Lønn for strevet?

Publisert: 26. juli 2002 kl 15.08
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.28

I år 2000 mottok landets 2592.000 yrkesaktive til sammen 522,8 milliarder kroner i lønn. Dette tilsvarer 201.698 kroner for hver enkelt lønnstaker. I snitt økte vi lønnen med 4,4 prosent fra 1999 til 2000. Gjennomsnittstallene skjuler imidlertid store ulikheter fra topplederes millionlønninger og fete bonuser, nedover til lønninger for undersåttene som knapt holder til salt i grøten.

Årets desiderte lønnstapere finner vi i det offentlige. En fagarbeider eller hjelpepleier ansatt i en av landets kommuner, tjente i snitt 210.000 kroner i fjor. Det var en økning på henholdsvis 2,7 og 3,9 prosent fra 1999. Men slett ikke dårlig sammenlignet med kommunalt ansatte distriktsmusikere, materialforvaltere, overingeniører, vaktmestere og flere andre som alle opplevde at reallønnen krympet.

Blant lønnsvinnerne i fjor finner vi økonomene. Siviløkonomene fetet lønningsposen med åtte prosent i privat sektor og syv prosent i offentlig sektor. Til gjengjeld hadde de et dårlig oppgjør i 1999.

De ansatte som vasker direktørkontorene, og samtidig omfattes av solidaritetsalternativet mellom LO og NHO, har ikke hatt noen grunn til å juble. Mens lønnene har vokst mellom 3 og 5 prosent fra oktober 1999 til oktober 2000, har prisene steget med 3,1 prosent i samme periode, mye på grunn av økte avgifter. Reelt sett har lønnsøkningen dermed omtrent oppveid prisstigningen for lavlønnsgruppene.

Det har også skjedd en gradvis skatteskjerpelse for vanlige lønnstakere. Satsene for toppskatt ligger så lavt at folk med vanlige inntekter nå må betale toppskatt. En skatt som politikerne i 1992 lovet kun skulle ramme «kaksene». Nå lover politikerne å rette opp noe av disse skjevhetene. Til gjengjeld er det sannsynlig at boligskattene øker kraftig i årene som kommer.

Tar man også hensyn til boligrenten, som har økt med cirka 1,5 prosent i henhold til Økonomisk Rapports boliglånsbørs, er det nok mange som har opplevd å få mindre å rutte med i perioden. Det positive er at det aldri har vært flere hender og hoder i arbeid enn nå. I fjor ble det 8.000 flere lønnsmottakere i Norge.

Saken fortsetter under annonsen