Kunstmarkedet slår aksjemarkedet
Kunstmarkedet slår aksjemarkedetSiden 1990 har kunstmarkedet slått aksjemarkedet. Frits Thaulow var den kunstneren som lokket flest investorer i 2001.
Av Terje Aurdal 28.02.02
Kunstprisindeksen som Grev Wedels Plass Auksjoner (GWPA) har utviklet de siste årene viser at gjennomsnittsprisen for verker av norske kunstmalere i perioden 1995 - 2000 ligger 313 prosent over prisen for perioden 1985 - 1990. En tilsvarende sammenligning i aksjemarkedet viser at Oslo Børs ga en vekst på 259 prosent. Siden 2000 har aksjemarkedet falt med 19 prosent, mens kunstmarkedet holder seg.
Men pass på. I det siste har det kommet inn tall for avgiftsinngangen for kunstomsetning som tyder på en utflating. Kjøp av en kunstner som Thaulow regnes som lite risikobetont. Han har gang på gang bestått den syretesten det er å bli solgt gjennom offentlige auksjoner. Selv om kunstverkene til våre velrenommerte kunstnere fra 1800-tallet har hatt en solid prisøkning, er det samtidskunsten som økte mest. Kunstmiljøets vedtatte sannhet er at du nesten er garantert å svi fingrene hvis du griper tak i samtidskunst. Farlig er det fortsatt, akkurat som de verste risikoaksjene på gråmarkedet.
LÆR AV FLØTERNE
Men hvis du følger samme tankegang som de gamle tømmerfløterne, kan du investere med brukbar trygghet i risikable objekter. Det gjør proffene i gråmarkedet for aksjer.
Stikkordet er spredning. Tømmerfløterne visste at det å balansere på bare en tømmerstokk var det samme som å havne i den iskalde elven. Mange tømmerstokker samlet var derimot ganske trygt. Da kunne de gå på vannet. Slik gjør investorer i gråmarkedet og gründermarkedet. De putter ikke alle pengene i en bedrift, men satser på mange. Hvis de har 15 bedrifter i porteføljen, får de sannsynligvis tap på de fleste, men den ene eller de to bedriftene som lykkes, vil gi kunne eventyrlig avkastning, 10-gangeren, 100-gangeren. De få storgevinstene oppveier de mange tapene, og vel så det. Slik er det også med samtidskunst.
Akkurat som blant gründerbedrifter, skjuler gjennomsnittstallene mange tapere og noen få storvinnere. Skal du være med på løpet uten å gamble for mye, må du derfor spre deg på mange samtidskunstnere. Selv om samtidskunsten har overrasket, mener fremdeles ekspertene at det er tryggest å holde seg til de gamle storhetene. Nedsiden er mindre, men du går samtidig glipp av lottooverraskelsen.
MUNCH MANGLER
Edvard Munch mangler på oversiktene over de mest populære kunstverkene. Munch stiller i en egen liga. Hans storverk er mer verd enn noen annen norsk kunstner. Arbeidene hans er spredt over hele verden, og det er svært vanskelig å følge med på hva alle hans verker selges for. Derfor er han ikke med i de oversiktene vi presenterer. Oversikten over de mest solgte kunstnerne gir en indikasjon av populariteten, men det er viktig å huske på at verkene faktisk må ut på markedet for å bli solgt. Det krever at noen vil selge. Derfor blir årsoversikter noe tilfeldig. Ordiner omsetning for norsk billedkunst var i fjor 14,6 milliarder kroner. Det ble solgt for 3,2 milliarder på auksjoner.
De mest solgte kunstnerne i 2001 | |
Antall solgte verk | |
F. Thaulow | 39 |
Johs. Rian | 30 |
J. Weidemann | 24 |
A. Kavli | 18 |
A. Normann | 15 |
C. Krogh | 15 |
H. Kihle | 14 |
A. Ekeland | 13 |
H. Dahl | 13 |
H. F. Gude | 12 |
Kilde: GWPAs kunstprisindeks for 2001 | |
Solgt for flest kroner (alle verk til sammen) | |
Samlet omsetning i hele tusen | |
F. Thaulow | 8 064 |
H. F. Gude | 3 883 |
L. Karsten | 2 270 |
J. Weidemann | 2 030 |
Johs. Rian | 1 842 |
A. Normann | 1 824 |
A. Kavli | 1 803 |
C. Krogh | 1 796 |
A. Tidemand | 1 371 |
T. Fearnley | 1 292 |
Kilde: GWPAs kunstprisindeks for 2001 |