Makroanalysen: Rentebunn på 6,50?

Så er det klart: Etter at sentralbankrenten ble satt ned fra 7,0 prosent til 6,5 prosent før jul, er det altså stopp nå. Det smakte, men det var akk så lite. Norges Bank har ikke endret rentene ved de siste to anledningene, de har møte hver sjette uke, og mener nå det er like stor sjanse for at rentene kan bli satt opp som ned fremover. Frem til nå har banken ment at det var størst sjanse for at rentene ville bli satt ned, så det var fortsatt håp. Det har vært temmelig klart lenge at norske renter kom til å forbli langt høyere enn i utlandet en god stund fremover. Norges Bank peker ofte på at arbeidsmarkedet er stramt, og at innfasingen av oljepenger i økonomien gjør dette til et kronisk trekk. Det er derfor fare for at lønnsveksten blir for sterk slik at prisene i neste omgang skyter fart. Det er heller ikke like stor risiko som før for at det internasjonale økonomiske tilbakeslaget skal bli verre enn det vi har sett til nå. I inflasjonsrapporten, som ble offentliggjort sammen med rentebeslutningen ved månedsskiftet, handlet sentralbanksjefens lederartikkel stort sett bare om arbeidsmarked og lønnspress, så det bør være tydelig nå hvor skoen trykker.

I pengemarkedet har rentene steget etter at det ble kjent at banken ikke hadde snarlige planer om kutt. Årsaken er at det før møtet den 27. februar var tilstrekkelig mange store banker som ventet at rentene skulle bli satt ned slik at markedet cashet inn mye av forventningene på forskudd, slik finansmarkedene jo har en tendens til å gjøre. Når det ikke ble noe av kuttet så steg rentene igjen og det betyr at banken din allerede har fått litt dyrere penger på sin innlånsside. Siden nyttår har pengemarkedsrentene (tre måneders renten) steget med mer enn 0,3 prosent.

For de som håper på lavere renter her i landet er det altså ikke mye trøst å få nå. I pengemarkedet viser de såkalte terminrentene, altså renten man må betale for fremtidige lån, hva markedsaktørene tror skal skje fremover. Ut fra disse terminrentene kan vi lese at omtrent ingen tror rentene skal under 6 prosent de nærmeste årene. Ikke engang de nærmeste ti årene. Norges Bank har heller ikke gjort noe for å moderere det inntrykket. Og beskjeden er nå altså at rentene like godt kan gå opp.

La oss bare si at når vi ser et stykke fremover, tror vi fortsatt at det er mer sannsynlig med lavere enn med høyere renter, men hvor mye kan rentene eventuelt stige dersom det skulle bli aktuelt å sette dem opp? Neppe mye. Det er grenser for hvor høye renter Norge kan ha sammenlignet med andre land i det lange løp. Rentene er allerede temmelig høye og det begrenser oppsiden. Det er sjelden å se realrenter, altså renter justert for inflasjon, særlig over fem prosent bortsett fra i helt spesielle situasjoner som for eksempel ved valutauro - men den problemstillingen er blitt mindre aktuell nå. Med vårt nye inflasjonsmål på 2,5 prosent vil en rente særlig over 7-8 prosent virke ekstraordinært høyt - forutsatt at inflasjonsmålet ikke sprekker, da. Blir rentene for høye sammenlignet med utlandet vil sannsynligvis kredittsystemet begynne å lekke mer; bankene rapporterer jo nå om økende appetitt på valutalån og det vil sikkert bli enda mer populært i fremtiden etter hvert som produktutviklingen i bankene også går sin gang i et høyrenteland.

Det er heller ikke særlig sannsynlig at banken skal kjøre renten veldig høyt i kort tid for å ta dampen ut av økonomien, de vil heller holde renten moderat høyt over lengre tid. Det er det som ser ut til å være strategien nå. I tillegg gjør den høye rentedifferansen mot utlandet at norske kroner blir mer attraktive å plassere penger i. Men blir renteforskjellen veldig høy så øker også risikoen for at kronen stikker av gårde for alvor. Dette er med på å dempe prisene på importerte varer, i tillegg til at eksportindustrien får større problemer enn de allerede har - noe som igjen demper presset på det innenlandske arbeidsmarkedet. Dette er en effekt som kanskje til en viss grad er tilsiktet, man holder tross alt høye renter for at det skal ha en effekt, men det er neppe noen som ønsker å helle barnet ut med badevannet. Hvor den magiske grensen går for renteforskjellen vet ingen, her må veien åpenbart bli til mens man går.

Eksportbedriftene har ikke grunn til å juble over en sterkere krone, men mange andre ville antakelig ikke ha noe imot det: Om vi skal lete etter et scenario som kan få rentene ned her i landet i noenlunde overskuelig tid, forutsatt at ikke oppsvinget i USA viser seg å være bygget på sand, måtte det være at kronen stakk av gårde i god, gammel 90-talls stil. Så hvor blir det av traderne?