Makroanalysen: Er gratis penger noe å trakte etter?

Hvem drømmer ikke om et boliglån til to prosent? Vel, dream on. Norges Bank satte ikke ned rentene i januar slik mange hadde håpet og norske renter er fortsatt de høyeste i den vestlige verden, med små utsikter til særlig bedring. Det har fått mange rentetrette nordmenn til å se seg om etter andre utveier og mange har kastet blikket på det mest fristende landet å låne penger i, nemlig Japan. Landet har vært i økonomisk krise i ti år og sist vi sjekket var korte pengemarkedsrenter i Japan 0,1 prosent. Tilsvarende rente i Norge var 6,2 prosent, så det sier seg selv at mange leker med tanken om å bedre sin privatøkonomi med valutalån.

De dårlige nyhetene er det som vanlig økonomene som kommer med. Standard lærebokteori sier at det er en sammenheng mellom forskjeller i rentenivå mellom land og forventet endring i valutakursen. Når rentenivået er forskjellig mellom Norge og Japan, så betyr det at valutakursen skal endre seg slik at vinningen går opp i spinningen. Vel har du fått lavere rente, men hovedstolen på lånet er blitt tilsvarende dyrere. No free lunch.

Dette er den tradisjonelle teorien, men mange setter etter hvert spørsmålstegn ved dette. Stemmer teorien med de observerte fakta? I mange tilfeller gjør den faktisk ikke det - i det minste har det en tendens til å ta veldig lang tid å få korrigert en «feil» valutakurs. I det hele tatt har økonomenes forsøk på å forklare valutakurser ut fra teori gitt skuffende resultater -men altså ikke like skuffende for alle. Så kanskje er det penger å spare likevel, men vi kommer ikke rundt risikoen.

Vi snakker ikke om risikoen for renteendringer selv om neste renteendring i Japan vanskelig kan bli ned. Vi snakker fortsatt om valutarisikoen. Den siste tiden har yen svekket seg mot kroner, noe som har gjort lån i yen ekstra hyggelig, og for alt vi vet vil valutakursen fortsette å falle. Japanske myndigheter ser i det minste ut til å ønske drahjelp fra en svak valutakurs selv om konkurrentlandene ikke er like begeistret for idéen. Men vi skal ikke her spå om valutakursen, den kan gå begge veier. Spørsmålet er om en synes en får nok betalt for risikoen. Så la oss anta for et øyeblikk at du synes rentedifferansen mellom Norge og Japan virker som en rimelig kompensasjon for risiko. Men valutalån er ikke gratis: Det sitter minst en bank mellom deg og pengemarkedet i Tokyo og lønnsomheten din vil avhenge av hvor mye banken tar. Kanskje tar de ikke større margin enn de tar på norske lån, men sannsynligvis gjør de det. Jo mer de tar, desto mer spises det av din kompensasjon for risiko. I tillegg er bankens krav til sikkerhet gjerne større og det er en ekstra kostnad for deg.

Det er også et spørsmålet er hvor stor risikoevne du har. Det er ikke noen lur strategi å kalkulere med at japanske yen nødvendigvis vil fortsette å svekke seg mot norske kroner. Det er bedre å tenke over hva som eventuelt vil skje dersom du våkner opp en vakker dag og hovedstolen er x eller y prosent dyrere.

Noen tall: Siden 1990 har 100 japanske yen kostet alt fra 4,10 til 8,50 norske kroner og den har steget gjennom mesteparten av perioden. Den som lånte avdragsfritt i yen i 1990 og innfridde i 2000, ville sett at lånet ble mer enn doblet. Rentene kommer i tillegg. Svingningene per måned har vært alt fra -7 prosent til +16 prosent. En mulig måte å vurdere dette på er at de siste 20 år har fem prosent av endringene på en enkelt måned vært større enn 6,5 prosent. Om dette også gjelder i fremtiden løper i så fall den som har en million i potten en 5 prosent risiko for å tape 65 tusen kroner eller mer i løpet av en måned.

Andre vil være mer bekvem med å regne på en en prosent sannsynlighet. Og siden du inngår mange veddemål om valutakursen er det like greit å ta høyde for at ting som virker usannsynlig faktisk kan inntreffe over tid. Er bare tidshorisonten lang nok vil det inntreffe. Hvor kraftig kan det i verste fall smelle og har du pengene til å tåle tapet? Som de fleste skjønner finnes det ikke noe svar med to streker under. Noen har mer appetitt på risiko enn andre. Noen synes regnestykkene over virker fristende, andre synes det er avskrekkende. For dette er det ingen allmenne regler; Det er snakk om kalkulert risiko som en skal ha betalt for. Men da må man kalkulere først: En ukalkulert risiko er ikke bra.