Makroanalysen: Kjedereaksjoner
Som de fleste vet, spesielt de som leste denne spalten forrige gang, går det trått i amerikansk økonomi for tiden. Et betimelig spørsmål er da hva som vil skje her hjemme -spesielt om oppbremsingen skulle bli kraftig? Det er selvsagt mye vi ikke vet om hvor store utslagene blir, men vi kjenner i hvert fall noen av de mekanismene som kan slå inn.
Vi vet altså ennå ikke hvor kraftig oppbremsingen blir eller hvor lenge den vil vare. Men det vi allerede kan se er at man også på denne siden av Atlanterhavet begynner å ane uråd. Foreløpig snakker vi om en moderat nedgang i fremtidsoptimismen i Europa. Effekten på norsk økonomi vil blant annet avhenge av hvor mye andre land blir påvirket av det som skjer i USA.
Vi kan starte med å slå fast at regionene i verden har en tendens til å følge hverandre. Det er mange påvirkningskanaler. Den første man kommer til å tenke på er direkte handel mellom landene. Norge eksporterer for rundt 17 milliarder kroner årlig til USA (tradisjonell eksport). Det utgjør vel 8 prosent av eksporten av tradisjonelle varer. Men også andre land eksporterer mye til USA. Mange asiatiske teknologiselskaper er nok lite glad for det som skjer nå. Landene i Europa handler riktig nok mye med hverandre (på samme måte som man kan si at amerikanske bedrifter først og fremst forsyner hjemmemarkedet) men USA er selvsagt et viktig marked også for Euroland. Det betyr at alle våre handelspartnere blir berørt gjennom den direkte handelen mellom landene; de kommer til å handle mindre ikke bare med USA men også med hverandre. Og oss.
En annen viktig og beslektet kanal er råvareprisene. Prisen på norske eksportprodukter har en tendens til å fluktuere med de internasjonale konjunkturene. Kostnadene, derimot, påvirkes ikke på samme måte så det går rett på bunnlinjen. Svakere etterspørsel på verdensmarkedet vil kunne føre til at prisen på norske eksportvarer kan komme under press. Vi ser nå en svakere tendens for noen viktige varer på verdensmarkedet, inkludert metaller, en del kjemiske varer samt tremasse.
Oljeprisen er i en særstilling. Under nedgangstider vil en fallende oljepris vanligvis være en kjærkommen stimulans, men OPEC forsøker nå å begrense produksjonen for å holde prisen oppe, noe som ikke akkurat hjelper på de internasjonale konjunkturene. Det berømmelige bufferfondet skal i prinsippet skjerme oss fra variasjoner i oljeprisen men det er klart at oljeinvesteringene er sårbare for hva som skjer med oljeprisen. Psykologien i Storgata, Akersgata og på Løvebakken påvirkes nok også slik at det vil være større sug etter oljepenger når prisen er høy.
Valutakurser er også en viktig kanal. USA har lenge hatt et kraftig underskudd på driftsbalansen. Dette har vært finansiert ved at utlendingene har vært villig til å finansiere dette gjennom kjøp av amerikanske verdipapirer. Lysten på å kjøpe seg inn i den amerikanske vekstmaskinen, også gjennom direkte investeringer i amerikanske foretak, har støttet både dollaren og aksjekursene. Skulle vekstoptimismen få seg en knekk, og da sikter vi ikke bare til faktisk vekst men også vekstevnen, kan det være dårlig nytt for dollaren. I så fall vil andre valutaslag (først og fremst euro og yen) kjøres opp og hemme veksten i de angjeldende regionene. Mekanismen gjelder også for oss i Norge.
Men ikke nok med at dollaren kan falle -et slikt scenario betyr også at aksjemarkedene i så fall også vil bli rammet. Og dette er en ganske pålitelig mekanisme: Faller Wall Street så faller Oslo Børs og vårt eget marked er et av dem som har hatt en tendens til å bli hardest rammet av slikt. En annen effekt av et eventuelt verdifall på aksjemarkedene vil være effekten på den innenlandske sparingen i USA: Forsvinner pensjonsformuen ved at aksjeverdiene krakelerer, ja da kan det tenkes at man holder tilbake mer av lønningsposen for å møte dårligere tider. Det betyr i så fall en ekstra omdreining for nedgangen internasjonalt gjennom de allerede beskrevne mekanismene.
I Norge har vi spesielt siden Asiakrisen i 1997/1998 sett en viss tendens til todeling både i produksjon og arbeidsmarked: Industrien merket nedgangstidene mens andre deler av økonomien var uberørt. Det betyr at direkteeffekten av oppbremsingen i USA vil kunne forsterke denne todelingen. Dette vil nok gi ringvirkninger til andre sektorer både gjennom arbeidsmarked og gjennom for eksempel investeringslysten i industrien men med en mer moderat oppbremsing i USA trenger effekten slett ikke å bli stor.
Ettersom politiske tiltak vil rettes mest mot skjermet sektor vil dette forsterke todelingen: Ressurser vil bli overført fra industrien til tjenesteyting. Norges Bank holder for tiden ganske stramme rentetøyler. Høye renter gir potensial for kraftig stimulans gjennom rentekutt dersom det trengs. Det vet vi ikke ennå. Norge har også mange penger på bok. Og det er valgår.
