Invester som professorene!

Amerikanske universiteter finansierer i stor grad driften gjennom avkastningen på fondsmidler. Målet er derfor å oppnå en jevn og høy avkastning over tid, med minst mulig risiko. Og professorene og deres forvaltere lykkes godt. I fjor slo amerikanske universiteter både børser og fondsforvaltere med klar margin. Amerikanske universiteter hadde en gjennomsnittlig avkastning på 13 prosent i perioden juli 1999 til juli 2000, noe som er bedre enn de fleste brede, amerikanske aksjefond og børser i samme periode. Standard&Poor indeksen steg for eksempel ikke mer enn 7,2 prosent i samme periode. De store prestisjeuniversitetene gjorde det enda bedre enn snittet. Hele 13 av de 25 største universitetene hadde en avkastning på over 30 prosent i perioden. Yale universitetet tar kaka med en avkastning på 41 prosent i 2000. Riktignok har flere universiteter fått en smell i siste halvår av 2000, men de fleste har klart seg bedre enn børsene. De 25 største universitetene rapporterer avkastninger mellom minus 2,9 til pluss 5,4 prosent siste halvår. Altså fremdeles langt bedre enn de fleste aksjefond i samme periode.

Universitetene er tilbakeholdne med opplysninger om hvordan de investerer, men en gang årlig rapporterer de til NACUBO, som er en sammenslutning for forretningsledere ved amerikanske universiteter.

Økonomisk Rapport har gått gjennom årets rapport, og sett på hvordan amerikanske universiteter plasserer formuen. Private investorer i Norge kan til en viss grad følge samme strategi.
SPRE PENGENE!
Professorene er flinke til å følge egne lærebøker i porteføljeteori. Det vil si at de sprer sparepengene på mange ulike investeringer, slik at den totale risikoen blir mindre.

Universitetene har plassert pengene i over 25 ulike investeringer, fra helt sikre bankinnskudd til ekstremt risikable investeringer i nyetablerte småbedrifter. Det meste av pengene er likevel plassert i aksjer, obligasjoner og hedgefond. Denne måten å spre investeringene, skal gi jevnest mulig avkastning med minst mulig risiko.

Vi har valgt å se nærmere på hvordan Yale universitetet investerer, siden de har hatt rekordhøy avkastning over flere år.
YALE-MODELLEN
«Investering er like mye kunst som vitenskap. Historiske data gir en pekepinn, men de må alltid korrigeres», skriver forvalterne i sin femårsrapport, der de redegjør for sine investeringsstrategier.

Yale Universitetet deler investeringene inn i seks ulike klasser.

Begrunnelsen for inndelingen, er denne: «Investeringsklassene er definert ut fra hvordan de oppfører seg under ulike økonomiske forhold som endringer i inflasjon og renter. Dermed er det mulig å lage kombinasjoner som gir høyest mulig avkastning for et bestemt risikonivå.»

De seks investeringsklassene til Yale er: aksjer nasjonalt, internasjonale aksjer, obligasjoner, absolutt avkastning/hedgefond, risikokapital og eiendom/realverdier.

Denne spredningen reduserer den totale risikoen, fordi verdien på de ulike investeringene vil utvikle seg ulikt i økonomisk ruskevær.
MINDRE I AKSJER
Forvalterne ved Yale satser mindre på amerikanske aksjer enn andre universiteter. Kun 15 prosent av formuen er investert på Nasdaq og New York børsen, i motsetning til andre universiteter som har minst halve formuen investert på børser innenlands. Til gjengjeld satser forvalterne ved Yale mer på børser i utlandet. 11,8 prosent av formuen er investert i utlandet.

Satsingen på investeringer med absolutt avkastning, er også høyere ved Yale enn ved andre universiteter. Hele 21,8 prosent av midlene er plassert i slike investeringer. Absolutt avkastning vil i hovedsak si hedgefond. Dette er fond som investerer i en lang rekke finansielle instrumenter utover rene aksjeinvesteringer. Målet er å oppnå en jevn, absolutt prosentvis avkastning på investeringene, uavhengig av om børsene går opp eller ned. (Se Økonomisk Rapport nr. 7!)

I tillegg er 11,1 prosent av formuen plassert i rentebærende obligasjoner, som også gir en fast avkastning.

En tredjedel av formuen er dermed plassert slik at den gir en kjent prosentmessig årlig avkastning. Disse investeringene har lav risiko, noe som kan brukes til å kompensere for økt risiko i andre investeringer. For professorene er ikke redde for å ta kalkulerte sjanser.
TA KJEMPESJANSER!
Forvalterne ved Yale satser en fjerdedel av formuen i markedet for risikokapital. Det vil si at de skyter inn startkapital i gründerbedrifter. Dette er investeringer med svært høy risiko. Filosofien er at selv om åtte av ti investeringer blir verdiløse, så vil gevinsten på de to som lykkes likevel gi god avkastning. Dette er investeringer det dessverre er vanskelig for privatpersoner å delta i. En måte for privatpersoner å delta på er investeringer i gråmarkedet, men da er ofte mye av oppsiden tatt ut, samtidig som risikoen er høy.

Men i sum gjelder det å satse litt av pengene på høyrisikoinvesteringer. Ekspertene ved amerikanske universiteter satser i snitt 2,4 prosent av formuen på nyetableringer med ekstremt høy risiko. Filosofien er at store tap på slike investeringer, har lite å si for helheten. Samtidig er det her det finnes muligheter for å gjøre hundregangeren, slik at suksess med disse investeringene, kan gi et godt bidrag til totalavkastningen.

«Gitt samme satsing av penger og tid, vil aktiv forvaltning av papirer i små, illikvide, ikke børsnoterte selskaper kunne gi større avkastning, enn handel med aksjer i store, børsnoterte selskaper», skriver forvalterne ved Yale. Overført til norske forhold, betyr det handel i gråmarkedet. Risikoen er selvsagt skyhøy.

Moralen er likevel at det lønner seg å ta høy risiko med en liten del av sparepengene. Taper man en prosent av sparepengene, kan man leve med tapet, hvis resten av formuen gir høy avkastning. Skulle den lille prosenten ta hundregangeren med noen års mellomrom, er det være verdt risikoen.
FASTE VERDIER
Økonomene ved Yale plasserer 18 prosent av formuen i realverdier som fast eiendom, skog, rettigheter til bruk av landområder for leting etter olje og mineraler.

For de fleste private sparere i Norge vil uansett det meste av formuen være plassert i bolig og hytte. Det mest interessante for norske sparere er muligheten for for sparing med absolutt avkastning som mål. Altså fastrenteinnskudd og hedgefond. Produkter som tilbys av stadig flere banker og finansinstitusjoner.

Det oppsiktsvekkende med investeringene til Yale, er ikke at de har gitt god avkastning i fjor, men at de har slått referanseindeksene for fire av seks investeringsklasser ti år på rad.

Enhver investor som investerer etter pilkastmetoden, vil få god avkastning i år med kraftig børsoppgang. Kunsten er å slå indeksen i år med kraftig fall, noe denne sparemiksen kan bidra til.