Intervjuet: Kan ikke forvente kjempeavkastning

Vår medarbeider, Kjartan A. Mikalsen, har pratet med Finansbankens sjefsmegler, Peter Warren. Vi ønsket å vite når nedturen kommer til å snu. Og når vi igjen har muligheten til kjøpe aksjefond som gir 40 prosent avkastning i året.

Når vil fondene igjen gi kjempeavkastning?
Det stemmer ikke at aksjemarkedet over tid kan gi over 40 prosent i årlig avkastning. Fra 1995 og til i dag, har markedet gitt deg et snitt på 13 prosent årlig. Sparerne må få en mer realistisk oppfatning om hva man kan tjene. Kjøpte du aksjer tilsvarende Nasdaq-indeksen i begynnelsen av 1999, og var med frem til årsskiftet i fjor 2000, har du hatt en årlig avkastning på 4,1 prosent. Det har vært bedre å ha hatt pengene i banken. Og etter den tid har Nasdaq falt ytterligere.

Hva med all fondsreklame som forteller deg at aksjer er den beste investeringen på lang sikt?
Det er verdens nest eldste investeringsklisjé. Den eldste er; kjøp lavt, og selg høyt. At aksjer er best på lang sikt, er i beste fall regionalt bestemt. Se bare på Japan. Sier du at aksjer er best på lang sikt til en japaner, så bør du stå langt unna dersom han har tilgang til skarpe gjenstander. Klisjéen er i beste fall regional. I verste fall er det en usannhet. Etter min oppfatning har vi ikke nok data til å hevde dette med tautologisk sikkerhet. Jeg tror muligens det kan være sant i Norge. Og så lenge det er vekst i verden vil det antakeligvis være sant. Men veldig få har tenkt å vente i 20 år før de realiserer aksjer. Aksjemarkedet er bare en sparemåte. Diversifiserer man kan man få en positiv avkastning hvert år. Vi er blitt flasket opp med at aksjemarkedet er det eneste saliggjørende, og det i ett land som faktisk har høy rente.

Så spareren bør holde seg unna aksjer?
Ikke generelt. Men jeg har siden fjerde kvartal i fjor ment at potensialet i aksjer har vært dårlig. Vi har derfor anbefalt andre investeringsklasser. De som holder hodet kalt, og er disiplinerte, kan imidlertid utnytte panikken til å skaffe seg svært gode kortsiktige gevinster.

Det startet med en teknologinedgang, men nå er den amerikanske nedgangen bredere. Er det nå fundamentale forhold som er problemet?

Ja. For ett år siden var det kun IT relatert. Det var en kraftig nedgang i det japanske- og amerikanske markedet den gangen. Folk snakket om et krakk. Alt som hadde skjedd var at folks verdioppfatning av selskap innenfor IT-sektoren hadde endret seg. Da hadde vi fortsatt en stigende vekst i USA. Frem til juni i fjor hadde veksten vært på 6,1 prosent de siste 12 månedene. De tre siste månedene var veksten nede i en prosent. Dette er en ufattelig endring, og da gikk vi inn i en periode hvor ting kun er blitt forverret. USA har nå fallende etterspørsel innenfor industrien, de har økt lageroppbygging, de bruker 104 prosent av sin disponible inntekt, råvareprisene er lave og det er lav arbeidsledighet. Det er vanskelig å finne positive tegn.

Hva må skje for at markedet skal snu?
De fundamentale forhold må endres. Det er to muligheter; enten blir alt veldig billig, hvilket det ikke er nå, ellers må vi se endringer i den amerikanske økonomien. Dersom vi ikke snart ser et voldsomt fall, slik at vi kan bli ferdig med nedturen, vil det ta tid. Jeg foretrekker kraftige fall fremfor seigpining.

Vil Norge bli mer påvirket enn hittil?
Ja, vi kan ikke unngå det! Går det dårlig internasjonalt vil det også påvirke Norge. Avtar etterspørselen internasjonalt, vil den avta også etter norske varer. Vi har allerede, på dagens nivå, et problem med å være konkurransedyktig, og hadde vi ikke hatt oljen ville vi hatt store problemer. Veksten i dag finnes i Asia, utenom Japan. De opplever en vekst på over fem prosent, mens veksten andre steder faktisk kan være negativ.

Er det en redning?
Amerikanerne er i gang, men har muligens ikke vært nok proaktive. Men folk tror at en rentenedsettelse har samme virkning som en håndgranat. Du kaster den, og etter fire sekunder smeller det, og så er alt i orden. Slik er det ikke, det tar et sted mellom tolv og femten måneder før den virker.

Nå har vi sett at blant annet Morgan Stanley varsler oppsigelser på grunn av dårlige tider i aksjemarkedet. Vil det samme skje i Norge?
Samtidig er de positive til aksjemarkedet. Kart og terreng stemmer ikke overens. Slik har det vært lenge.

Når det gjelder finanssektoren, tror jeg også den vil kutte kostnader dersom inntektene faller. Ingen av partnerne har tenkt å subsidiere sine ansatte. Som Gorden Gekko sa: «Hvis du vil ha en venn kjøp en hund». Kanskje er ikke bransjen fullt så kynisk. Men vi ser at emisjonene har begynt å tørke ut. Selv gode IT-prosjekter har store problemer med å skaffe seg kapital. Og meglerbransjen lever i stor grad av emisjoner.

På en annen side var meglerhusene de eneste som tjente penger i fjor, investorene gjorde det i alle fall ikke. Kanskje kan man se på det som en slags forsinket rettferdighet.