Intervjuet: Må få markedslønn

Vår medarbeider Kjartan A. Mikalsen har snakket med NHOs leder Finn Bergesen om hvordan det er stadig å måtte gå ut og forsvare en ekstrem lønnsvekst blant ledere.

Dere har gått ut med at det er ønskelig med blant annet fastlagte forhandlingsrammer før man setter seg rundt bordet. Tyder dette på at man kan se en tilspisset stemning mellom partene?
Det er et veldig godt forhold mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene på de aller fleste områdene. Men det ligger i sakens natur at det er en del ting vi er uenige om. Når det, slik vi ser det, er blitt enighet i Holden-utvalget om å få lønnsveksten på det nivået som våre handelspartnere har, så må man også følge det opp. Man må også kunne videreføre denne enigheten gjennom forhandlingene. Hvilken prosedyre man skal følge, er vi åpne for å diskutere.

Dersom dere ikke får gjennomslag for en full planøkonomi ønsker dere en full desentralisering, er det riktig?
Det er litt mer nyansert enn som så. Det som partene i Holden-utvalget har vært enige om er en sentralisering. Hvis denne sentraliseringen ikke når målet om lav lønnsvekst, så må man vurdere andre lønnsoppgjørsmetoder. Og da er partene i Holden-utvalget enige om at det riktige vil være en full desentralisering.

Hvordan vil desentraliseringen påvirke NHOs medlemsbedriftene?
Du vil antakeligvis få noen større lønnsforskjeller mellom de virksomhetene som går godt, og de som går dårlig.

Er ikke dette ønskelig?
Jo, sett fra vår side er jo det en fornuftig avlønning.

Hva er så problemet med desentraliserte oppgjør?
Det er ønskelig å ha en større grad av individuell lønnsdannelse for bedriftene, slik at de kan tilpasse seg de enkelte utfordringene som de har. Samtidig er det ønskelig å sikre at man ikke får en lønnsvekst som er i utakt med våre handelspartnere, det gjør man ved sentraliserte oppgjør.

Når du nevner at det er riktig med en stor grad av fleksibilitet for de enkelte bedriftene, vil ikke sentraliserte oppgjør i stor grad hindre denne fleksibiliteten?
Jo, Men det er fullt mulig å ha en sentral ramme, og ha en fleksibilitet for bedriftene. I dag har vi en stor grad av fleksibilitet allerede. Det er ikke noe motsetningsforhold mellom disse poengene.

Som hver vår har det også nå kommet oppslag om galopperende lederlønninger. Hvor lett er det å da å prate om moderasjon?
Dette er et pedagogisk problem. Vi mener at lederlønningen på sikt ikke må være i utakt med lønnsveksten for andre grupper i samfunnet. Men når det er sagt så gjelder den høye lønnsveksten bare for et fåtall av bedriftene. Den store massen av ledere i norske bedrifter har en lønnsutvikling på linje med lønnsutviklingen i samfunnet ellers.

Det er jo også en del grunner til at bedrifter kan ha unormal høy lønnsvekst.

Som for eksempel?
Hvis man ser en virksomhet som går igjennom store strukturendringer er det helt legitimt å foreta lønnsjusteringer som går ut over rammen, når man får inn utenlandske bedrifter hvor lønningene er betydelige høyere enn konsernsjefens lønn.

Det må også være forståelse for at det er en høy lønnsvekst hvis avlønningen av en eller annen grunn er kommet i utakt med markedet. Slik at det er behov for å justere. NRK ansettelsen av John G. Bernander er et eksempel på dette. Her fikk han en doblet lønn. Det var det markedet tilsa var riktig. Den type ting må man akseptere. Ta også Yngve Hågensen, han har nå fått doblet lønnen sin i løpet av tre år, og også det er en helt riktig vurdering. Dette er to eksempler som ikke er fra NHO, og hvor man har foretatt de nødvendige lønnsjusteringene. Slikt må det være forståelse for.

Men du skjønner at det er vanskelig å svelge ordet «moderasjon»?
Jeg forstår at det kommer reaksjoner på noen lederlønninger i noen bedrifter, men jeg tror at det er viktig å forsøke å nyansere meldingen.

Nå får man inntrykk av at dere hvert år er ute og sier at lederne må vise moderasjon. Har dere i realiteten noe som helst påvirkningskraft overfor bedriftene?
Det er klart at det er et styreansvar å fastsette lønn til lederne. NHO kan ikke frata styret det ansvaret. Det vi kan gjøre er å gi uttrykk for synspunkter.

Til slutt, hvor langt er dere villig til å gå for at dere skal få en lav lønnsvekst?
Vi vil ikke stille noe ultimatum i pressen. Vi forsøker gjennom forhandlingene å komme frem til de ordningene vi mener er riktige for næringslivet totalt sett. Og jeg mener at det også må være i arbeidstakernes interesse at man ikke foretar en nedbygging av konkurranseutsatt næringsliv i Norge. Noe som vi i dag er i ferd med å gjøre nå.