Intervjuet: Internett på billigsalg?
Telia, Schibsted og Telenor har mistet tålmodigheten med Scandinavia Online (SOL), og varsler salg av eierandelen på til sammen 76 prosent. SOL var gullfuglen som ble til en katastrofe for aksjonærene.
Børsverdien er nå bare en brøkdel av det den var like etter børsintroduksjonen. De tre eierne er blitt enige om å forsøke å selge sine SOL-aksjer samlet til en «industriell» eier. Samtidig varsler flere nettaviser og nettsteder at de vil ta seg betalt for tjenestene. Og samtidig sviker annonsesalget på nett. Flere nettaviser og nettsteder dumper prisene på annonsering.
Hva skjer? Reporter Hege Kristin Fosser Pedersen har snakket med professor ved Senter for medieøkonomi ved BI Rolf Høyer om Internett, som kanskje ikke lenger er den lukrative gullfuglen alle trodde nettet skulle bli.
Hvordan tolker du at multimediekonsernet Schibsted plutselig selger seg ut av SOL?
Jeg tror de har gitt opp hele greia. Men, ikke skjønner jeg at de får solgt dette selskapet til en brukbar pris. Jeg synes at det er trist at Schibsted forsøker å selge seg ut fordi mange hadde håpet og trodd at de skulle være et multimediekonsern. Men nå selger de jo ut en viktig nøkkel til akkurat det. Jeg tror det er to grunner: For det første er det trangt økonomisk, og for det andre er det ikke lett å drive en så dynamisk virksomhet med tre eiere med hver sin agenda. Sånn sett er det nok bedre med en eier. Kombinasjonen konkurrentene Telia og Telenor som eiere, gjør situasjonen vanskelig.
Er du overrasket over at SOL nå er til salgs?
Ikke overrasket, men skuffet på Schibsteds vegne. Men det er jo klart at det eierne har oppnådd med dette selskapet - det er ingenting. De har nok lært en god del, men det er vel heller tvilsomt om de kan nyttiggjøre seg denne kunnskapen videre.
Nylig lukket Bergensavisen en av sine tjenester på nettet, Skattemagasinet, og ba leserne om å betale for bruken av dette produktet. Etter knappe seks dager fikk Bergensavisen inn 30.000 kroner ekstra i kassa. Både Bergens Tidende, TV2 og Aftenposten vurderer betaling. Vil leserne betale for disse tjenestene?
Spørsmålet nå er jo nettopp hvordan nettaviser og informasjonstilbydere på Internett skal kunne leve av det de gjør. Det kan jo ikke fortsette slik som i dag - for det kan de jo ikke leve av. Nettavisene og lignende er jo ikke et folkebibliotek der alle har rett på all den informasjonen de ønsker - gratis. I investeringsvillige tider har det vært satset mye på å endre forbrukervaner. Men det er vanskelig å endre konsumenters atferd, og nå går vi inn i en periode med lite risikovillig kapital. Det er en uhyre vanskelig situasjon. Men det betyr ikke at nettpublikasjonene ikke vil vinne frem. De kommer, men de opplever et midlertidig tilbakeslag. Om tilbakeslaget blir tungt og langt eller kortvarig, vil ikke jeg spå. Vi får håpe på en kortvarig, v-formet konjunkturnedgang.
Hva hvis nedgangen fortsetter?
Hvis vi får en langvarig nedgang, og alle åpne pengepunger lukkes igjen i lang tid, får vi en massedød av nettaviser og andre informasjonstilbydere på nettet. Det vil trolig forsinke en sunn utvikling av nettinformasjon i flere år fremover.
Hvem vil overleve?
I dagens situasjon vil de tilbyderne som tilbyr spesiell informasjon som folk føler at de har et sterkt behov for, leve videre. Det kan være for eksempel børsinformasjon, konsumentinformasjon, og dessverre underholdning som folk alltid vil betale for. Ofte er denne underholdningen det rene tøvet. Men kan man overleve i disse trange økonomiske tidene ved å gi folk tøv, så kan det vel være ok. Du vet, behovet for underholdning er noe av det siste som forsvinner.
Annonsesalget svikter. Nettstedet Stocktalk ønsker å dumpe prisene på nettannonser. Det samme gjør flere nettaviser. Hva skjer?
Det er klart de vil dumpe prisene. Nettavisene forsøker jo å påvirke markedet ved å selge sine varer til underpris. Dette grepet er det siste man tar før man stenger dørene. Men fordi tidene er tøffe, kan det være lettere å holde på de ansatte. Jeg tror disse nedgangstidene vil få stor betydning for lønnsnivået i denne bransjen. På mange måter er det ikke sikkert at aktørene har bare vondt av en litt vanskelig konjunktur. Det kan være sunt med en omfattende rasjonalisering, og en viss avskalling av mindre levedyktige bedrifter kan være bra på sikt.
Er kanskje ikke Internett den lønnsomme gullkalven likevel?
Jo, det er klart det kommer til å bli en lønnsom aktivitet på lenger sikt. Den digitale overføringen er både lyset, livet og veien som Bibelen sier. Men det kan ta tid. Dette er en profeti jeg har sagt offentlig mange ganger før, og der jeg beklageligvis nå har fått rett. Stor deler av internettbransjen må nok starte på nytt igjen. Den positive siden er at aktørene har lært mye. Det gir jo grunnlag for fremvekst av en livskraftig og lønnsom næring når de vonde tidene er over. At dette er en hestekur i det økonomisk systemet, er det ingen tvil om. Mange livsverk er lagt i ruiner. Men slik er det i det økonomisk liv. I nettøkonomiens tid går alt raskere - og nedgangen kom denne gang raskt og brutalt. Et godt poeng er at dette er ikke noe usedvanlig i økonomisk historie. Innen alle næringer har vi sett tilsvarende, for eksempel shippingkrisen. Men når man lever i den tiden ser det mer dramatisk ut.
