Makroanalysen: Keep em happy!
I økonomien gjelder som andre steder det gamle ordet om at det ikke bare er snakk om hvordan man har det, men også hvordan man tar det. Noe av det viktigste å følge med på nå er hvordan de økonomiske aktørene selv opplever situasjonen. Og ikke minst: hva de akter å gjøre. Kjøpe den sofaen? Låne penger til it-aksjer? Her er psykologi ikke lett å skille fra økonomi- og om de økonomiske prognosene er vanskelige er de psykologiske ikke enklere.
Det er således flere gode grunner til at interessen rundt de såkalte consumer confidence indikatorene har tatt seg opp i det siste. Det er veldig viktige økonomiske størrelser som disse undersøkelsene skal måle: Husholdningene og deres forbruk er til syvende og sist krumtappen ikke bare i amerikansk økonomi men i sin alminnelighet. Vi snakker for eksempel om godt over halvparten at fastlands-Norges etterspørsel.
Timingen er også viktig: Noe økonomisk informasjon rekker å bli blitt gammel før den blir offentliggjort og i en usikker situasjon som den vi nå står foran går informasjon raskt ut på dato.
Confidence-undersøkelsene er også populære rett og slett fordi de kan være raskt ute og enkelte (i USA selvsagt) offentliggjør foreløpige tall til og med før den aktuelle måneden er over. Faktisk finnes det en ukentlig amerikansk undersøkelse. Et annet kjempefortrinn er at disse rundspørringene ikke bare dreier seg om hva som allerede har skjedd, slik som for eksempel statistikken for detaljhandel, den forsøker også å røyke ut hva husholdningene har tenkt å gjøre i fremtiden.
Og som vi har vært inne på før i denne spalten: Amerikanske husholdningers skrale finanser kombinert med raskt stigende arbeidsledighet gjør at de sitter med nøkkelen for hele verdensøkonomien. Uttrykket «we have nothing to fear but fear itself» har mye for seg også i denne situasjonen men dessverre er det ikke helt sant.
Så til noen interessante fakta: Det unisone svaret i de amerikanske undersøkelsene er at terroraksjonene gjorde et stort uttak av feel-good kontoen. Fallet i consumer confidence i september var det største på 10 år. Oktober ga også et kraftig fall. Men undersøkelsene har vært litt sprikende: Det har også vært enkelte tegn til at situasjonen har stabilisert seg i løpet av oktober. Men det er ennå tidlig.
De som har fulgt med på amerikansk TV den siste tiden har antakelig sett alle forsøkene på å pumpe opp stemningen og holde aktiviteten gående. Flaggene flyr. Det er rentekutt, skattelettelser, billån til nullrente for å nevne noe. Talk-show verten David Letterman har til og med invitert hvithårede krigshelter og politikere til å holde pep-talks ispedd Bin Laden-vitser. Og kanskje det hjelper? De få undersøkelsene av husholdningenes forbruk som er tilgjengelig etter at støvet har lagt seg noe, i hovedsak fra noen store varehuskjeder, viser at forbruket foreløpig ikke har punktert fullstendig.
Også i Europa er stemningen blant husholdningene for nedadgående og har vært det en stund. I de store landene, som Frankrike og Tyskland har ikke nedgangen i september vært større enn i de foregående månedene, men på den annen side har ikke Europa hatt den samme positive tendensen med stabilisering som USA så i sommer. Men stemningsbarometrene for industrien, har vist en noe pussig oppførsel i Europa nå i høst. Det generelle globale inntrykket er at ordreinngangen svikter, man oppnår dårligere priser og aktørene har generelt blitt mer nedtrykt. Koblingen til husholdningene er at industriens appetitt på arbeidskraft har avtatt brått. Men stemningen i industrien i Europa falt i løpet av selveste september mer enn den gjorde i USA! På begge sider av dammen har stemningen vært dalende siden inngangen til fjoråret, men i september falt det viktigste konjunkturbarometeret for USA (det såkalte NAPM barometeret) bare moderat mens det toneangivende europeiske motstykket (det tyske Ifo-barometeret) leverte det største fallet i historien.
NAPM fikk imidlertid en kraftig kilevink i oktober. Men til tross for at nedgangstidene har sin opprinnelse i USA og ble forsterket der, ser det altså så langt ikke ut til at amerikanerne tar det så mye tyngre enn man gjør i Europa.
Her hjemme viste Statistisk sentralbyrås kvartalsvise konjunkturbarometer at aktørene stort sett ser noenlunde optimistisk på neste kvartal. Problemet er at norsk industri lenge har vært langt mer optimistisk enn den faktiske utviklingen i ettertid har gitt grunnlag for. På husholdningssiden har Økonomisk Rapport i mange år utarbeidet en kvartalsvis consumer confidence-variant. Neste undersøkelse, som publiseres kommende nummer, kan bli interessant. Spesielt sett på bakgrunn av tendensen til at det norske arbeidsmarkedet så smått begynner å surne litt. At bilkjøp og detaljhandel går trått vet vi allerede. Men boligmarkedet holdt koken i hvert fall ut 3. kvartal. Men: Det aller viktigste er likevel at amerikanerne holder humøret oppe: Alternativt kan det bli lite å le av andre steder også.
