Invester i deg selv!

Skjønnhet kommer innenfra, sier vi og fnyser av forfengelige jåler som fikser på skaperverket for femsifrede beløp. Samtidig gremmes vi i stillhet over egne rynker og valker før vi haster av sted til jobben, der disse skavankene sannsynligvis koster oss tusener i tapt arbeidsfortjeneste. For et utall forskningsrapporter viser at pene og slanke mennesker tjener mer og er bedre likt.

DET GYLNE SNITT
I boken Survival of the Prettiest, viser forfatteren, Dr. Nancy Etkoff, at pene mennesker får mellom fem og ti prosent høyere lønn enn gjennomsnittlig pene kolleger, som igjen tjener fem til ti prosent over sine mindre pene kolleger, selv i jobber der utseende er uten betydning. Og det stopper ikke der. Pene mennesker har større troverdighet, som igjen gjør at de slipper lettere fra politikontroller og rettssaker. I tillegg får de bedre karakterer ved eksamener. «Lookism» er ordet amerikanerne bruker for å beskrive diskriminering på bakgrunn av utseende. Let´s face it! Det kan være mer lønnsomt å investere i ansiktsløftning, fettsuging og årskort på Pust&Pes helsestudio enn i aksjefond. Det er selvsagt vanskelig å regne avkastning i prosenter på en slik investering. Og i likhet med aksjeinvesteringer finnes det en del risiko. Men oppsiden er der, skal vi tro amerikansk forskning: bedre lønn, økt selvfølelse og økte sjanser for sex. Kort sagt kan en neve tusenlapper sikre et bedre og mer profitabelt liv, selv om et rynkefritt ansikt ikke nødvendigvis gir et krøllfritt liv.

UTDANNING
Kunnskap er makt. Makt er penger. Og mantraet til politikere og næringslivsledere er livslang læring. Så kanskje er det på tide med et kurs eller et studieår? Dessverre er utdanning lite lønnsomt i Norge målt i kroner.

Ett ekstra studieår gir en gjennomsnittlig avkastning på 5,4 prosent. Det vil si at timelønnen øker med 5,4 prosent per studieår, viser en forskningsrapport fra Institutt for samfunnsforskning som har undersøkt sammenhengen mellom utdanning og lønn for perioden 1980 til 1995.

En avkastning på 5,4 prosent er lavere enn lønnsomhetskravene som vanligvis stilles i private og offentlige prosjekter. For enkelte utdanninger er meravkastningen til og med negativ.

Avkastningen av utdanning følger også konjunkturene opp og ned i femtenårsperioden. Dårligst avkastning fikk man i 1980 med fire prosent. Det mest lønnsomme året var 1983 med 6,1 prosent, viser ny forskning fra Universitetet i Oslo og Institutt for samfunnsforskning. Å ta utdanning er med andre ord ikke spesielt rentabelt i kroner og øre. Hvis man sammenligner avkastningen på utdanning med pengeplasseringer, ser man at utdanning forrentes omtrent som en dårlig sparekonto.

En flittig sjel, som vil forrente sitt talent, kommer dermed likt ut enten tid og krefter investeres i ekstra arbeid der lønnen spares, eller utdanning som gir høyere lønn. Men utdanning handler selvsagt om mer enn penger. Egenutvikling kan ikke måles bare i kroner og øre.

Risiko er en faktor som bør tas med i regnestykket. Arbeidslivet er temmelig farefritt for akademikere. Sannsynligheten for å bli arbeidsledig, avtar med økende utdanning. Også her gjelder økonomiens naturlov: Lav risiko gir lav avkastning.