Makroanalysen: Annerledesåret
Dette året er blitt veldig annerledes enn de fleste ventet -og da tenker vi på økonomi og vekst og ikke på terror og krig. For ett års tid siden så alt så greit ut i prognosemakernes glasskuler. Det hadde det for så vidt gjort i flere år: Veksten i USA var høy, for høy, men skulle flate ut og komme ned til rundt 3,5 prosent, som er bare litt over akkurat passe. Men anslagene ble gjort til skamme hvert år, og med USA som lokomotiv fortsatte internasjonal økonomi videre for full fart tross spådommer om oppbremsing neste år. Og aksjemarkedene steg. Den amerikanske sentralbanksjefen Alan Greenspan advarte allerede i 1996 om at markedet var preget av en «irrational exuberance.» Men lite skjedde. Etter hvert fikk han også Asia-krisen i fanget, noe som førte til at det ble gitt en ekstra rentestimulans. Derved fikk veksten i 1999/2000 mer brennstoff enn ønskelig var, sett i ettertid.
I 2001 kom den lenge varslede oppbremsingen. Og når den til slutt kom ble den etter hvert bråere enn de fleste ventet. Spesielt har dette blitt tydelig i høst etter at terrorangrepene har gjort sitt innhogg i forbruks- og investeringslysten. Lenge holdt myndighetene i Euroland fast ved at oppbremsingen i USA ikke ville få særlig stor betydning på denne siden av dammen, men det viste seg, som vi har sett, å være helt feil.
For ett år siden var markedets anslag for amerikansk BNP-vekst i 2001 fortsatt 3,5 prosent. De første anslagene for 2002 viste en ventet vekst like i overkant av 3 prosent. Det ville omtrent vært en perfekt myk landing om det hadde slått til. Men nå faller BNP, USA er erklært i resesjon, og vekstanslagene er redusert til omtrent 1 prosent for året i gjennomsnitt.
Det internasjonale pengefondet, IMF, sa det slik i oktober i fjor: «Den globale veksten har fortsatt å tilta i styrke. ( ) Veksten er ventet å tilta i alle verdens hovedregioner, ledet av fortsatt styrke i amerikansk økonomi, et robust oppsving i Europa og begynnende ( ) gjenhenting i Japan.»
I mai i år het det at «Siden oktober i fjor har utsiktene for den økonomiske veksten svekket seg betydelig, ledet av en markert oppbremsing i USA, en avbrutt gjenhenting i Japan og moderat vekst i Europa.»
Nå, i rapporten datert oktober 2001, heter det «BNP-veksten bremser nå i omtrent alle globale regioner, ledsaget av en markant reduksjon i samhandelen.»
De siste 12 månedene har pengefondet redusert inneværende års vekstanslag for de største økonomiene (G7) fra 2,9 prosent til 1,1 prosent.
Prognosemakerne har vært langt mer treffsikre med anslagene for Norge. Her var det heller ingen som ventet noe særlig høy vekst i utgangspunktet. IMF anslo i fjorårets Norgesrapport 1,8 prosent BNP vekst i 2001, det samme som konsensus i markedet. Norges Bank og Statistisk sentralbyrå holdt seg noe lavere med rundt 1 1/4 prosent på denne tiden i fjor. Anslagene nå er ikke nevneverdig endret fra dette. I løpet av de siste 12 månedene har finansmarkedets gjennomsnittsprognose for USA i inneværende år blitt redusert med hele 2,6 prosentpoeng. Anslagene for Japan er blitt kuttet med omtrent det samme, Euroland med 1,6 prosent. Prognosen for Norge er blitt redusert med 0,7 prosent.
Om veksten som forsvant har vært en overraskelse så har ikke renteutviklingen vært noen mindre overraskelse. Det ene er selvsagt en konsekvens av det andre: Etter hvert som sentralbankene ante hvor det bar startet en bølge av kraftige rentekutt. For ett år siden regnet markedet i gjennomsnitt med at amerikanske pengemarkedsrenter skulle være 6,2 prosent 12 måneder frem i tid. I dag er de amerikanske sentralbankrentene 2 prosent. Forventningene 12 måneder frem i tid er nå 2,8 prosent. I Euroland er rentene nå omtrent 2 prosentpoeng lavere enn markedet trodde for et år siden. For Norges del har markedet truffet omtrent blinken eller i hvert fall en åtter: Bommen har ikke vært mye mer enn 0,5-1 prosentpoeng.
Fra «this time its different» har veien vært kort til resesjonen og sentralbankene har satt rentene ned til nivåer vi ikke har sett på lang tid.
I Storbritannia har Bank of England satt ned rentene med 2 prosentpoeng i år. I Euroland har ESB levert 1,5 prosentpoeng. Amerikanske Federal Reserve, som jo sitter i orkanens øye så å si, har redusert rentene med 4,5 prosentpoeng. Det er mye på kort tid, men ikke ny rekord. Nivået på 2 prosent er likevel lavere enn på nærmere 40 år.
Nå er dette året snart gått og prognosene rettes inn mot 2002 og 2003. Anslagene for veksten faller fremdeles fra måned til måned, men både lange renter og ikke minst aksjemarkedene har begynt å stige. Det er en viktig prognose i seg selv: Markedsaktørene setter nå pengene sine på at oppsvinget kommer sånn uti andre halvår til neste år.
