Lønnsguiden 2001

Har du den lønnen du bør ha? Svaret er ikke gitt i en håndvending, i hvert fall ikke hvis du jobber i det private næringslivet. Og enkeltlønninger forsvinner lett i et hav av statistikk. Men ved å sette sammen tall fra ulike kilder, gir Økonomisk Rapport her en oversikt, som gjør at du kan regne ut om du befinner deg i omtrent riktig trinn på lønnsstigen.

For i det hele tatt å henge med, bør lønningsposen din ha økt med mellom 4,5 og 5 prosent i perioden oktober 2000 til oktober 2001, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Det tekniske beregningsutvalget. Grunnen til at lønnsveksten føres fra oktober til oktober, er at det ellers ikke ville vært mulig å få tallene ferdig før sommeren. Siden statistikken føres per tredje kvartal, fanges lønnsoppgjørene opp. En lønnsvekst på 5 prosent ga likevel ikke mer enn 1,75 prosent mer å rutte med når skatt og prisstigning er trukket fra. De som fikk lave lønnstillegg i fjor, risikerer altså å få redusert kjøpekraften, noe lønnsoppgjøret i år forhåpentlig vil rette på. Tallene i lønnsguiden baserer seg på statistikk for 2001, og eventuelle tillegg i år er derfor ikke med.

INGEN FASITLØNN

Lønn påvirkes av en lang rekke forhold, noen kan endres, andre er det vanskeligere å gjøre noe med.

Utdanning, alder og lederansvar er selvsagt avgjørende, men to personer med lik utdanning kan ha ulik lønn avhengig av hvilken bransje de jobber i. En ung leder vil med stor sannsynlighet tjene mindre enn en eldre leder, selv om ansvaret er det samme. Å bytte bransje, kan bety bedre lønn. Valg av bosted er også valg av lønn. Lønningene i Oslo, Stavanger og andre pressområder ligger over landsgjennomsnittet. Kjønn er det nesten umulig å gjøre noe med. Og det er verdt å merke seg at kvinner statistisk sett tjener mindre enn menn, noe som i stor grad skyldes mer deltidsarbeid.

Alle tall baserer seg på at man jobber heltid. Lønnstallene er oppdatert i henhold til de siste tilgjengelige statistikker det vil si per oktober 2001.

Økonomisk Rapports lønnsguide er eneste oversikt som gir deg mulighet til å korrigere statistisk gjennomsnittslønn på en måte som gjør at du kan finne ut av hva din lønn bør være. Men tallet du kommer frem til er ikke noen fasit, kun en indikasjon på hva som er riktig lønn. Avviker lønnen vesentlig fra utregnet markedslønn, bør du kanskje ta en lønnsprat med sjefen.

LØNN I BRANSJER

Lønnsstatistikkene føres av Statistisk sentralbyrå (SSB) for ulike bransjer. I motsetning til tidligere da statistikken ble utarbeidet av NHO, og ført etter stillingskategori. Dette betyr at ulike stillinger som ingeniør, økonom og så videre, går igjen i flere ulike bransjer. Første skritt for å beregne din markedsverdi, er altså å finne ut hvilken bransje du arbeider i.

For hver enkelt bransje har vi beregnet en markedslønn, som viser lønnssnittet for denne bransjen. Lønnen baserer seg på vanlig 37,5 timers uke. I tillegg har vi tatt med lønn inkludert overtid, bonuser og provisjoner. Slike tillegg utgjør en stadig større del av den totale lønnen for stadig flere, og vi får nå mellom 5 og 25 prosent ekstra i lønningsposen som følge av overtid og tillegg utover vanlig grunnlønn.

Når du har funnet riktig markedslønn for din bransje, gjelder det å korrigere for kjønn, alder, utdanning, bosted og stilling i den grad det er med i statistikken. Men husk at lønn ikke er noen eksakt vitenskap.

MER INDIVIDUELL LØNN

Egen innsats, betyr stadig mer for lønnen i form av individuelle tillegg og bonuser. Ord som opsjoner og insentivpakker er på vei inn i de tradisjonelt trauste norske lønnsforhandlingene. Selv i det offentlige har nå ord som ytelsesbasert lønn gjort sitt inntog. Mer individuell avlønning gjør det vanskeligere å beregne en gjengs markedslønn. I mange bransjer er det fremdeles utstrakt bruk av tariffer og rigide lønnssystemer. Og de fleste jobber i stat og kommune er fremdeles plassert i en eller annen lønnsstige. I slike organisasjoner er det lett å finne ut om man har riktig lønn.

Bedriftenes lønnsomhet blir også viktigere for de ansattes lønningspose. Det blir stadig vanligere at bedrifter deler gode resultater med de ansatte i form av bonuser. I tillegg utgjør lokale tillegg, som også varierer med bedriftens lønnsomhet, en stadig større del av de totale lønnstilleggene.

I offshoreindustrien er det vanlig med bonuser på 20-60.000 kroner, noe som viser igjen i statistikken for ansatte i offshore og bergverk.

Lønnsguiden gjelder først og fremst for ansatte i det private næringsliv. I det offentlige er lønnssystemet, som nevnt, mer rigid. Statens lønnsregulativ er rettesnoren og alle stillinger plassert innenfor et vist antall lønnstrinn avhengig av kompetanse. Vi har likevel tatt med tabeller som viser gjennomsnittslønn for stat og kommune. Det er verdt å merke seg at lønningene i det offentlige, særlig i kommunal sektor, i økende grad markedstilpasses.

Ledere og helsepersonell, som det er rift om, økte lønnen med cirka 7 prosent fra 1999 til 2000. Siste året har de falt ned under snittet med en lønnsvekst på 4,6 prosent. Ansatte i forsvaret er siste års lønnsvinnere i det offentlige med en lønnsøkning på 6,6 prosent.

BOSTED ER LØNN

Lønnen varier med opptil 15 - 20 prosent avhengig av hvor man bor, noe som skal kompensere for økte bokostnader og større konkurranse om arbeidskraften i ulike deler av landet. Vil man ha høy lønn, er det en fordel å bo i Oslo- eller Stavanger-området. Til gjengjeld er det mye dyrere å bo i disse byene. En siviløkonom bosatt i Oslo tjener fire prosent mer enn landsgjennomsnittet, mens en kollega i Vestfold i fjor måtte nøye seg med en lønn 17 prosent under landsgjennomsnittet, viser tall fra Siviløkonomforeningen.

I våre tabeller har vi valgt å benytte tall fra Norges Ingeniørorganisasjon (NITO) for å korrigere for geografiske forskjeller. Ingeniørene finnes i alle bransjer, de er mange og de finnes i by og bygd fra nord til sør. Derfor gir deres lønn en god indikasjon på geografiske variasjoner i lønnsnivået i privat sektor. Korreksjonsfaktorene i lønnsguiden baserer seg på svar fra 12.293 ingeniører i det private næringsliv. Ingeniørene jobber gjerne i bransjer som er konjunkturavhengige, slik at endringer som følge av etterspørsel i arbeidskraft gjenspeiles i tallene. Årets guide viser for eksempel at lønnsforspranget i Stavanger-området er redusert, sannsynligvis som følge av mindre press i offshoresektoren.

Det kan være store lokale variasjoner i lønnsnivået. Hvis man bor på et lite sted med noen få hjørnesteinsbedrifter, virker det ikke akkurat lønnsdrivende hvis disse får økonomiske problemer. Slike forhold bør tas med i totalvurderingen.

TID ER PENGER

Alder viser igjen i form av ansiennitetstillegg og økt ansvar. I korreksjon for alder har vi valgt å benytte tall fra NHO. Disse tallene er nå fire år gamle, men de har vært omtrent uendret i en årrekke, og vi forutsetter derfor at de fremdeles har gyldighet. Det er uansett vanskelig å skille ut hvor stor del av lønnen som skyldes ansiennitet og hvor mye som skyldes økt ansvar og ledelse, da begge deler gjerne kommer med årene.

Alder spiller også større rolle i det private næringsliv enn i det offentlige. En nyutdannet siviløkonom i det private næringsliv tjener under halvparten av det en kollega uteksaminert før 1972 tjener. I det offentlige er lønnsgapet for de samme kollegene mye lavere. En offentlig ansatt siviløkonom øker lønnen med 30 - 40 prosent etter 20 års tro tjeneste. Mens kollegene i det private næringslivet mer enn dobler lønnen i samme periode.

På slutten av yrkeskarrieren er det mange som velger å ta det roligere, noe som viser igjen i statistikken i form av lavere lønn. Mange fagorganisasjoner fører egen statistikk over medlemmenes lønnsutvikling over tid, ofte målt i forhold til antall år medlemmene har jobbet etter at de ble uteksaminert. Sjekk om din forening fører slik statistikk!

UTDANNING
OG LEDELSE

Mer utdanning, betyr økt lønn. Samtidig betyr utdanning gjerne mer lederansvar. I Lønnsguiden er det tatt hensyn til lengden på utdanningen i stedet for stilling, der det finnes relevante data. Selv om du er ingeniør eller økonom med tre års utdanning, og korrigerer markedslønnen for tre års utdanning, kan lønnen bli for lav hvis du har lederansvar.

Tallmaterialet fra SSB mangler dessverre data for sammenheng mellom lederansvar og lønn på ulike nivåer. Siden det vanligvis er en viss sammenheng mellom utdanning og lønn, eller korrelasjon som statistikerne kaller det, antar vi at økt ansvar i stor grad fanges opp av korreksjonsfaktorene for høyere utdanning og økt alder.

En ting er imidlertid klart; lederne har økt lønnen raskere enn undersåttene, spesielt gjelder det ledere i store bedrifter. Topplederne har fetet lønningsposen tre ganger mer enn vanlige lønnstakere. De siste tre årene har lønnstilleggene for topplederne variert mellom 16 og 18 prosent. Vanlige lønnstakere har måttet nøye seg med 4,9 prosent i snitt.

Lønnsnivået er i tillegg generelt høyere i store, veletablerte bedrifter med god økonomi. Dessverre finnes det ingen god statistikk for denne sammenhengen. Men jobber du i en gründerbedrift med få ansatte og usikker økonomi, kan du ikke forvente like fet lønningspose som i en stor organisasjon med bunnsolid økonomi. Utfordringer, fleksibilitet og muligheter for medeierskap og fremtidig verdistigning på eierandelene, regnes gjerne som en del av lønnen i gründerbedrifter.

KJØNN ER LØNN

Kvinnene tjener fremdeles inntil 15 prosent mindre enn sine mannlige kolleger. Størst forskjell mellom kjønnene finner vi blant finansansatte og ansatte innen forretningsmessig tjenesteyting, hvor kvinner tjener henholdsvis 14 og 15 prosent mindre enn gjennomsnittet. Det er flere årsaker til at kvinner havner lønnsmessig lavere enn sine mannlige kolleger. Færre kvinner har lederansvar, og dermed lavere lønn. Dessuten jobber kvinner fremdeles mer deltid, de har flere og lengre permisjoner og de er fremdeles overrepresentert i typiske lavlønnsyrker. Alt i alt trekker dette snittet ned for kvinnene. Utviklingen går likevel i riktig retning. Lønnsforskjellen er mindre enn én prosent mellom kvinner og menn med samme kvalifikasjoner innen offentlig sektor. For kvinner med relevant utdanning, som jobber fulltid, skal det ikke være nødvendig å korrigere lønnen for kjønn, selv om tabellene viser at det kan være et sprik.

Lønnsguiden er ment som et supplement til de ulike bransje- og fagorganisasjonenes egen lønnsstatistikk, og eneste lønnsguide som gir deg en oversikt for hele landet. Da er det bare å finne frem lønnsslippen, kalkulatoren og kaffekoppen og regne ut om du har den lønnen du fortjener sånn statistisk sett.

Lønn for strevet?

Landets 2607.792 yrkesaktive delte til sammen en lønningspose på gigantiske 555,3 milliarder kroner i fjor. Det er nesten like mye som hele oljefondet. Men i snitt blir det bare 212.954 kroner for hver enkelt lønnstaker. Lønningsposen ble i snitt 5,7 prosent større i fjor, inkludert overtid og alle tillegg. Selv om lønnsveksten i prosent ble høy, ble det ikke så veldig mye mer igjen å handle for. Når skatt og prisstigning trekkes fra, ble den reelle lønnsveksten mer beskjedne 1,75 prosent i snitt.