Intervjuet: Skatt som ressurs

Publisert: 23. juli 2002 kl 11.44
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.28

Nå etterlyser næringslivet stabilitet og konkurransedyktige betingelser. Resultatet er blitt en ny skattekommisjon som skal gå skattesystemet etter i sømmene. Vår medarbeider Henrik V. Ebne har snakket skatt med kommisjonens leder, Arne Skauge.

Hvilke nummer i rekken er denne kommisjonen?
Har ingen anelse, men antallet er stort.

Hva skal denne kommisjonen oppnå som ikke de utallige foregående komiteer og kommisjoner har klart?
Målet er å utforme et forslag til skatt på inntekt og formue som kan få bred politisk enighet, slik at skattesystemet kan bli mer stabilt. Næringslivet er avhengig av slik stabilitet. Det blir også nødvendig å se på hvor mye vanlige inntekter skal beskattes.

Hva kjennetegner et perfekt skattesystem?
Det finnes vel ikke. Men skattesystemet må gi konkurransedyktige betingelser for næringslivet. I tillegg må folk føle at skattene er rimelig rettferdige.

Vil det noensinne være mulig å få til et slikt system?
Å få et system alle synes er rettferdig er nok veldig vanskelig å få til. Et rimelig og bredt akseptert system bør være et mål. Vi må i hvert fall ha et positivt utgangspunkt for kommisjonens arbeid.

Er det rettferdig at en sykepleier som jobber overtid, betaler halve lønnen i skatt mens en milliardær kan slipper med 28 prosent flat skatt på kapitalinntekter på tresifrede millionbeløp?
Nei. Forsøkene på å få omgjort høye arbeidsinntekter til kapitalinntekt med 28 prosent flat skatt, er noe av det jeg tror vanlig lønnsmottakere reagerer svært negativt på.

Virker det norske skattesystemet utjevnende?
Skattene kan bidra til inntektsutjevning. Og dagens system har en del slike virkninger. Men den store forskjellen i skattesatser mellom arbeids- og kapitalinntekter er et problem.

Saken fortsetter under annonsen

Bør vi ha en flat skatt og hva er i så fall den optimale skatteprosenten?
Det vil jeg ikke prøve å si noe om nå. Spørsmålet om flatere skatt og satser vil bli drøftet av kommisjonen.

Hvorfor må skattesystemet være så komplisert?
Forsøkene på å få til millimeterrettferdighet har komplisert systemet veldig. Målet må være forenkling.

Vil dere prioritere miljøet, for eksempel ved å foreslå lav skatt på inntekt og høy skatt på forbruk, spesielt miljøskadelig forbruk?
Innenfor mandatet skal vi se på såkalt effektiv ressursutnyttelse, og jeg vil ikke se bort fra at miljøproblematikk kan være en del av dette.

Hva er det største problemet med dagens system?
Ustabiliteten. I tillegg er skatt i ferd med å bli en viktig konkurransefaktor mellom landene. Vi må altså vurdere det norske systemet i forhold til landene omkring oss, noe som kan bli vanskelig. Det vil også bli nødvendig å se på formuesskatten.
Det er også liten tvil om at skatten på overtid for vanlige lønnsmottakere oppleves som svært høy for mange. I årene fremover vil vi få økende mangel på arbeidskraft og skattesystemet bør derfor stimulere folk til å jobbe mer.

Vil dere se på skattesystemene i andre land, og i så fall hvilket land er et skattemessig mønsterland?
Ja, vi er nok nødt til å se på hvordan land som ligner Norge har løst en del problemer. Noe skattepolitisk mønsterland kjenner jeg ikke til.

Vil økt mobilitet for kapital og kompetent arbeidskraft føre til økt skatt på bolig og eiendeler som ikke så lett lar seg flytte ut av landet?
Boligskatten er vel det mest følsomme skatteområdet i Norge. Men hvor langt vi skal gå inn i de ulike delene av skattesystemet, må drøftes når kommisjonen møtes.

Har du inntrykk av at politikerne forstår konsekvensene av de beslutningene de tar?
De forstår konsekvensene, men de kortsiktige problemene er ofte påtrengende, slik at man velger å gjøre ting som man egentlig er i tvil om riktigheten av. Nettopp derfor er det viktig med et skattesystem som er så godt politisk forankret at det finnes ting man ikke rokker ved i slike situasjoner.

Saken fortsetter under annonsen

Kommer du til å tørke støv av den dynamiske skattepolitikken?
Jeg tror det gjelder å være litt forsiktig med akkurat det begrepet i dagens makroøkonomiske situasjon. Norge vil i mange år sannsynligvis ha større ekspansivitet i den økonomiske politikken enn de fleste andre land.

Bruker vi fremdeles for mye tid og ressurser på uproduktiv skatteplanlegging og systemtilpasning?
Vel, det er i hvert fall viktig å ha et system som stimulerer til ressursriktig atferd. Skattereformen i 1992 var et forsøk på dette, men delingsmodellen har likevel en del svakheter her..

Driver du selv med skatteplanlegging?
Relativt lite.