Lavere risikoappetitt

- Samtidig styrket både den norske og den svenske kronen seg, påpeker seniorøkonom Bjørn-Erik Orskaug i DnB NOR Markets.

Ut av carry-trade

- I går avanserte nok en gang de japanske og sveitsiske valutaene på lavere risikoappetitt i finansmarkedene, mens de amerikanske og britiske svekket seg. Med andre ord tenderte investorene ut av carry trade posisjoner. Fortsatt ser det ut til at onsdagens svake industriindeks fra ISM veier på risikoappetitten, for gårsdagens nøkkeltall sett over ett var langt fra katastrofale. I USA endte blant annet tallene for privat sysselsetting i desember rundt konsensusforventningene, mens samlede ordretall og bilsalget ble bedre enn ventet. I eurosonen viste tyske ledighetstall at arbeidsmarkedet fortsetter å stramme seg til samtidig som pengemengdeveksten holder seg høy. Begge disse tallene bidro til å støtte oppunder euroen mot den amerikanske dollaren.

Strammer lånevilkår

- Det britiske pundet fortsetter altså å svekke seg. I går var det Bank of Englands Credit Conditions Survey for fjerde kvartal som senket stemningen slik at pundet nå nærmer seg 0,75 mot euroen. Ifølge undersøkelsen strammer de britiske bankene til ytterligere på lånevilkårene for bedrifter og husholdninger. I en tid da den britiske økonomien sakker farten, passer dette selvfølgelig veldig dårlig. Neste uke er det rentemøte i Bank of England, og medlemmene i MPC vil garantert vie undersøkelsen stor oppmerksomhet. Vi tror det er en rimelig god sannsynlighet for nok et rentekutt fra sentralbanken.

Kronen styrket

- Den norske kronen, derimot, hentet seg inn igjen etter onsdagens fall og handler i morgentimene i dag rundt 7,88. Vi syntes det var vanskelig å gi en god grunn for hvorfor kronen hadde falt. Verken lavere boligpriser eller antydninger om dårlig likviditet i markedene virket særlig overbevisende. Og i motsatt retning trakk den høyere oljeprisen. Gårsdagens styrkelse er imidlertid lettere å forklare: Utlendingene vil inn i kronen igjen. Før jul lukket flere investorer sine bøker for året, noe som innebar at blant annet lange posisjoner i den norske valutaen ble likvidert. Nå ser det imidlertid ut til at stigende oljepriser (WTI-oljen ble for andre gang på to dager notert til $100) og utsikter til ytterligere rentehevinger lokker utlendingene tilbake igjen. Den svenske kronen styrket seg også i går. Muligens er det utsikter til ytterligere pengepolitisk innstramming som lokker også her. Men gitt at dette har ligget i kortene lenge, synes vi det er overraskende at valutaen ikke har styrket seg tidligere. Vi tror svenskekronen skal fortsette å styrke seg i tiden fremover.

Nøkkeltall

- I dag får vi en drøss med viktige nøkkeltall. I Norge slippes tallene for kredittveksten (K2) i november. Forrige gang falt årsveksten fra 14,3 til 14,0 prosent, drevet først og fremst av lavere utlån til bedriftene. Denne gangen tror vi på ytterligere nedgang, til 13,4 prosent. I eurosonen får vi den endelige PMI-indeksen for tjenestesektoren i desember og flashestimatet for inflasjonen i samme måned. Sistnevnte tror vi skal opp til 3,2 prosent på grunn av at inflasjonen i Spania trakk kraftig opp i fjorårets siste måned (og til tross for at inflasjonen i Tyskland trakk noe ned). I så fall kan euroen komme til å styrke seg. Litt senere er det duket for dagens store begivenhet: Payrolls. Gårsdagens tall for privat sysselsettingsvekst fra ADP indikerer at den totale sysselsettingsveksten vil falle til 60'-70' personer. Betydelige avvik fra dette nivået kan gi store kursutslag i både rente- og valutamarkedet. Helt på slutten av dagen får vi ISM-indeksen for tjenestesektoren. Onsdagens industriindeks var altså svært svak. Spørsmålet er om tjenestesektoren følger etter på veien nedover, avslutter Bjørn-Erik Orskaug.