Intervjuet: Til helvete på første klasse?

Går det rett vest med norsk økonomi? Landets økonomer kappes om å levere prognoser for utviklingen. Sist ute er Statistisk sentralbyrå (SSB). Og bildet i Byråets krystallkule er langt fra rosenrødt. Faren for en altfor rask nedbygging av norsk industri er nå til stede, blant annet som følge av en rekordsterk krone. Nå spår økonomene i SSB raskt økende arbeidsledighet. Får de rett kan en av tyve stå i arbeidsledighetskø om et par år. Det er nesten like mange som under kriseårene tidlig på nittitallet. Vår reporter Henrik V. Ebne spør Per Richard Johansen i Statistisk sentralbyrå om norsk økonomi er på vei mot stupet.

Går det nå til helvete på første klasse?

Begrepet ble brukt om danskene som levde over evne tidlig på 80-tallet. Det er ikke det som er problemet for Norge. Problemet er at vi skal bruke mer oljepenger i Norge. For å klare det, trenger vi å få frigjort arbeidskraft. Dette kan skje på to måter. Enten ved at vi øker etterspørselen etter arbeidskraft, presser opp lønningen og dermed trekker ressurser direkte ut av eksportindustrien. Den andre er at vi først lager problemer for eksportindustrien, slik at det blir frigjort arbeidskraft. Den kraftige styrkingen av kronen innebærer at det er den siste metoden vi nå bruker. Kombinasjon av høy lønnsvekst og sterk krone skviser nå ut mer arbeidskraft enn det umiddelbart er bruk for i skjermet sektor. Hvis den sterke oppgangen i kroneverdien bare er et blaff, behøver ikke det få så store konsekvenser. Blir kronekursen liggende vil det få store konsekvenser. Vi har altså stelt oss slik at oljepengene gjør at vi får for mange ledige, i en situasjon der problemet i stedet burde være for få ledige.

Er det nå på tide med et nytt solidaritetsalternativ?

Skal nedbyggingen av konkurranseutsatt sektor bremses, trengs det at vi vender tilbake til et system med koordinering av lønnsfastsettelsen. Partene i arbeidslivet må innse at det med høy lønnsvekst legges opp til økt ledighet.

Er det noen fare for en reprise på 80-tallet?

En lønns- og inflasjonsspiral er mulig. Hvis alle tenker på seg selv og sørger for å få mest mulig i lommeboka på kort sikt, får de kanskje ikke så mye mer å rutte med etter en stund, fordi prisene stiger like raskt. Samtidig vil arbeidsledigheten øke. Dette skal også betales gjennom skatten, så alt i alt er det ikke sikkert at noen vinner på det. På 80-tallet løste vi dette ved å devaluere kronen. Den muligheten har vi ikke lenger. Nå styres prisstigningen gjennom rentepolitikken, som er underlagt Norges Bank. Og skal et nytt solidaritetsalternativ ha noe for seg, må pengepolitikken inngå.

Betyr det at renten nå kan stige?

Ja, Norges Bank er nå en sentral aktør, som svarer på høy lønnsvekst med økte renter. Utslagene dette har fått i kronekursen gjør at man kan lure på om denne politikken er noen suksess.

Vil det si at politikken med inflasjonsstyrt rente er en fiasko?

Det er for tidlig å konkludere med at dette har vært en fiasko, siden ordningen kun har fungert i ett år. Det kan likevel vise seg at vi heller burde holdt fast på ordningen med en stabil valutakurspolitikk.

Vil det være gunstig å bytte ut kronen med euro?

Ja, jeg vil ikke argumentere for et EU-medlemskap, men gitt at vi var med, så er Norge det landet som klarest ville tjent på euroen. Hadde vi bare levd av olje, ville egen valuta vært en fordel. Men vårt problem nå er at vi kan oppleve kraftige svingninger i kronekursen, blant annet som følge av svingninger i oljeprisen. Dette kan ødelegge for den eksportindustrien vi ønsker. Euroen ville hindret dette.

Er oljepengene rett og slett i ferd med å bli en forbannelse?

Uff. Som økonom er det vanskelig å si at rikdom er en forbannelse. Oljepengene har klart negative incentiveffekter. De kan føre til at vi dropper nødvendige omstillinger og moderniseringer i Norge, for ikke snakke om hvis vi jobber mindre. Klarer vi å øke produktiviteten med noen tideler hvert år, vil det være viktigere for vår velstand enn det å kunne tappe fra oljefondet.

Hvor gode er egentlig spådommene dere kommer med?

Det er det vanskelig å svare på, men våre matematiske modeller er i hvert fall så gode at vi er villige til å bruke dem.

Hvordan kan det da ha seg at økonomene er uenige?

Det gjelder å skille modeller og prognoser. Selv om modellen er god, vil prognosen som kommer ut alltid avhenge av hvilke forutsetninger økonomene putter inn i modellen. Dermed blir konklusjonene forskjellige.

Er det egentlig noe press i norsk økonomi nå?

Ser man på lønnsveksten, kan man lett komme til å tro at det er et veldig press i arbeidsmarkedet. Men dette kan skyldes andre ting, for eksempel at lønnsdannelsen i arbeidsmarkedet er endret, og det er nok dette vi ser nå. På lang sikt vil det i så fall føre til høyere ledighet i kombinasjon med et høyere lønnsnivå enn det vi har vært vant med.

Det er også mulig å si at vi i dag sliter med den kraftige nedgangen i arbeidsledigheten på begynnelsen av 90-tallet. Fallet i arbeidsledigheten den gang, vil ifølge våre modeller gjøre at den årlige lønnsveksten blir mellom 1,5 til to prosent høyere gjennom dette tiåret enn den ellers ville blitt. Nedgangen i arbeidsledigheten satte i gang en lønns- og prisspiral som det tar langt id å komme ut av. Og omvendt vil det nå ta lang tid før stigende arbeidsledighet slår ut i lavere lønnsvekst og dermed mindre press i økonomien.