Kommuneøkonomi: Politisk farge påvirker lommeboken

Vår sammenligning av ulike kommuner, viser at det skjer få mirakler i KrF-dominerte kommunestyresaler. Vekstforholdene er ikke nevneverdig bedre der Sp styrer. Gamle og syke svinger seg ikke i valsetakt med Mercedes-rullatorer på smakfulle enerom, uansett hvem som styrer. Men det er likevel klare forskjeller mellom kommunene vi har sammenlignet, noe som stemmer godt med grundigere undersøkelser utført av forskere. - Forskning viser at det er en sammenheng mellom politisk farge i kommunestyret og avgifter og kostnader. Avgiftene er høyest i kommuner med sosialistisk flertall etter korrigert for ulikheter i befolkningssammensetningen, sier Rune Sørensen som er professor i offentlige styringsformer ved BI. ERKEKOMMUNER Økonomisk Rapport ser her på hvordan partipolitikken innvirker på lommeboken i åtte typiske kommuner, som over lengre tid har vært dominert av ett parti. Utvelgelsen av disse kommunene er utført av Kommunenes Sentralforbund (KS). I tillegg har vi tatt med Os, som er landets eneste Frp-kommune. Ingen av de ni kommunene er atypiske kraft- eller fraflyttingskommuner. Dermed anser vi de valgte kommunene som representative for hvordan politikken påvirker folks lommebøker. Vi har tatt utgangspunkt i politikernes favorittvelgere; barnefamiliene. Og en familie med barn vil oppleve enorme sprik på regningene fra kommunen. Vi har også innhentet data for nyetablering og konkurser i de ulike kommunene, for å se om det er en sammenheng mellom politikk og lokalt næringsliv. BARNEHAGER MED SPRIK Barnehagesatsene varierer med hele 59 prosent mellom dyreste og billigste kommunale barnehage i vår undersøkelse. De dyreste barnehageplassene finner vi i KrF-styrte, Lyngdal. Her koster det 45.876 kroner året for en fulltids plass. Billigste barnehageplasser finner vi Ap-styrte Holtålen kommune, hvor prisen er 28.800 kroner per år. KrF-kommunene; Lyngdal og Molde, har også færrest kommunale barnehageplasser. At «bodnefamiliane» må betale mest i KrF-styrte Lyngdal, skyldes ikke KrF-politikk, ifølge rådmann Hans Kristian Trægde. - Grunnen til dette er måten kommunen har valgt å beregne prisen på, en beregningsmåte det har vært politisk enighet om å beholde. KrF-flertallet i kommunestyret har for øvrig vært like opptatt som de andre partiene av å få bygget en ny barnehage, sier han. Også mellom de resterende syv kommunene er det store prisforskjeller. Lavest ligger de to Ap-styrte kommunene. I Holtålen i Sør-Trøndelag er det full barnehagedekning og lave priser. - Lav pris og full dekning er både et politisk mål og en måte å lokke nye innbyggere på, sier ordfører Ivar Volden. Han mener likevel ikke at kommunen subsidierer barnehageplassene mer enn normalt. - Prisforskjellene for en barnehageplass skyldes i større grad kommunenes måte å beregne prisene på enn faktiske kostnader. Derfor finnes det hundrevis av ulike beregningsmåter, sier Børre Stolp som er rådgiver i KS. AVGIFTSSJOKK De kommunale avgiftene varierer med utrolige 275 prosent mellom billigste og dyreste kommune. I høyre-blå Tønsberg og Trondheim må en vanlig familie ut med henholdsvis 4.069 og 4.511 kroner årlig i kommunale avgifter. I Ap-dominerte, Stange, er avgiftene nesten tre ganger høyere. I Trondheim må vår familie i tillegg ut med 2.100 kroner i eiendomsskatt. Kommunene forklarer ulikhetene i avgiftene med utbygging av vann, avløp og renseanlegg. Dette er ofte lovpålagte investeringer. Derfor skal avgiftene være kostnadsbaserte, men enkelte kommuner har likevel tatt seg for godt betalt. Dette har vi ikke sjekket her. Når kostnader til barnehage og kommunale avgifter summeres, reduseres forskjellene i årlige kostnader for en barnefamilie mellom kommunene i vår undersøkelse. Forskjellene utgjør likevel over 16.000 kroner årlig, tilsvarende 46 prosent prisforskjell mellom billigste og dyreste kommune. Dessverre er det vanskelig å ta med seg hus og hjem og flytte til en billigere kommune. tabell del 1

Politisk farge	Høyre		Arbeiderpartiet		Kristelig Folkep.
Kommunenavn	Tønsberg	Trondheim	Stange	Holtålen	Molde
Største politiske parti ved valget i 1999	Høyre 27,5%	Høyre 33,4%	AP 43,6 %	AP 53,9%	KrF 23,7%
BEFOLKNING (år 2000)
Antall innbyggere	35 145	150 166	18 113	2 198	23 773
Antall kvinner pr. 100 menn 20-39 år	99	97	98	89	96
Nettoflytting	262	918	153	4	22
Fødselsoverskudd	-30	754	13	-28	85
Andel barn, unge og eldre pr. 100 yrkesaktive	59	54	63	72	61
Befolkning over 67 år (%)	15,4	12,3	15,7	21,4	13,9
Dødelighet pr. 1000 innbyggere	20	19	18	22	16
Sosialhjelp pr. 100 innbyggere over 16 år	5	5	4	2	5
Uførepensjonister pr. 1000 innbyggere	106	84	121	97	86
Valgdeltakelse ved forrige komm.valg	59,6	59,4	60	70,5	53,8
Kvinneandel i kommunestyret	43	36	35	33	45
KOMMUNENS ØKONOMI (1999-tall)
Driftsutgifter pr. innbygger	29 097	27 454	26 095	35 118	25 521
Skatteinntekt pr. innbygger	12 749	12 444	10 025	8 912	11 968
Rammetilskudd pr. innbygger	4 889	4 823	8 281	16 857	5 782
Investeringer pr. innbygger	3 652	5 388	3 764	5 943	4 007
INNBYGGERNES ØKONOMI
Inntekt pr. innbygger over 17 år	219 329	219 256	189 899	167 789	216 200
KOMMUNALE AVGIFTER (år 2001)
Vannavgift	882	1 190	3 500	3 175	2 426
Kloakkavgift	1 842	1 488	5 866	1 594	2 442
Renovasjonsavgift	1 245	1 714	1 600	1 625	2 015
Feieavgift	100	119	248	174	241
Eiendomsskatt (skattetakst 300.000 kr)	0	2 100	0	0	2 100
Sum kommunale avgifter	4 069	6 611	11 214	6 568	9 224
Barnehage et barn (Innt. 450.000) kr/år	41 808	37 560	32 268	28 800	36 000
Årlige kostnader (pr. aug. 2001)	45 877	44 171	43 482	35 368	45 224
Årlige kostnader 1999	39 930	37 560	39 305	32 273	46 868
Prisøkning 1999-aug. 2001 %	14,9	17,6	10,6	9,6	-3,5
KOMMUNALE TILBUD OG PRISEN PÅ DISSE
Barnehage et barn (Innt. 450.000) kr/år (2001)	41 808	37 560	32 268	28 800	36 000
Barnehagedekning 3 - 5 år (2000) %	87,7	79,2	83,2	94,5	82,9
Barn med kommunal barnehageplass %	48,8	53,7	51,6	100	36
Sykehjemsplasser (1999)	354	1141	149	53	233
Sykehjemsplasser pr. 1000 innb.	0,010	0,008	0,008	0,024	0,010
Sykehj. Tilbud i forh. til behov (>1 over lands snitt)	1	1	0,9	0,8	1
Enerom i eldreboliger i %	87	61	99	47	68
Legedekning (legeårsverk. Pr. 1000 innb. i 1999)	0,82	0,67	0,76	0,8	0,98
UTDANNING
Antall elever pr. klasse i grunnskolen	21	22	21	17	22
Driftsutgifter pr. elev i grunnskolen	36 136	47 186	46 974	38 728	40 446
Andel av befolkningen med høyere utd. %	24,6	27,7	16,5	10,5	25,8
ARBEIDSMARKED OG NÆRINGSLIV
Sysselsetting i kommunalsektor (%)	13	12	25	34	13
Sysselsetting i privat sektor (%)	66	69	56	56	63
Arbeidsledighet	2,3	2,9	2	1,4	1,8
Ant. nyetableringer pr. 1000 innb.	11,2	9,1	6,1	4,5	7,1
Ant. konkurser pr. 1000 innb.	0,72	0,77	0,39	0,89	0,46

tabell del 2

Politisk farge	Kristelig Folkep.	Senterpartiet .		Fr.P.
Kommunenavn	Lyngdal	Finnøy	Inderøy	Os
Største politiske parti ved valget i 1999	KrF 34,8%	SP 34%	SP 32,6%	Frp 36,6%
BEFOLKNING (år 2000)
Antall innbyggere	7 129	2 854	5 797	13 972
Antall kvinner pr. 100 menn 20-39 år	95	99	92	97
Nettoflytting	4	14	51	47
Fødselsoverskudd	29	-5	4	88
Andel barn, unge og eldre pr. 100 yrkesaktive	64	79	65	60
Befolkning over 67 år (%)	12,2	16,6	13,6	10
Dødelighet pr. 1000 innbyggere	26	14	19	13
Sosialhjelp pr. 100 innbyggere over 16 år	5	2	3	4
Uførepensjonister pr. 1000 innbyggere	120	64	84	58
Valgdeltakelse ved forrige komm.valg	62,3	71,1	63,9	65,4
Kvinneandel i kommunestyret	31	24	35	37
KOMMUNENS ØKONOMI (1999-tall)
Driftsutgifter pr. innbygger	27 036	32 135	26 571	24 219
Skatteinntekt pr. innbygger	10 182	10 381	9 325	11 554
Rammetilskudd pr. innbygger	8 668	15 697	11 312	6 868
Investeringer pr. innbygger	4 708	3 876	2 458	2 083
INNBYGGERNES ØKONOMI
Inntekt pr. innbygger over 17 år	192 794	197 077	181 007	219 732
KOMMUNALE AVGIFTER (år 2001)
Vannavgift	1 612	2 765	2 039	1 364
Kloakkavgift	2 252	2 691	3 522	2 083
Renovasjonsavgift	1 910	2 202	1 954	1 959
Feieavgift	119	236	220	248
Eiendomsskatt (skattetakst 300.000 kr)	0	0	0	0
Sum kommunale avgifter	5 893	7 894	7 735	5 654
Barnehage et barn (Innt. 450.000) kr/år	45 876	33 600	41 280	41 508
Årlige kostnader (pr. aug. 2001)	51 769	41 494	49 015	47 162
Årlige kostnader 1999	44 362	40 679	34 680	41 226
Prisøkning 1999-aug. 2001 %	16,7	2	41,3	14,4
KOMMUNALE TILBUD OG PRISEN PÅ DISSE
Barnehage et barn (Innt. 450.000) kr/år (2001)	45 876	33 600	41 280	41 508
Barnehagedekning 3 - 5 år (2000) %	71,5	73,7	78,8	79,9
Barn med kommunal barnehageplass %	45,2	57	60,7	53,2
Sykehjemsplasser (1999)	78	16	43	32
Sykehjemsplasser pr. 1000 innb.	0,011	0,006	0,007	0,002
Sykehj. Tilbud i forh. til behov (>1 over lands snitt)	1,3	0,7	0,9	1,1
Enerom i eldreboliger i %	69	100	49	75
Legedekning (legeårsverk. Pr. 1000 innb. i 1999)	0,98	1,05	0,84	0,84
UTDANNING
Antall elever pr. klasse i grunnskolen	19	15	19	21
Driftsutgifter pr. elev i grunnskolen	44 623	60 049	45 971	42 896
Andel av befolkningen med høyere utd. %	15,9	15,3	19,1	20,9
ARBEIDSMARKED OG NÆRINGSLIV
Sysselsetting i kommunalsektor (%)	19	24	29	21
Sysselsetting i privat sektor (%)	77	73	65	67
Arbeidsledighet	2,9	1,8	4,5	1,8
Ant. nyetableringer pr. 1000 innb.	7,7	7,4	6,7	6,6
Ant. konkurser pr. 1000 innb.	0,28	0,35	0,17	0
Kilde: SSB, Kommunenes Sentralforbund, Norsk Familieøkonomi og kommunene.