Intervjuet: Fusjonsgevinst ennå ikke bevist

Vår medarbeider Ann-Kristin Aase har spurt førsteamanuensis Christine B. Meyer ved Norges Handelshøyskole om hva fusjonen vil bety for de norske bankene.

26. februar melder NRK at hver sjette sparebank har kuttet alle gebyrene på elektroniske banktjenester. Det er nå 20 sparebanker som tilbyr gratis bruk av minibank og Visa-kort, sist ut er GS-Bank i Skien. GS-banken begrunner avgjørelsen med at det koster banken lite å holde serveren i gang. Det koster 35 øre hver gang en kunde foretar betaling over nettbank. Denne utgiften skal nå banken dekke.

Hvilken betydning vil fusjonen få for de norske bankene?
Bankene er i stor grad komplementære i forhold til produktmarkedet i Sverige. SEBs styrke er på storkundemarkedet og FöreningsSparbankens styrke er på retailmarkedet. Retailmarkedet henvender seg til små- og mellomstore bedrifter samt personkunder. Banken vil bli stor i enkelte markeder, men dette vil først og fremst være et problem i Sverige. Jeg tror denne fusjonen vil få mindre betydning for de norske bankene annet enn å ha en smitteeffekt når det gjelder å fusjonere seg til størrelse.

De norske bankene er i dag små i europeisk sammenheng. Hva betyr det om de blir dobbelt så store?
Størrelse har betydning når en skal skille mellom markeder som henvender seg til storkunder. Disse kan ikke sette nasjonale grenser. De største kundene krever større europeiske banker.

Mange i retailmarkedet tror de oppnår stordriftsfordeler ved å sentralisere bankapparatet for eksempel å dele IT-systemer. Dette er ennå ikke vitenskapelig bevist. Vi vet derfor ikke hvem som blir vinnerne. Jeg har lenge vært skeptisk til å slå sammen banker for å løse problemer, og jeg tror ikke det er veien å gå.

Hvorfor ønsker bankene å bli størst mulig?
De ser andre blir det, og er redd for å stå igjen med luen i hånden. Det er få banker som tør å si at de fortsatt vil være liten og spesialisere seg. I tillegg har konkurransen økt ved at grensene er bygget ned. Reaksjonen har vært enten å spise seg stor eller spesialisere seg. Det er få som har våget å spesialisere seg ved for eksempel å konsentrere seg om distribusjon. De fleste bankene erfarer at det er dyrt å utvikle produkter, og tror dermed at det er fornuftig å fusjonere.

Hvilken betydning har bankenes ønske om å være størst mulig for privatkunder, småbedrifter og de større bedriftene?
Store banker brer seg bredt, og det blir mindre fokus på segmenter. Når bankene fokuserer for bredt, mister de fokus. De blir gjerne mer byråkratiske, får lenger beslutningsveier og det blir mer politikk.

Det er vanskelig å si hvem som blir vinnerne, siden vi ennå ikke har sett konsekvensene. De store kundene vil imidlertid alltid finne en ny bank, og det gjenstår fortsatt å bevise at det er fornuftig å ha alt på et sted.

Hvilken betydning har fusjonene for produkttilbudet og prisene?
Det er avhengig av strategien. Om en vil utvikle og produsere egne produkter eller inngå kontrakter med andre leverandører. Velges sistnevnte vil fusjonene ha mindre betydning for produkttilbudet.

Nå skal bankene lage alt selv, men jeg mener det finnes alternative modeller. Bankene kan drive som et varehus og distribuere produkter for andre.

Det er vanskelig å si hva som vil skje med prisene. Kanskje vil bankene øke marginene om de klarer å redusere kostnadene.

FöreningsSparbanken eier i dag 25 prosent av Sparebank 1 Gruppen. Hvilken betydning tror du fusjonen vil ha for Sparebank 1 kunder etter fusjonen?
Jeg tror fusjonen generelt vil få liten betydning for Sparebank 1 Gruppen. FöreningsSparbankens 25 prosent eierskap har vist at det kan være vanskelig å utnytte synergier på tvers av landegrenser. Blant annet på grunn av ulike rammebetingelser. Det gjelder for eksempel livsforsikring, hvor de nasjonale regelverkene er forskjellige.

Det vil være et langt steg å gå for Sparebank 1 Gruppen kun å være distributør for SEB Swedbanks produkter.