Intervjuet: - Frp er for voldsomme

Men hva er egentlig tilbudsidestimulering? Vår reporter Kjartan A. Mikalsen har tatt en liten prat med sjeføkonom Øystein Dørum i DnB Markets for å få forklaring på dette?

Hva er stimulering av tilbudssiden?
Det er å gjøre ting som fører til at økonomien vokser fortere enn hva den ellers ville gjort. Det er tiltak som gjør at vi utnytter ressursene våre, altså arbeidskraft, kapital og kunnskap, bedre enn hva vi gjør i dag. For eksempel forskning og utvikling. Som samfunnsøkonom vil jeg også si at det som bidrar til næringsnøytralitet i beskatning og støtteordninger også er slike tiltak. Det gjør at man ikke kaster gode penger etter dårlige prosjekter. Allerede her vil det bli uenighet mellom en slik som meg, og for eksempel Kjell Opseth og Øystein Hedstrøm som mener det er fornuftig tilbudsidepolitikk å bruke penger på It-Fornebu.

Hva er næringsnøytralitet?
At man ikke tillegger bestemte næringer en egenverdi i seg selv. For eksempel å subsidiere detaljhandelen bare fordi de sitter om bord i en ferge. Subsidierer man arbeidskraft en plass, blir det relativt sett dyrere å få tak i folk for andre. Samfunnsøkonomen vil si at dersom andre land subsidierer sine ansatte, så la oss for all del bruke den norske arbeidskraften i bedrifter som har lønnsomhet.

Du har tidligere sagt at dersom man skal stimulere tilbudssiden, må man bruke tid på det?
Det er helt sentralt at dette skjer over tid. Skjer dette over natten, er det ikke åpenbart at den arbeidskraften vi frigjør, ved for eksempel å fjerne subsidiene til landbruket, vil komme til anvendelse i andre deler av økonomien. De ansatte kan bli førtidspensjonert eller uføretrygdet. Det å stimulere tilbudssiden, kan bli veldig abstrakt. Etterspørselsstimulering er enklere. Senker du skatten, og folk får mer penger, bruker de mer penger. Øker du de offentlige utgiftene, øker du etterspørselen. Det er tyngre å spørre seg hva som skaper bedre vekstevne, høyere produktivitet, og mer læring.

Er det derfor alt fokuset ligger på stimulering av etterspørselen?
Det er i alle fall det tradisjonelle fokuset i samfunnsøkonomien. Modelltradisjonen er bygd etter planøkonomier og de svarer på spørsmålet om hvordan man dirigerer ressursene i økonomien, med fokus på å unngå overopphetning og høy arbeidsledighet. Det er mindre fokus på å øke BNP og fjerne hindringene for at arbeidskraft og kapital kan flyte fritt i økonomien. Fjerning av hindringer ville stimulere tilbudssiden.

Skatt har ofte kommet opp som stimuli for både tilbuds- og etterspørselssiden…?
Det er her jeg er litt kritisk, eller usikker for å si de mildere, på Frp sin politikk. Det å senke skattene vil åpenbart gi gunstige tilbudssideeffekter, ved for eksempel at kapitalen får flyte til de områdene som gir best avkastning. Men det vil samtidig gi oss alle mye mer penger mellom hendene, og da ville vi igjen benyttet mer. Er konsekvensen da at vi får mer overopphetning, og dermed igjen må stramme inn for å hindre tiltakende inflasjon og lignende, vil det i en periode føre til en dårligere utnyttelse av ressursene. Man kan få langvarig høy ledighet, og det er misbruk av ressurser.

Hvordan kan man unngå at det skjer?
Man må gå dit med små skritt. Ett eksempel er landbrukspolitikken. Fra et økonomisk ståsted er dette i dag sløsing med ressurser. Vi betaler fryktelig mye for å opprettholde ett langt på vei overflødig og ineffektivt landbruk. Men skal vi ha glede av ressursene i næringen, kan vi ikke fjerne støtten over natten. Det vil gi næringen ekstreme omstillingsproblemer. Vi får mer jordbruksdød enn ressursflytting. Men det betyr ikke at man ikke skal ha et langsiktig mål om å gjøre det.

Er det andre tilbudsstimuli, bortsett fra nøytralisering av skattesystemet, og forskning og utvikling?
Man kan se på trygderegelverket. Hvis vi skal forhindre at arbeidskraft blir gående virksomløs på trygd, er det viktig at man har insentiver for å flytte på seg. Dersom de arbeidsløse foretrekker arbeid framfor trygd, vil det i mindre grad oppstå knapphet på arbeidskraft, og det gjør at det vil ta lengre tid før det oppstår lønnspress i økonomien. Da kan sentralbanken kanskje kjøre med løsere tøyler. Men krav om mobilitet og mindre trygd vil gjøre forholdene verre for de personene som har problemer med å komme ut i arbeid. Her går det en klar grense for hva en velferdsstat kan og bør tillate seg.

Men Frp er fortsatt et av de få partiene som prater om stimulering av tilbudssiden, uten at økonomene tar dem imot med åpne armer. Er det bare den raske innføringen som er problemet?
Jeg tror det grunnleggende problemet er at de tiltakene de foreslår, er for voldsomme. At de er politisk urealistiske. Og så er det litt urettferdig å si at det er bare Frp som er fokusert på det. Helt siden begynnelsen av 1980-årene har strukturpolitikken, som det heter i Høyre, eller tiltak for å bedre økonomiens virkemåte, som det heter i Arbeiderpartiet, stått sentralt. Deregulering av kredittmarkedet, av elektrisitetsmarkedet, valutareguleringer og økt konkurranseutsetning i offentlig sektor er alle tiltak som skal bedre effektiviteten i økonomien.