Kommuneøkonomi: Kommunal avmakt

Politikerne har som mål å utjevne levekårene og sikre samme tilbud til innbyggerne i alle kommunene. Dette betyr et økende antall støtteordninger, regler og forskrifter som svekker kommunepolitikernes makt. Mange av disse påleggene fører til økte kostnader, som må dekkes inn gjennom kommunale avgifter eller økte statlige overføringer. Sammensetningen av befolkningen betyr også mye. Kommuner med mange gamle, vil for eksempel få større overføringer til utbygging av eldre omsorgen.

- Virkningen av politiske forhold i kommunene er svekket gjennom den sentralt styrte standardisering, der Stortinget har spilt en meget viktig rolle for å sikre at kommunene holder seg til opptrukne regler og standarder. Dette svekker selvsagt kommunestyrenes muligheter til å utøve nærmest enhver form for skjønn, noe som reduserer det politiske handlingsrommet, sier Tore Hansen som er professor ved Universitetet i Oslo.

LIK PRIORITERING

Økt styring fra sentralt hold, fører også til likere prioriteringer i kommunene.

- Politisk sammensetning har svært lite å si for måten kommunene prioriterer pålagte oppgaver, sier Rune Sørensen som er professor i offentlige styringsformer ved BI.

Det er først når det blir snakk om prinsipielle endringer i form av privatisering eller omorganisering av kommunal virksomhet at de ulike politiske synene i kommunestyrene kommer frem. Og her er det et klart skille mellom sosialistiske og borgerlig styrte kommuner. Borgerlige kommuner har i større grad åpnet for privatisering.

- Sosialistisk styrte kommuner ønsker derimot en størst mulig offentlig sektor, sier Sørensen. I mange kommuner, uten rent politisk flertall, utløser dette de store debattene, selv om de involverte beløpene ofte er av mindre betydning.