Krisen er total
Den amerikanske sentralbanken opplyser at den vil utvide sine såkalte "swaplinjer" med 180 milliarder dollar - tilsvarende 1036 milliarder norske kroner.
Dette betyr i praksis at bankene kan låne penger i en valuta og eventuelt bytte den i en annen for å eliminere risikoen for svingninger i valutakursene.
Redningspakken skal først og fremst styrke likviditeten i pengemarkedene, hvor mye av handelen går gjennom dollar.
- Det er veldig positivt at disse bankene kommer på banen og vil tilføre dollarlikviditet i det europeiske markedet. Manglende likviditet har skapt store problemer i Norge og internasjonalt. Dette kan bidra til å at pengemarkene fungerer bedre, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DnB NOR Markets til DN.no.
- Markedet har i liten grad vært villig til å gi fra seg sine dollar, forklarer Aamdal og peker på problemene det har skapt i det norske markedet. - Dette har skapt problemer også for NIBOR-rentene, som er basert på dollarente. Det har vært vanskelig for norske market-makere å gjøre dekningsforretninger i dollar, sier Aamdal.
Foruten den amerikanske sentralbanken, FED, er Bank of Canada, Bank of England, Bank of Japan, den europeiske sentralbanken, ECB og sentralbanken i Sveits med i samarbeidet.
Federal Reserve utvider sine swaplinjer med 180 milliarder dollar.
Pengene fordeles slik:
- ECB-linjen økes med 55 milliarder dollar til 110 milliarder dollar
- Den sveitsiske sentralbanken får en økning på 15 milliarder dollar til inntil 27 milliarder dollar
- Bank of Japan får en ny linje på inntil 60 milliarder dollar
- Bank of England får en ny linje på 40 milliarder dollar
- Bank of Canada får en ny linje på inntil 10 milliarder dollar
- De gjør dette fordi likviditeten er uhyre stram i overnattmarkedet. Federal Reserve har bestemt at overnattrenten skal ligge på eller nær to prosent. Men det er ikke nok likviditet i markedet til det, sier sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken Capital Markets til DN.no.
Mork er ikke sikker på om dette er nok til å løse floken i pengemarkedet.
