Makroanalysen: Hva nå, lille verden?

Dagen før terrorister fløy inn i World Trade Centers tvillingtårn, direkte overført på TV til et sjokkert globalt publikum, slapp amerikanske University of Michigan en noe urovekkende undersøkelse. Den såkalte «Consumer sentiment» -undersøkelsen viste et bratt fall ved inngangen til september. Det var en kraftig forverring av husholdningenes tiltro til fremtiden i undersøkelsen som ble tatt opp i perioden frem til og med den 10. september. Denne forverringen fant altså sted før angrepet mot New York og Washington. Tre dager før fikk vi vite at arbeidsledigheten stiger mye raskere enn ventet, noe som antakelig var med på å trykke stemningen ned, og samme dag fikk vi også beskjed at industriproduksjonen hadde falt mye mer enn ventet. For øvrig den 11. måneden på rad med fall. Amerikansk økonomi hadde altså problemer nok fra før, med en industri i resesjon og husholdninger som uroet seg stadig mer over problemer på arbeidsmarkedet. Selv om peptalk fra myndighetene og oppfordringer om business as usual skulle hjelpe, så vil det altså uansett være store problemer å ta tak i for amerikansk økonomi, som i andre kvartal omtrent ikke klarte å tyne ut vekst i det hele tatt.De direkte økonomiske effektene av tragedien 11. september blir neppe veldig store men vil kunne gi noe svakere vekst på kort sikt. Det blir de usikre andre-runde-effektene som blir viktigst og her har utslagene til gjengjeld potensial til å bli store. Et usikkerhetsmoment som den amerikanske sentralbanksjefen Alan Greenspan har pekt på, er økt aversjon mot risiko hos kredittgiverne. Det er dårlig nytt for foretak som sliter med inntjeningen nå. Mange er også bekymret for en brå endring til det verre i husholdningenes kjøpelyst. Etter den lange oppturen for amerikansk økonomi på 90-tallet er husholdningenes sparing nå på et lavmål. Skulle husholdningene plutselig ønske å rette opp sparingen kan det bety en kraftig etterspørselssvikt. I USA tar husholdningene unna 68 prosent av BNP, mot for eksempel like under 50 % hos oss. Den akutte krisen i mange flyselskaper er eksempel på en annen type utslag som også andre bransjer uroer seg for. Ennå vet vi ikke hvordan folk vil reagere på litt lengere sikt. Dette bladet kommer på gaten omtrent samtidig med de første rapportene som indikerer hvordan husholdningene oppfatter situasjonen etter angrepet, så slå opp på avisenes finanssider og følg med.

I tillegg til den labile situasjonen for husholdningene har vi usikkerheten om hvordan situasjonen vil forløpe internasjonalt. Uro betyr sand i maskineriet for transport og handel og kan legge en kraftig demper på aktiviteten mellom landene. Vi har også sett at aksjemarkedene har falt kraftig på den økte uroen og det kan få realøkonomiske sideeffekter gjennom flere kanaler.

Historien viser imidlertid at ikke alle kriser og katastrofer gjør like store utslag når litt tid har gått. Stemningen fikk ekstra fart ned da Irak invaderte Kuwait i 1990, men steg etter at den allierte invasjonen begynte i januar 1991. Og ikke minst: Det er heller ikke alltid utslag i Confidence-målingene er en god prognose for den faktiske aktiviteten.

Sentralbanken, Federal Reserve, har valgt å kutte rentene ytterligere for å bidra til en stabilisering av situasjonen og det kan komme mer. Mange andre sentralbanker har fulgt opp og den amerikanske finansministeren har i det minste tenkt høyt om skatteletter til bedriftene. Hjelpepakker til flyselskapene har vært diskutert i flere land. Vår egen Norges Bank holder imidlertid rentene fast og overrasket mange ved ikke å vise særlig tegn til økt uro over situasjonen. Får banken rett betyr det at vi i Norge ikke blir veldig påvirket. Banken kan ta feil og da kommer rentene ned også her.

Pessimistene trekker frem scenarier som kanskje har flere aktører på banen, nye terrorangrep i USA eller andre vestlige mål, som bremser verdenshandelen og setter en støkk i aktørene i økonomien. Kanskje blir resultatet husholdninger som skalker lukene og bedrifter som sparker ut folk og ikke tør investere i en kortere eller lengere periode.

På den annen side: Kan det tenkes at de amerikanske lederne klarer å vekke nybyggerånden til live igjen så å si, i en nasjonal dugnad for å få hjulene i sving? Og vil de være flinke nok i konsensusarbeidet på den internasjonale arena til å unngå at konfliktnivået blir for høyt?

Slik det ser ut nå vil et best case være at politikernes oppfordringer og tiltak hjelper, at husholdningene bretter opp armene slik at når støvet har lagt seg litt så er ikke situasjonen veldig forverret i forhold til hva den var før angrepene. Om historikken er noe å gå etter tilsier den at katastrofer sjelden får så store negative økonomiske effekter som det umiddelbare inntrykk tyder på. Vi får håpe det er tilfelle også denne gangen.