Intervjuet: Industridramatikk

Distriktene rammes spesielt, mange steder er det få alternative arbeidsplasser. Bakgrunnen er kjent nok; industribedriftene som i stor grad er eksportrettet, taper stadig markeder og har store problemer med lønnsomheten. Mange legger ned, permitterer eller flytter ut produksjonen. Et nytt lønnsoppgjør står for døren, formaningene om moderasjon er for lengst lansert. Økonomisk Rapports journalist Elisabeth Lund har spurt administrerende direktør Karl Nysterud i Teknologibedriftenes Landsforbund (TBL) om hvor alvorlig situasjonen er og om det finnes noen medisin som kan snu utviklingen.

- Situasjonen er meget alvorlig. Noen oppfattet kanskje fjoråret som det store utflyttingsåret, det stemmer ikke. Utflyttingen kommer til å øke vesentlig i år. Det blir nok 2003 som blir det store utflyttingsåret. En undersøkelse viser at halvparten av våre medlemsbedrifter sier de vil vurdere helt eller delvis å flytte ut dersom kronen holder seg så høyt som nå. Det er meget alvorlig.

Hvorfor øker problemene for industrien?

Det grunnleggende problemet er det høye lønnsnivået, både rentenivå og kronekurs er langt på vei en følge av det. I stedet for å harmonisere lønnsnivået med land vi konkurrerer med, øker gapet. Da kronen styrket seg i 2002 økte forskjellene ytterligere. Rentenivået ligger ca 3,5 prosent over sammenliknbare land. Forskjellene er så store at det slår kraftig ut i negativ forstand. I tillegg har vi den høye kronekursen som på kort sikt har vært det største problemet, og endelig økningen i strømprisen.

Men dere ropte jo et varsko allerede på forsommeren i fjor. Har det ikke hjulpet? Statsbudsjettet gikk jo langt i deres retning?

Det er riktig. Avskrivningssatsene for maskiner ble satt opp, skatteincentivet for bedrifter som satset på forskning og utvikling er bra, forslaget om å skjerpe permitteringsreglene ble frafalt og budsjettet hadde en riktig stramhet. Det var likevel ikke nok. Det tar mange måneder fra en bedrift bestemmer seg for å flytte til det faktisk skjer. Derfor er vi redd vi vil få mange utflyttinger i tiden fremover.

Det viktigste er lønnsoppgjøret, her må det til en nasjonal dugnad der alle deltar for å få til et nulloppgjør. Det er på gang et arbeid, men vi har ikke fått noen garantier foreløpig. Dessuten er det nødvendig med nulloppgjør i flere år fremover. Ikke bare for at vi skal komme mer på linje med konkurrerende produksjonsland, men også fordi Norges Bank bruker resultatet av lønnsoppgjøret som den viktigste parameteren når den vurderer kronens utvikling.

Hva skjer hvis vi ikke får et nulloppgjør?

Da vil jo nedbyggingen og utflyttingen bare øke dramatisk. Her har både NHO og LO et stort ansvar. Selv om Bjørndalen har signalisert full moderasjon, så har LO også offentlig sektor å ta hensyn til.

Hva med lederlønningene. Kan vi vente at vanlige lønnstakere vil være med på en moderasjonslinje når lederne tar ut stadig mer i lønn?

Det er jo klart det gir en dårlig signaleffekt når lederne tar ut store lønnsøkninger. Det er ikke bra. Vi maner nå til at de deltar med en moderasjonslinje på lik linje med andre og vi opplever at mange sier seg enig i å holde igjen.

Vi håper at alle bedriftsledere skjønner at moderasjon er nødvendig for at det ikke skal gå galt med industrien. Vi må ha industri.

Hva med bonusordningene, det innebærer jo mye penger?

De ordningene som finnes bør legges på is i noen år. For oss er det jo særlig problematisk at skjermede bransjer som IT-bransjen, advokat- og meglerstanden tjener seks, syv millioner kroner i året. Da er det ikke lett for oss å snakke om moderasjon.

Så lønnsutviklingen er avgjørende?

Ja, og der har vi et stort ansvar. I tillegg er det vesentlig at stramheten i statsbudsjettet opprettholdes, blant annet gjennom revidert budsjett til våren. Det er regjeringens og Stortingets ansvar å sørge for at det ikke stadig brukes mer penger. Kommunesektoren mener den trenger flere milliarder kroner, sykehusene ber om mer. Nå er det på tide å si at nok er nok for en stund.

Men bør vi ikke ta hensyn til det store behovet for flere ansatte i offentlig sektor?

Jeg er ikke så sikker på om det trengs flere sykepleiere. En annen gruppe er lærerne, de mente de måtte ha høyere lønn for ikke å oppleve en flukt fra yrket. Nå er det i ferd med å bli for mange lærere.

Hva med de store utbyttene. Bør ikke aksjonærene også bidra til moderasjon?

Vi må akseptere at investorene vil ha avkastning på kapitalen, og normalt setter de pengene inn igjen. Dessuten er det hele tiden en kamp om kapitalen. Det er vel ingen som vil investere hvis de ikke får noe igjen.

Hva gjør dere med alle bedriftene som flytter ut til Baltikum og Polen, prøver dere å stanse dem?

Nei, vi kan ikke det når vi ser at det er måten å overleve på. Vi hjelper dem ikke ut, men vi søker å hjelpe til når avgjørelsen først er tatt.

Hva mener dere om det norske virkemiddelapparatet som legger til rette for uteetableringer?

Vi kunne tenkt oss at virkemiddelapparatet først vurderte alle muligheter for å bistå i Norge før de støttet utflyttingen. Her mener vi SND har en stor oppgave. Når det gjelder SIVA så har det vel nærmest skaffet seg et nytt forretningsområde i Baltikum. Det er jo ingen nye etableringer i Norge å støtte.