Makroanalysen: Endelig et lyspunkt fra Europa
Akkurat nå er det de internasjonale konjunkturene som setter agendaen også for norske renter, aksjekurser og i enkelte tilfeller også arbeidsplasser. Og den som følger med, for eksempel i denne spalten, vet at det ikke mangler dårlig nytt fra Europa for tiden. Nyheter om sviktende ordreinngang, fallende produksjon og etter hvert også stigende arbeidsledighet renner inn ukentlig. Men de siste dagene har det imidlertid vært noen gledelige små lysglimt. Etter 15 strake måneder med nedgang ga begynnelsen av september den første, riktig nok lille, oppgangen i et viktig stemningsbarometer for industrien. Kan det være bedring under oppseiling?
Det startet egentlig for en måned siden med et sentralt konjunkturbarometer for tysk industri; den såkalt Ifo-undersøkelsen (Institut für Wirtschaftforschung) som har en lang historikk som en av de mest pålitelige ledende indikatorene for industrien i Europa og derfor får mye oppmerksomhet. Etter lang tid med nedgang, tross massive skattelettelser og moderate rentekutt, var det en liten økning i juli. Bedriftene rapporterte også om en liten bedring i den kritiske ordresituasjonen og dette er nettopp hva man skulle vente seg i en vaskeekte positiv rapport: Økningen i ordrene kommer gjerne før produksjonen. Og så ble altså september innledet med at det viktigste stemningsbarometeret for Euroland viste en overraskende bedring: Den såkalte PMI -undersøkelsen (Purchasing Managers Index) for seks store land i Europa viste den første bedringen siden i april i fjor. Derved ble den antydningen som kom i den tyske rapporten bekreftet i denne bredere undersøkelsen. Og som i den tyske rapporten steg også ordrekomponenten i PMI. Dette betyr ikke nødvendigvis at vi står overfor stigende ordreinngang, men det kan signalisere at nedgangen i ordreinngangen bremser. Det er et viktig signal.
For å møte noe av overkapasiteten og presset på lønnsomheten som har oppstått som følge av ordretørken, har mange europeiske foretak sparket ut folk i løpet av de siste månedene. Men augustundersøkelsen viste et mer beskjedent forbruk av grått papir enn i tidligere måneder: Sysselsettings-indeksen steg for første gang siden august i fjor og er nå bare like under det nivået som signaliserer at sysselsettingen faktisk er stabil. Utviklingen i arbeidsmarkedet er ikke minst viktig for hvordan folk flest vil reagere på de dårlige tidene når det kommer til innkjøpsbeslutninger.
Det var imidlertid en viktig delindeks som fortsatte å falle: Industriens varelager går ned. Men det er også gode nyheter. At industriens lagre faller betyr at de i dårlige tider i større grad selger ut lagrene i stedet for å produsere nye hyllevarmere. I en periode gir dette lavere produksjon og røde tall i statistikken, men det betyr også at beslutningstakerne gjør noe med problemene og etter hvert kan komme i gang med produksjonen når lagrene er kommet tilstrekkelig langt ned. Det motsatte tilfelle, at lagrene stiger, er et ytterst dårlig tegn og signaliserer at det kan ta lang tid før man er kvitt lagrene og kan komme i gang med å øke produksjonen. Den indeksen som viser lagernivåene er nå den laveste den har vært noen gang i undersøkelsens fireårige historie.
Produsentprisene fortsetter også å falle men det er ikke fullt så bra: Det gir ikke noen stimulans til å øke produksjonen og det hjelper i hvert fall ikke på lønnsomheten. Det er også en viktig kanal som vi merker den internasjonale nedgangen gjennom her hjemme: Norsk industri står over for de samme fallende verdensmarkedsprisene som tynges av lav etterspørsel fra de store regionene.
Rentene er blitt satt ned i Europa for å gi drahjelp, sist med et kvart prosentpoeng i slutten av august, men det er antakelig for tidlig å vente at den helt store effekten skal melde seg på helt kort sikt. Men samlet er det bedre nyheter fra regionen enn på lenge. Det passer også godt med en tommelfingerregel som har slått godt til i det siste: Stemningen endrer seg seks måneder etter at det har begynt å røre på seg i USA. Og jammen sluttet ikke de viktige industribarometrene for USA å falle for seks måneder siden! Vi er ikke uten videre klar til å annonsere at det ligger en oppgang i kortene nå. Det er for tidlig å si, og lyspunktene er få.
Informasjonen har også en tendens til å være sprikende når den økonomiske sykelen snur. Men det er ikke usannsynlig at tempoet i nedgangen nå dempes, spesielt dersom det ikke rakner i USA, og det er et nødvendig første skritt som må komme før vi ser en oppgang.
