dem som håper på at særlig lavere renter skal redde husholdningsbudsjettet i 2002.

I høst og vinter, etter den 11. september, ble vi tatt av den rene flodbølge av dårlige nyheter fra internasjonal og norsk økonomi. Sentralbankene ilte til med rentekutt -mange for å være føre var. Men også denne gang ser et ut til at verden skal stå til påske, og den siste tiden har ikke bare finansmarkedene begynt å prise inn en forestående opptur i USA og verdensøkonomien: Det har også vært en tendens til mindre nedslående økonomisk statistikk enn før.

Her hjemme var det en periode tidlig i vinter mye dårlig nytt fra det norske arbeidsmarkedet og stemningen var laber. Forståelig nok var det stor medieinteresse for det som skjedde: Det er tross alt mer enn 10 år siden de dårlige nyhetene fra det norske arbeidsmarkedet ikke gikk ut på at det var for stramt. Men med en arbeidsstyrke på 2,3 millioner må det bli 23000 ledige før det slår 1 prosentpoeng på statistikken og arbeidsledigheten har ikke steget mer enn 10000 fra lavpunktet fra i fjor vår/sommer. I desember gikk arbeidsledigheten, slik Arbeidsdirektoratet måler den, ned. Fint, flott, men ikke akkurat nyheter som får Gjedrem til å trykke på panikk-knappen. (Vi mener ikke at det er gode nyheter at arbeidsledigheten har steget. De gode nyhetene er at arbeidsmarkedet ikke er blitt riktig så ille som mange fryktet og til dels ventet for noen måneder siden.)

Vi har også sett at detaljhandelen har frisknet merkbart til de siste månedene. Riktig nok blir det lett oppslag om «kjøpefest» dersom en varehussjef forteller en journalist om salgsvekst. Men utviklingen i detaljhandelsstatistikken de siste par månedene bekrefter en piggere handleaktivitet om enn ikke noe bent frem bonanza. Men tall som roper på ekstra rentestimulans er det avgjort ikke. Det gjør heller ikke utviklingen i kredittveksten, et tema Norges Bank stadig vender tilbake til med rynker i pannen. Det var tegn til litt lavere låneiver i høst, spesielt blant bedriftene, men de siste tallene viser den sterkeste kredittveksten på 12 måneder og den nest høyeste i historien for en enkeltmåned. Dette er heller ikke noe tegn på at norsk økonomi er i ferd med å strupes. Den andre siden av den medaljen er boligmarkedet som, tross rykter om det motsatte, fortsatt er i god form. Vi kan også ta med at det internasjonale bildet har bedret seg, selv om det fortsatt er skjær i sjøen som gjør at oppsvinget for amerikansk økonomi kan la vente på seg; Det vet vi ikke utfallet av ennå. Men nå spekulerer rentemarkedene på timingen av den amerikanske sentralbanken Federal Reserves første renteheving. Det internasjonale bildet er ikke direkte strålende, men worst case har ikke slått til. Bin Laden er på frifot men vi har ikke fått en ond sirkel med krig og terror. Bank i bordet. Verdensøkonomien har ikke ramlet ned i et svart hull. Den økonomiske krisen i Argentina med devaluering og mislighold av en voksen statsgjeld ser ikke ut til å spre seg til andre land. Bank i bordet igjen.

Betyr dette at rentene i Norge ikke vil komme videre ned? Det kan det bety. Men Norges Bank har på den annen side hele tiden vært nøktern med hensyn til hvor galt det ville gå med økonomien, og når banken først åpnet ballet med å sette ned rentene med 0,5 prosentpoeng, og antyde at mer var på vei, virker det sannsynlig at det kommer litt mer utover vinteren eller våren. Men slik det ser ut nå er det tvilsomt om det blir særlig mye. Og det burde vi være glade for når vi vet hvilke alternative forløp for økonomien - spesielt med tanke på arbeidsmarkedet - som eventuelt skulle ha gitt oss lavere renter i denne omgang. Neste møte i Norges Banks hovedstyre hvor fastsettelse av renten er på agendaen er den 23. januar.