Intervjuet: NHO verner Nord-Norge

Regjeringen har fått frist til 25. mars med å lansere endringer som gjør ordningen lovlig. I dag er landet delt inn i fem soner, der bedrifter i sentrale strøk betaler 14,1 prosent i arbeidsgiveravgift, og i Finnmark ingenting. Ordningen utgjør 3,8 milliarder kroner i avgiftstap for staten. Ikke uventet reagerer bedrifter i områdene som rammes sterkt, og nå har de fått med seg NHO. Reporter Elisabeth Lund har spurt sjeføkonom Tor Steig i NHO om hvorfor organisasjonen reagerer så sterkt.

NHO engasjerer seg sterkt i denne saken, hvorfor?
Vi er sterkt imot at ordningen avvikles, fordi vi ser at det vil ramme de bedriftene som i dag får denne støtten hardt. Det vil således få store konsekvenser for deler av norsk næringsliv. Særlig ille er det for bedriftene i Nord-Norge, som vil få en utgiftsøkning på 14,1 prosent over natten.

Hvor alvorlig er det for næringslivet?
Det er dramatisk dersom det blir gjennomført. Særlig gjelder det næringslivet i Finnmark, som i dag slipper å betale arbeidsgiveravgift. Dersom ordningen avvikles, vil vi oppleve en rekke konkurser i nord. Mange av bedriftene det gjelder har det vanskelig slik det er i dag, dette kan bli for mye for dem.

Er det bred enighet i NHO om å beholde ordningen? Staten taper mye penger på denne måten, og NHO er vel i utgangspunktet for størst mulig grad av markedsliberalisme?
Vi er jo opptatt av å ha en distriktspolitikk i Norge. Slik landet vårt er, må vi ha ordninger som sikrer at distriktene klarer seg. Samtidig er det jo klart at entusiasmen ikke er like stor i sone 1 som i sone 5 for å opprettholde ordningen. For noen kan det jo helt klart virke konkurransevridende. Det er en effekt vi prøver å unngå i den grad det lar seg gjøre.

Er ikke dette likevel uttrykk for et slags kunstig åndedrett, særlig for bedriftene i Nord-Norge? Du sier at de allerede sliter.
Nei, så lenge vi vil ha en distriktspolitikk og så lenge vi vil ha bedrifter i distriktene må de ha spesielle ordninger. Skulle vi gjøre noe annet måtte vi legge om hele politikken.

Ifølge ESA er dagens ordning ulovlig, hva kan Norge gjøre med det?
Slik situasjonen er nå er jeg veldig redd for at vi ikke får beholde den. Dersom den blir avviklet må regjeringen legge til rette for andre ordninger som kan komme bedriftene til gode. NHO prøver derfor å foreslå alternative tilskuddsordninger for bedriftene, der det viktige er at de er forutsigbare og at de krever liten grad av administrasjon å forholde seg til. Særlig for de små bedriftene er dette helt vesentlig.

Hva slags ordninger kan være aktuelt å vurdere?
Eksempler på alternative ordninger er såkalt bagatellmessig støtte, der bedriften får en beløp på inntil 250.000 kroner i året. Dette kan være tilstrekkelig for de små bedriftene, men ha liten betydning for større bedrifter. I de tre nordligste fylkene er bedriftene stort sett små, og innføring av bagatellmessig støtte ville reddet halvparten av dem. Andre alternativer vi diskuterer er at bedriftene søker om transportstøtte og investeringsstøtte. En annen mulighet er at bedriften søker FoU-støtte gjennom den nye SkatteFUNN-ordningen.

Når det gjelder støtte til forskning er vel det noe ganske annet enn fritak fra arbeidsgiveravgift. Svært få Finnmarksbedrifter har for eksempel søkt om midler gjennom FoU-ordningen.
Det er klart, det er nødvendigvis ikke noe alternativ å søke forskningsstøtte. NHO har for øvrig også diskutert lettelser i personbeskatningen, men det blir en indirekte støtte og derfor ikke like effektivt. Det er ingen god løsning, er jeg redd.

Har du tro på at alternative ordninger kan gi like stor uttelling som dagens?
Vi håper det, samtidig ser vi at det kan bli vanskelig å få det til. Vi må unngå alt som kan regnes som driftsstøtte.

Er dette et uttrykk for at Norge ikke bør forlenge EØS-avtalen, er den uforenlig med våre distriktspolitiske mål?
Det beste hadde vært om vi hadde vært med i EU, slik at vi kunne vært med å diskutere distriktspolitikk.

For det er viktig å verne næringslivet i distriktene, også i Finnmark?
Det er klart. Nå gjelder heldigvis ikke avtalen fiske og jordbruk, dermed rammes ikke de område av ESA. Men det finnes andre bransjer, og det er de som først og fremst blir rammet.