Makroanalysen: Motvind i arbeidsmarkedet?

Kan det være noe på gang i arbeidsmarkedet? Den siste tiden har det vært mange meldinger i mediene som har vært lite hyggelige lesning. Det rapporteres om selskaper som reduserer bruk av eksterne tjenester. Noen foretak permitterer folk mens andre går direkte til det drastiske skritt å si opp ansatte. Det har lenge vært en svak utvikling i industrisysselsettingen; det er nå en ting, men i det siste har det også begynt å butte merkbart mot for andre bransjer. Den siste tidens avislesing tyder på at en god del dot-commere har måttet finne seg noe annet å gjøre. Også en del konsulenter og finansfolk har fått beskjed om at de kan sove lenge mandag morgen. Telenor skal for eksempel spare inn en milliard gjennom ansettelsesstopp og mindre bruk av eksterne konsulenter. Det går fortsatt en del konsulenter på en milliard. I det siste har også reiselivet fått en ekstra nedtur i kjølvannet av terrorhandlingene i USA, med oppsigelser av både SAS-piloter og ansatte i reisebyråer. Og ringvirkningene rekker langt: Fosen Mek Verksted fikk nylig utsatt byggingen av et cruiseskip til 2,6 milliarder kroner fordi salget av leiligheter har stoppet opp.

I dårlige tider er det nok noen som også benytter påskuddet til å gjøre en større utlufting som kanskje har vært nødvendig en stund men vanskelig å komme i gang med tidligere. Det er ikke nødvendigvis så store tall det er snakk om og merk: Dette er bare anekdoter. Med en arbeidsstyrke på 2,4 millioner skal det tross alt 24000 personer til for å øke ledigheten med ett prosentpoeng.

Men vi sitter likevel igjen med et inntrykk av at noe kan være i gang med å endre seg i arbeidsmarkedet: Det virker ikke lengere like åpenbart at arbeidsledigheten bare kan gå ned og at det eneste ordet som kan brukes for å beskrive det norske arbeidsmarkedet er kronisk stramt. Usikkerheten har økt, såpass er klart.

Hva sier så den offisielle statistikken? Den sier tja. Den norske arbeidsmarkedsstatistikken er ikke alltid lett å bli klok på fra måned til måned fordi det er så store variasjoner i tallene. Statistisk sentralbyrå spør hver måned 24000 mennesker (det tilsvarer 1 % av den norske arbeidsstyrken) hva slags tilknytning de hadde til arbeidsmarked den foregående uken. Dette materialet danner grunnlag for Arbeidskraftundersøkelsen. Her er status at jo da, sysselsettingen er kommet noe ned fra toppen tidligere i år. Det er snakk om rundt åtte tusen personer færre sysselsatte det siste halvåret men tallene varierer såpass mye at det fortsatt er for tidlig å si om det er noen ny tendens på gang. Antall arbeidsledige i denne statistikken svinger så mye at vi ikke vil legger vekt på korttidsutviklingen i det hele tatt. Særlig svakhet er det uansett ikke lett å spore i disse undersøkelsene.

Men så har vi Aetat, som jo er den instansen som administrerer dagpengene til de ledige og derved kan tenkes å gi et mer fullstendig bilde enn Statistisk sentralbyrås tall gir. Og her har det vært straks mer oppsiktsvekkende nytt. Det var først en svakere tendens etter at Asia-krisen kjølte ned industrien, før det begynte å stramme seg til igjen ved inngangen til dette året. Men nå, i september, steg arbeidsledigheten ganske brått og temmelig uventet med over fire tusen personer. La gå at denne statistikken varierer en del fra en måned til den neste, men bare fire ganger siden 1990 har vi sett større økning på en enkelt måned.

De siste ti årene har arbeidsledigheten falt med fra 9-20.000 personer i september. Det hører til årstiden med blant annet studiestart. Men denne gang falt ledigheten med bare 5.700 og altså langt mindre enn årstiden skulle tilsi. Det betyr at arbeidsledigheten steg på sesongkorrigert basis. Aetat peker i sin informasjon på at en nedgang i arbeidsmarkedstiltakene delvis er en årsak, men det synes vi det er vanskelig å finne støtte for når materialet sesongkorrigeres og det tilbys ingen alternative forklaringer (f.eks. endrede statistikkrutiner) som kan forklare økningen i ledighet som annet enn vaskeekte.

Vi har i en periode også kunnet se en synkende tendens i antall nye stillinger som blir meldt til arbeidskontorene. Det gjelder både privat og offentlig sektor, og dette kan tyde på at appetitten på arbeidskraft kan være for nedadgående.

Det er som sagt tidlig å konkludere med noe ennå. Anekdotene er flere og ikke spesielt oppmuntrende -men de er fortsatt bare anekdoter. Statistikken er sprikende, men kan tyde på at det etter hvert går noe tråere i arbeidsmarkedet. Noe av det mest spennende for norsk økonomi nå blir å se om oktobertallene fra Aetat bekrefter de dårlige nyhetene fra september.