Kontant sparetilskudd til pensjonen

Pensjon er en usikker vitenskap. Det finnes kompliserte regler for opptjening, samordning, avkorting, skatt og utbetaling. I sum betyr det at ikke engang ekspertene klarer å regne ut hva dagens tjenestepensjoner er verdt, for ikke å snakke om hva de vil gi i pensjon om noen tiår. Kanskje må du pante flasker for å overleve etter at 67-årsdagen er feiret. Dermed kan det lønne seg å tenke nytt.

Et øyekast på kontoutskriften fra et forsikringsselskap for en gammel fripolise, inspirerte Lasse Ruud, som leder Verdipapirfondenes forening (Vff), til å finne på noe annet enn en tradisjonell tjenestepensjon da foreningen ble etablert i 1996. Løsningen ble å la de ansatte spare til pensjon på egen hånd.

EGET ANSVAR

I stedet for en kollektiv tjenestepensjon, der alt ansvar overlates til et forsikringsselskap, får de ansatte nå et lønnstillegg, og så er det opp til den enkelte å spare til pensjonisttilværelsen på egen hånd.

- De ansatte får 16 prosent ekstra i lønningsposen hver måned. Beløpet spesifiseres som tilskudd til pensjon på lønnsslippen, slik at de ansatte ser hvor mye pensjonsbidraget utgjør i kroner og øre. Og selv om det er fritt frem for å bruke pengene til hva man vil, så sparer samtlige ansatte her ekstralønnen i aksjefond med lang tidshorisont, sier Ruud.

Ordningen har mange fordeler både for arbeidsgiver og ansatte.

ØKT FLEKSIBILITET

Dagens ytelsesbaserte tjenestepensjoner er tilpasset en helt annen tid. De fleste ordninger for tilleggspensjon tar utgangspunkt i 30 års opptjening hos en arbeidsgiver. Hvem kjenner noen som planlegger å jobbe 30 år på et sted i dag? De fleste er noen år hos hver arbeidsgiver, noe som resulterer i en haug med mer eller mindre verdiløse fripoliser, som ikke gir en eneste krone før man er 67 år. Den årlige kontoutskriften fra forsikringsselskapene virker heller ikke direkte avklarende. Dessuten er det umulig for den enkelte å bestemme hvordan pensjonspengene skal forvaltes underveis.

- Vår ordning gjør at de ansatte hele tiden vet hvor mye de har spart opp i sitt eget pensjonsfond, og de får alt med seg hvis de skifter jobb. Siden pengene disponeres fritt, kan de brukes til førtidspensjonering, nedbetaling av gjeld eller andre ting den enkelte prioriterer. Dessuten kan man ta ut ulikt beløp hver måned når man blir pensjonist, i motsetning til tjenestepensjoner som gir lik utbetaling hver måned, sier Ruud.

Dessuten sikrer ordningen at oppsparte midler ikke fordamper hvis man skulle dø ung.

- Sparepengene i en ytelsesbasert tjenestepensjon utbetales ikke til arvinger ved død. Det eneste de får er en eventuell utbetaling fra en livsforsikring, som ofte er en del av tjenestepensjonsordningene. I vår ordning vil arvingene overta verdiene i fondene. Døds- og uføreforsikring tegner og betaler vi i tillegg for våre ansatte, slik at de kun står for sparingen selv, sier Ruud.

Egen pensjonssparing har også fordeler for arbeidsgiver.

- Det tok en halv time å utarbeide de interne regler for ordningen. Det er lett å beregne hva ordningen koster og det løpende administrasjonsarbeidet er nær null, sier Ruud.

En annen fordel er at arbeidsgiver slipper ekstraregninger fra forsikringsselskapene.

- Lønnstillegg fører til at det kan komme til dels heftige regninger fra forsikringsselskapene i ettertid, noe arbeidsgiver ønsket å unngå i vår ordning, forklarer Ruud.

ULIKE SKATTEREGLER

Ugunstige skatteregler er den desidert største ulempene ved private ordninger for pensjonssparing.

- Vår ordning omtales som pensjon utenfor skatteloven. Det vil si at den ikke gir noen skattefordeler nå. De 16 prosentene i ekstra lønn beskattes fullt ut som lønn. Dermed sitter de ansatte igjen med cirka åtte prosent ekstra til å investere etter skatt. Dette i motsetning til tjenestepensjoner innenfor skatteloven som gir en skattekreditt for lønnsmottakeren. Pensjonen i sistnevnte tilfelle vil først beskattes som lønnsinntekt ved utbetaling. Ved sparing i aksjefond gjennom vår ordning, vil bare gevinsten på fondsandelene bli beskattet ved pensjonsutbetaling, og da med kapitalskatt, for tiden 28 prosent. En annen ulempe for de ansatte er at pensjonsreservene inngår i beregningen av formuesskatt, forklarer Ruud.

For arbeidsgiver blir det derimot et fett hvordan pensjonssparingen foregår.

- Arbeidsgiver må betale arbeidsgiveravgift enten pensjonsbidraget gis som ekstra lønn eller innbetales til et forsikringsselskap, sier Ruud, og understreker at det på dette punkt ikke vil være noen forskjell på de to ordningene.

HØY ELLER LAV PENSJON?

En annen forskjell mellom tradisjonelle ytelsesbaserte pensjoner og ordningen til Vff, er at det ikke er mulig å garantere eksakt hvor stor utbetalingen blir fra en slik privat pensjonssparing i fond. Vanlige tjenestepensjoner gir som regel en pensjon som tilsvarer cirka to tredjedeler av sluttlønnen.

- Dette betyr ikke at pensjonen blir lavere ved egen sparing, kan hende tvert imot. Forsikringsselskapene plasserer vanligvis 30 prosent av pensjonspengene i aksjer og det resterende i rente- og eiendomsmarkedet. Dette er etter vårt skjønn en dårlig aktivaallokering for så langsiktig sparing, fordi aksjer på sikt gir høyere forventet avkastning. Men risikofritt er det selvsagt ikke, sier Ruud.

GUNSTIGERE FOR ENKELTE

Ordningen er ekstra gunstig for en del lavtlønte. Fordi ytelsesbaserte tjenestepensjoner samordnes med folketrygden, slik at samlet utbetaling blir omtrent to tredjedeler av sluttlønnen, vil lavtlønte få mindre igjen av forsikringen enn høytlønte.

- Tenk deg en lavlønnet, med for eksempel 200.000 kroner i lønn, som da får cirka 140.000 i pensjon. Folketrygden vil dekke det meste av dette, slik at nettoutbetalingen fra tjenestepensjonen blir liten. En høytlønnet med 600.000 kroner i lønn, vil få 400.000 kroner i pensjon. Av dette vil folketrygden utgjøre en betydelig mindre del, slik at forsikringen blir mer verdt. Egentlig er det rart at ikke fagbevegelsen har reagert på dette, og arbeidet for å få etablert innskuddsbaserte tjenestepensjoner innenfor skatteloven. Pensjon gjennom ekstra lønn som spares i fond, vil ikke bli samordnet på denne måten, sier Ruud som heller ikke frykter at egen pensjonssparing i aksjefond skal gi lavere pensjon enn gjennom et forsikringsselskap.

- Aksjer lønner seg alltid best på sikt. Selv sparer jeg ekstralønnen fullt ut i brede, internasjonale fond, sier Ruud. Han lar seg ikke avskrekke av det siste årets voldsomme kursfall heller.

- Jeg sparer og glemmer, fordi plasseringshorisonten er så lang. Og jeg aner ikke hva mine andeler er verdt nå, sier han.

En annen risiko er hva politikerne kan finne på underveis. Etter hvert som antallet pensjonister øker, har de gradvis endret reglene for opptjening i folketrygden for høytlønte. Ingen bør bli overrasket om politikerne kutter ytterligere, spesielt for folk med tilleggspensjoner. Disponerer man pensjonen selv, kan man omdisponere pengene på gunstigst mulig måte når politikerne plutselig finner ut at det er urettferdig at noen som har spart i 30 år skal få mer i pensjon enn noen som ikke har spart. Da er det greit å være herre over egne midler.