Intervjuet: - Gjedrem har ikke skjønt noe

- Jeg er pessimist, svarer Andreassen på spørsmålet om han fortsatt ikke synes kursfallene på børsen er noe spesielt, slik han hevdet på «Reiselivsdagen» 18. september.

Hvorfor er du nå pessimistisk?
Den amerikanske «consumer confidence», som måler det amerikanske folks tillit, har stupt. Amerikanske forbrukere tror ikke lenger at de vil få det bedre i fremtiden. Det betyr mye. De står for to tredjedeler av den amerikanske økonomien. Han hottentotten i Norges Bank har ikke skjønt det. Det verste som skjer når forbrukerne blir pessimistiske er å holde tilbake på rentene.

Er det terroraksjonen i New York som har tatt fra dem motet?
Fallet begynte for lenge siden. Indeksen har falt fra 142,5 i august 2000 til 114,3 i august i år. Den er forventet å stupe ytterligere. Folk tror det vil bli verre. University of Michigan har en tilsvarende indeks som også faller. Vi ser de samme indikasjoner i Europa.

Så børsfallene ville ha kommet uansett?
Personlig tror jeg det. Amerikanske myndigheter har gitt den største skatteletten i historien og foretatt dramatiske rentenedsettelser over kort tid. Det har bare hatt marginal virkning på consumer confidence. Det er overraskende. Oppå den negative trenden i USA kom sjokkeffekten 11. september, etterfulgt av oppsigelser av 130.000 mennesker i flyindustri og flyselskaper. Vi aner konturene av panikkreaksjoner. Det er det verste som kan skje i en økonomi.

Betyr flybransjen så mye for amerikansk økonomi da?
Å ja, er du gal. I tillegg kommer ringvirkningene. Husk at dette er sjokkreaksjoner på toppen av en negativ trend. Mange observasjoner viser at folk i USA trodde det skulle blir verre allerede før terroraksjonene. Innkjøp av klær og utstyr til unger som skal begynne på skolen er en stor salgsperiode i USA. Salget var lavere enn man hadde trodd på forhånd, og da folk handlet, gjorde de det i lavpriskjedene. Det viser at de vil spare. Videre har antall jobbsøkere steget dramatisk. Prognosene for amerikanske produsenter om antatt tapt produksjon på grunn av terroristangrepet er 1,9 milliarder dollar for restaurantnæringen, 4,0 milliarder for hotellene, 4,8 for flyselskapene og 2,6 milliarder for kommunikasjonsnæringen. Dette er formidable tall.

Omfattende støttetiltak fra amerikanske myndigheter vil vel hjelpe?
Så lenge psykologien hos brukerne er slik at de ikke tror det blir bedre, kan de senke renten til null. Støttetiltaket vil ikke gjøre noe med psykologien.

Har du viktige tall, som investeringsutvikling og sparerate, som kan understøtte oppfatningen din?. Husk at reiser er et luksusgode, og er noe av det første man kutter ned på?
Nei, men det kan jeg grave opp.

Du kom ikke med noe svartsyn da du holdt foredrag på «Reiselivsdagene» 18. september?
Jeg ville ikke skape panikk.

Ledere i norsk reiseliv ser ut til å ta utviklingen med ro. Hva sier du til dem?
De må våkne. Amerikansk tilbakegang vil smitte over på Tyskland, som allerede har svak økonomi. Norske reiselivsbedrifter som er avhengig av norske og amerikanske gjester må begynne å kutte kostnader. De som ikke gjør det, vil få det vondt. I tillegg vil det dramatiske kuttet i amerikanske selskapers tilbud på flyreiser gjøre at færre turister vil komme til Norge, både fordi det blir vanskeligere å få seteplass og fordi færre vil ha råd til å reise.

Hvilken mekanisme er det som gir smittevirkninger til Europa?
Vi får inn den negative psykologien via børsene. Privatpersoner har mer sparepenger i fond enn før. Nå føler de seg fattige. Det øker pessimismen. Selskaper som selger til USA vil få dramatisk tilbakegang i ordreinngangen. Vi vil se at bedrifter vil måtte kutte salgsprognosene sine, og mange må permittere.

Vil ikke reduksjonen av utenlandske turister oppveies ved at flere nordmenn velger å feriere i Norge?
Hvis vi vil bruke penger på å feriere så, men jeg tror folk vil føle at pengene blir knappere, og da vil de avlyse eller forkorte reisene sine hvis mitt scenario er riktig. Folk vil kutte ned på forbruket for å beskytte seg mot fremtiden. Reiser er et luksusgode, og er noe av det første man kutter ned på.

Hvor feiler samfunnsøkonomen Gjedrem?
Det er det ikke alltid samfunnsøkonomene forstår forbrukeren, slik vi markedsøkonomer gjør. Vi skjønner hva som rører seg oppi hodene til folk som skal kjøpe varer og tjenester. Samfunnsøkonomene er redd for at forbruket skal stige og at økonomien vil koke, altså at arbeidskraften blir knapp og vi får press i økonomien. Det er bare visvas. Nå er det om å gjøre å stimulere økonomien for å unngå panikkreaksjoner.