Krymp skatten DIN!

Otto Risanger er mannen bak Pengeboka. Boken som igjennom 22 år har svart på mange av de spørsmålene nordmenn måtte ha om blant annet personlig økonomi og skatt. Økonomisk Rapport ba Risanger fortelle om skattenyhetene for det kommende året. Og det var det spørsmålet vi stilte ham: Hva er nytt for år 2001? Vel, det er vel ikke helt sant. Vi spurte også Risanger om det er andre skattenyheter som kan hjelpe våre lesere. Her er tipsene vi fikk.
BINDENDE FRA SKATTEETATEN
Hvis du skal foreta skattemessige disposisjoner kan du nå få en bindende forhåndsuttalelse fra ligningsmyndighetene. Er du privatperson koster det 1.500 kroner, og da er de nødt til å følge sitt eget opplegg, så sant du gjør nøyaktig slik du har fremstilt det. For en bedrift koster det samme 10.000 kroner. Planlegger du å gjennomføre noen tiltak hvor du ikke er 100 prosent sikker på hvordan det vil slå ut skattemessig, har du nå en sikkerhet. Er det skattemessig ugunstig er det bare å avlyse hele prosjektet. Dersom skattereglene er de samme, burde uttalelsene holde i flere år.
TOPPSKATT OG KJEMPEFRADRAG
I 2001 vil skattytere som tjener over 800.000 kroner få en tilleggstoppskatt på 6 prosent. Samtidig har mange med en slik inntekt gjerne eget AS, slik at de også får et tillegg på 12,5 prosent i arbeidsgiveravgift for det som overstiger 16 G (omtrent 800.000 i 2001). Går dette ut av den samme lommen vil de ha en samlet skatt på 81,9 prosent, og de sitter igjen med 18,1 øre av hver krone de tjener. Det gjør at høytlønte, som har eierinteresser i firmaet de driver, har stor interesse av å få inntektene over i et AS med passive medeiere, slik at man kommer unna delingsmodellen. Disse reglene gjelder for lønnsinntekten, men også for næringsinntekten innenfor det som kalles liberale næringer (advokater, konsulenter og lignende).

De med lav lønnsinntekt får et kraftig økt fradrag i forhold til tidligere. Dette kan for eksempel gjelde næringsdrivende som har litt lønnsinntekter på si. Har du tjent under 140.000 kroner i lønnsinntekter får du istedenfor vanlig minstefradrag det nye lønnsminstefradraget på 30.600 kroner. Ved siden av dette kan man ha millioner i næringsinntekter.
EIENDOM OG BOLIG
Det er nye regler fra 2001 på fritidseiendommer i utlandet. Tidligere har du ikke måttet skatte av inntektene, men heller ikke fått fradrag verken for utgiftene, eller for gjeldsrenten på lånet du har benyttet til anskaffelsen. Likeledes har ikke fritidsboligen gått inn i grunnlaget for formuesskatten. Dette endres nå. Fritidsboliger i utlandet regnes nå som om den skulle vært i Norge. Spesielt for de med lån vil nok dette få gunstige konsekvenser.

For de som liker å jobbe i hjemmet er det verdt å merke seg at standardbeløpet for hjemmekontor økte til 1.350 kroner i 2000. Det drukner vanligvis i minstefradraget, men dersom arbeidsgiver istedenfor betaler dette som kontorgodtgjørelse er ikke beløpet skattepliktig. Husk at dette er standardbeløpet. Kunne du fått trukket fra 2.000 kroner (beregnes av ligningsverdien) er det dette beløpet som vil være skattefritt fra arbeidsgiveren. Kravet for at et rom skal regnes som hjemmekontor er at det skal være et avlåsbart rom. Det nytter ikke å benytte barneværelset.

Vi snakker her om små beløp når det gjelder egen bolig. Leier man bolig er det straks mer interessant. Betaler du 8.000 kroner leie, og hjemmekontoret utgjør fjerdeparten, så kan man få utbetalt 2.000 kroner i kontorgodtgjørelse over 12 måneder - altså 24.000 kroner skattefritt. Du er også her avhengig av at arbeidsgiver er villig til å dekke dette. Gjør han ikke det, forsvinner nok også dette i minstefradraget.

Man bør også være klar over at dersom man har brukt hjemmekontoret i egen næringsvirksomhet har en ikke det skattefritaket som er vanlig ved salg av egen bolig. Får du en gevinst på en million, og hjemmekontoret utgjør 20 prosent av boligen, må du betale skatt av 200.000 kroner. Har du derimot benyttet dette som boligareal de siste 12 månedene faller skatteplikten bort. For lønnstakere med hjemmekontor er ikke dette et problem.

Så en liten kuriositet som antakeligvis få er klar over. Skulle man få skader på boligen, som ikke dekkes av forsikringen, og som overstiger 10.000 kroner kan man få fradrag for dette. Det gjelder for eksempel brann- og vannskader. Men også hærverk. Har man uforsikrede skader for 100.000 kroner kan man trekke fra 90.000 kroner, og får dermed 25.200 kroner i lavere skatt.
FOR DEM MED LANG VEI HJEM
Tidligere måtte du være villig til å bo til dels kummerlig dersom du skulle få pendlerstatus og de godene det medførte. Dette endres nå fra og med 2001. Tidligere har det vært en «kokeplateregel». Den gjelder ikke lengre. Nå kan du ha en bolig på opptil 30 kvadratmeter på arbeidsstedet, og det er ingen regler for hvor mange kokeplater du kan ha. Har du bodd tre år i hjemkommunen, kan boligen på arbeidsstedet faktisk være opptil halvparten av størrelsen på hjemmeboligen. Det vil antakeligvis gjøre det mer attraktivt å være pendler.

Nytt av året er også endringene i hva som betegnes som tjenestereiser. Det er litt for innviklet å utgreie i en slik artikkel, men folk som ikke reiser til det samme arbeidsstedet hver dag, og som kanskje har mer enn ett arbeidsforhold (en bijobb, eller et tillitsverv), bør lese de nye reglene. Det kan for eksempel gjelde frilansere. Det sentrale er at du ved yrkeskjøring kommer innunder reglene om bilgodtgjørelse. Det er 3,20 kroner per kilometer, og er skattefritt for en lønnsmottaker opp til 12.000 kroner.

For dem som er på tjenestereiser, og som bor hos slektninger eller venner under oppholdet, er det skattefritt dersom arbeidsgiver betaler deg det ulegitimerte natttillegget på 400 kroner. Reiser du i tillegg på en billig billett, i forståelse med arbeidsgiver, har du muligheten til å la oppholdet vare over en weekend, og dermed også få diet for lørdag og søndag. Uten at dette er skattepliktig. Dette selv om konferansen eller møtet slutter fredag.

Du skal også være klar over at dersom du er borte mer en tolv timer per dag fra hjemmet, kan du føre 60 kroner dagen i fradrag på selvangivelsen. Eller du kan få dekket utgiftene av arbeidsgiveren.
PÅ JOBBEN
Den ferskeste nyheten når det gjelder skatt i jobbsammenheng i 2001, er at det kan komme endringer i ettårs regelen som gjør det enklere å begynne å jobbe i utlandet. Og dermed være utenfor norske skatteregler. Dette er for øyeblikket bare ute på høring, men kan godt bli gjort gjeldende fra og med 2001.

Så har man utbytteskatten. Den var ment bare å gjelde ut 2001, og dermed erstattes av en ny liten skattereform i 2002. Nå er skattereformen utsatt i ett år, noe som reiser muligheten for at også utbyttebeskatningen videreføres.

Ellers er det endringer som går direkte på ansattegoder. Når det gjelder datautstyr, som er et av de mest populære ansattegodene, er det nå helt klart at det er mulig å få dekket installasjon av både bredbånd og ISDN av arbeidsgiveren. Dersom det er nødvendig i jobbsammenheng, er dette skattefritt. Som tidligere er det fortsatt opptil arbeidsgiver hvor mye som skal dekkes av de månedlige utgiftene. Husk bare å få oppgitt hvor mye som ses på som privat fordel. Mener arbeidsgiveren at det er null privat fordel, vil hele beløpet være skattefritt. Nytt er det også at digitale kameraer og håndholdte datamaskiner, eller såkalt PDA, likestilles med mer tradisjonelt datautstyr. Her er det arbeidsgivers skjønn som begrenser hvor mye som dekkes. Jobbsammenheng kan også være datautstyr for opplæring - slik at man bedre behersker datautstyret på jobben.

For dem som fryktet at ordningen med kjøp/leie av datautstyr gjennom jobben ville forsvinne, kan vi forsikre dem om at dette vil fortsette i den nåværende formen. Det viser et nytt skriv fra Finansdepartementet.

Når det gjelder andre ansattegoder er det nå større friheter i hvor mye arbeidsgiveren kan gi deg av fotball- og konsert billetter. Du har videre muligheten til å få fire utdanningssemestre fullt ut betalt av arbeidsgiveren uten at det utløser skatteplikt. Og for dem som ønsker mosjon kan arbeidsgiver i stor grad også dekke det, uten at det blir skattepliktig. Kjøpes det inn færre medlemskort til et treningsstudio enn antall ansatte, og dette ikke brukes som personlige kort, vil det være skattefritt. Det samme gjelder dersom arbeidsgiveren leier et treningsstudio for noen timer, eller leier en instruktør for trening i egne lokaler. Skadeforebyggende tiltak i samarbeid med en fysioterapeut er også skattefrie goder. Poenget er at det har til hensikt å forebygge sykdom og belastningsskader.

Mer som en kuriositet er det at man nå i større grad kan få dekket maten i en selvbetjent kantine av arbeidsgiveren. For en meget symbolsk sum, kanskje rundt to, tre hundrelapper i året, kan all mat dekkes av arbeidsgiveren uten at det fordelsbeskattes. Her snakker vi om innkjøp av brød, rundstykker og pålegg der de ansatte selv smører maten. Drikke og frukt kan man, som tidligere, få gratis og skattefritt.
SVÆRT PERSONLIG
Også på det mer personlige plan har man også muligheter til få fradrag for kostnader. Vi håper selvfølgelig at så få som mulig av våre lesere har behov for disse fradragene.

Har du vært i en vanskelig økonomisk situasjon kan du få fradrag for de utgiftene du har hatt til purregebyr, salærer og forliksrådgebyrer. Her bør du ta vare på bilagene, og trekke dem fra når du leverer selvangivelsen. Kanskje er det også nødvendig med en forklaring ettersom ligningsvesenet ikke vil finne dette i sin dataoversikt.

Særfradrag for store sykdomsutgifter kan man også få. Har man en sykdom som varer i 2 år eller mer, og dersom en har hatt utgifter over 5.880 kroner, er det mulig å få 8.820 i fradrag. Har du hatt større utgifter, har du rett på fradrag for de konkrete utgiftene. Her er det enkelte begrensninger, slik at dersom du eller noen i familien hatt store sykdomsutgifter, er det verdt å sjekke reglene nøye.