Lønnsguiden 2001

Har du den lønnen du bør ha? Å besvare spørsmålet, er ikke gjort i en håndvending, og det finnes ingen fasitsvar. Gjennomsnittslønnen var på 201.700 kroner for hver enkelt lønnstaker i fjor. En økning på 8.500 kroner fra 1999, noe som tilsvarer 4,4 prosent nominell lønnsvekst.

Dessverre forsvinner din lønn i havet av tall og statistikk. Men ved å sette sammen tall fra en lang rekke ulike kilder, gir Økonomisk Rapport her en oversikt, som gjør at du kan regne ut om du befinner deg på omtrent riktig trinn på lønnsstigen.

Noen forhold som påvirker lønnen, kan endres, andre er det vanskeligere å gjøre noe med. Utdanning, alder og ansvar er selvsagt avgjørende, men to personer med lik utdanning kan ha ulik lønn avhengig av hvilken bransje de jobber i. Å bytte bransje, kan bety bedre lønn. Valg av bosted er også valg av lønn. Kjønn er det fremdeles vanskelig å gjøre noe med. Og det er verdt å merke seg at kvinner fremdeles tjener mindre enn menn.

Alle tall baserer seg på at man jobber heltid. Lønnstallene er oppdatert per oktober 2000.

LØNN I BRANSJER

Lønnsstatistikkene føres nå av Statistisk sentralbyrå (SSB) for ulike bransjer. I motsetning til tidligere da statistikken ble utarbeidet av NHO, og ført etter stillingskategori. Dette betyr at ulike stillinger som ingeniør, økonom og så videre, finnes i flere ulike bransjer. Første skritt for å beregne din markedsverdi, er altså å finne ut hvilken bransje du arbeider i.

For hver enkelt bransje har vi beregnet en markedslønn, som viser lønnssnittet for denne bransjen. Lønnen baserer seg på vanlig 37,5 timers uke. I tillegg har vi tatt med lønn inkludert overtid, bonuser og provisjoner. Slike tillegg utgjør en stadig større del av den totale lønnen for stadig flere, og vi får nå mellom 5 og 25 prosent ekstra i lønningsposen som følge av overtid og tillegg utover vanlig grunnlønn.

Når du har funnet riktig markedslønn for din bransje, gjelder det å korrigere for alder, utdanning, bosted og stilling hvis det er med i statistikken. Men husk at lønn ikke er noen eksakt vitenskap. Og tallet du kommer frem til, er ikke noe fasitsvar for hva din lønn skal være, kun en indikasjon. Avviker lønnen vesentlig fra utregnet markedslønn, bør du sjekke grundigere og kanskje ta en lønnsprat med sjefen.

MER INDIVIDUELL LØNN

Egen innsats betyr stadig mer for lønnen i form av individuelle tillegg og bonuser. Ord som opsjoner og insentivpakker er på vei inn i de tradisjonelt trauste norske lønnsforhandlingene. Mer individuell avlønning, gjør det vanskeligere å beregne en gjengs markedslønn. Men i noen bransjer, samt i det offentlige, er det fremdeles utstrakt bruk av tariffer og rigide lønnssystemer. I slike organisasjoner er det lett å finne ut om man har eksakt riktig lønn.

Bedriftenes lønnsomhet blir også viktigere for de ansattes lønningspose. Det blir stadig vanligere at bedrifter deler gode resultater med de ansatte. Særlig gjelder dette i offshore- og dataindustrien. Flere oljeselskaper har gitt de ansatte bonuser på 40-60.000 kroner, noe som viser igjen i statistikken for ansatte i offshore og bergverk. For denne bransjen utgjør diverse tillegg hele 25 prosent av den totale lønnsutbetalingen. Dette er en kraftig økning i forhold til 1999, da denne gruppen mottok 15 prosent ekstra utover grunnlønn.

Lønnsguiden gjelder først og fremst for ansatte i det private næringsliv. I det offentlige er lønnssystemet, som nevnt, mer rigid. Statens lønnsregulativ er rettesnoren og alle stillinger plassert innenfor et visst antall lønnstrinn avhengig av kompetanse. Vi har likevel tatt med tabeller som viser gjennomsnittslønn for stat og kommune. Det er også verdt å merke seg at lønningene i det offentlige, særlig i kommunal sektor, i økende grad markedstilpasses. Ledere og helsepersonell, som det er rift om, økte lønnen med cirka 7 prosent fra 1999 til 2000, mot 4,6 prosent for kommunalt ansatte i snitt.

BOSTED ER LØNN

Lønnen varierer med opptil 15 - 20 prosent, avhengig av levekostnadene i ulike områder. Vil man ha høy lønn, er det en fordel å bo i Oslo- eller Stavanger-området. En siviløkonom bosatt i Oslo tjener fem prosent mer enn landsgjennomsnittet, mens en kollega i Nord-Norge må finne seg i en lønn som ligger 17 prosent under landsgjennomsnittet, viser tall fra Siviløkonomforeningen.

I våre tabeller har vi valgt å benytte tall fra Norges Ingeniørorganisasjon (NITO) for å korrigere for geografiske forskjeller. Ingeniørene finnes i alle bransjer, de er mange og de finnes i by og bygd fra nord til sør. Derfor gir deres lønn en god indikasjon på geografiske variasjoner i lønnsnivået i privat sektor. Korreksjonsfaktorene i lønnsguiden baserer seg på svar fra 11.370 ingeniører i det private næringsliv. Ingeniørene jobber gjerne i bransjer som er konjunkturavhengige, slik at endringer som følge av etterspørsel i arbeidskraft gjenspeiles i tallene. Årets guide viser for eksempel at lønnsforspranget i Stavanger-området er blitt mindre, sannsynligvis som følge av mindre press i oljeøkonomien.

Det kan være store lokale variasjoner i lønnsnivået. Hvis man bor på et lite sted med en eller noen få hjørnesteinsbedrifter, virker det ikke akkurat lønnsdrivende hvis disse får økonomiske problemer. Slike forhold bør tas med i totalvurderingen.

TID ER PENGER

Alder gjenspeiles i form av ansiennitetstillegg og økt ansvar. I korreksjon for alder har vi valgt å benytte tall fra NHO. Disse tallene er nå tre år gamle, men vi forutsetter at de fremdeles har gyldighet. Det er uansett vanskelig å skille ut hvor stor del av lønnen som skyldes ansiennitet og hvor mye som skyldes økt ansvar og ledelse.

Alder spiller også større rolle i det private næringsliv enn i det offentlige. En nyutdannet siviløkonom i det private næringsliv tjener under halvparten av det en kollega uteksaminert før 1972 tjener. I det offentlige er lønnsgapet for de samme kollegene mye lavere. Dette skyldes at man klatrer jevnt og trutt i lønnsregulativene etter hvert som årene går. Mange fagorganisasjoner fører egen statistikk over medlemmenes lønnsutvikling, ofte målt i forhold til antall år medlemmene har jobbet etter at de ble uteksaminert. Sjekk om din forening fører slik statistikk!

UTDANNING OG LEDELSE

Mer utdanning, betyr økt lønn. Samtidig betyr utdanning ofte økt lederansvar. I Lønnsguiden er det tatt hensyn til lengden på utdanningen i stedet for stilling. Selv om du er ingeniør eller økonom med tre års utdanning, og korrigerer markedslønnen for tre års utdanning, kan lønnen bli for lav hvis du har lederansvar.

Tallmaterialet fra SSB mangler dessverre data for sammenheng mellom lederansvar og lønn på ulike nivåer. Siden det vanligvis er en viss sammenheng mellom utdanning og lønn, eller korrelasjon som statistikerne kaller det, antar vi at økt ansvar i stor grad fanges opp av korreksjonsfaktorene for høyere utdanning og økt alder.

Det er fremdeles slik at lønnsnivået er høyere i store, veletablerte bedrifter med god økonomi. Dessverre finnes det ingen god statistikk for denne sammenhengen. Men jobber du i en gründerbedrift med få ansatte, kan du neppe forvente samme økonomiske utbytte som i en stor organisasjon. Utfordringer, fleksibilitet og muligheter for medeierskap og fremtidig verdistigning, er en del av lønnen i slike bedrifter.

KJØNN OG LØNN

Kvinnene tjener fremdeles mellom 5 og 15 prosent mindre enn sine mannlige kolleger. Størst forskjell mellom kjønnene finner vi blant finansansatte og ansatte innen forretningsmessig tjenesteyting, med en forskjell på henholdsvis 14 og 15 prosent. Det er flere årsaker til at kvinner havner lønnsmessig lavere enn sine mannlige kolleger. Færre kvinner har lederansvar, og dermed lavere lønn. Dessuten jobber kvinner fremdeles mer deltid, de har flere og lengre permisjoner og de er fremdeles overrepresentert i typiske lavlønnsyrker. Alt i alt trekker dette snittet ned for kvinnene. Men for kvinner med relevant utdanning, som jobber fulltid, skal det ikke være nødvendig å korrigere lønnen for kjønn.

Lønnsguiden er ment som et supplement til de ulike bransje- og fagorganisasjonenes egen lønnsstatistikk, og eneste lønnsguide som gir deg en oversikt for hele landet. Da er det bare å finne frem lønnsslippen og kalkulatoren og sjekke om du har den lønnen du fortjener - statistisk sett vel å merke.