Konjunkturkaos i NorgeI

Norge har mange prognosemakere, men det finnes ingen institusjon som offisielt avgjør om det er opp- eller nedgangstider. Definisjonen av en nedgangstid, resesjon, er også annerledes i Europa enn i USA.

- I Norge har vi ingen offisiell datering av konjunktursykler. Statistisk sentralbyrå (SSB) er det nærmeste vi kommer, sier Øystein Thøgersen som er førsteamanuensis i sosialøkonomi ved NHH.

I USA defineres en resesjon som to kvartaler med nedgang i BNP. Og det er en egen komité med det omfattende navnet the Bureau’s Business Cycle Dating Committee i National Bureau of Economic Research (NBER) som avgjør når konjunkturene skifter i amerikansk økonomi.

- I Europa ser vi derimot på svingninger omkring en langsiktig trendvekst, forklarer Per Richard Johansen i SSB.

Denne metoden er mer usikker enn den amerikanske metoden, fordi den i stor grad avhenger av hvordan trenden beregnes.

- Det finnes ingen felles standard for hvordan trendveksten i Europa skal beregnes, sier Johansen.

I begynnelsen av september fremla SSB en rosenrød spådom for norsk økonomi for de tre neste årene. Johansen innrømmer at usikkerheten i prognosene er stor.

- Vi har regnet på en måte som gir en glatt trendvekst, noe som er nødvendig for jevne ut korte svingninger. Denne regnemåten øker usikkerheten. Og det kan godt tenkes at en annen institusjon, som regnet på utsiktene for norsk økonomi, kunne fått et annet resultat enn SSB, sier Johansen. Dette skjer også i praksis. De store finansinstitusjonene, Norges Bank og Finansdepartementet lager også prognoser. Handelsbankens økonomer ser for eksempel langt mer negativt på utsiktene for norsk økonomi.

Dermed er det opp til Ola og Kari å avgjøre hvem de vil tro på. Og den gamle spøken om at økonomer sliter med å forutsi fortiden, er kanskje ikke helt på jordet. Heldigvis får alle før eller siden rett.