Intervjuet: For rentekutt og lønnsvekst

Vår medarbeider Hege Kristin Fosser Pedersen har intervjuet sjeføkonom Nils Terje Furunes i Gjensidige NOR som tror på en rentenedgang på en halv prosent ved neste rentemøte i slutten av februar. Uten rentekutt taper Norges Bank troverdighet, mener han. Sjeføkonomen mener også at økningen i realdisponibel inntekt for husholdningene i år blir sterk - nærmest uansett utfall av lønnsoppgjøret.

Er du overrasket over beskjeden om at det ikke ble rentekutt?
Nei. Ikke nå, fordi det kom et kutt i desember. Men vi tror på en halv prosent rentenedgang, trolig på neste rentemøte 27. februar. I alle fall i løpet av første halvår. I forkant av neste rentemøte kommer det en inflasjonsrapport fra Norges Bank med en grundigere gjennomgang av økonomien. Jeg tror Norges Bank der vil bekrefte det den hittil har gitt uttrykk for om at med nåværende rentenivå er det større sannsynlighet for at prisstigningen om to år er lavere enn høyere enn 2,5 prosent. Da er Norges Bank er nødt til å kutte renten, ellers mister de troverdighet.

Er du optimist i forhold til rentekutt?
He-he. Jeg prøver å være realist, så kan andre komme med adjektivene.

Er det sannsynlig at det kommer flere kutt i år?
Nei, vi tror ikke det. Kun denne halve prosenten. Men selvfølgelig vil man hele tiden vurdere utviklingen. Går det dårligere, blir resultatet lavere rente.

Hva slags hendelser kan få Norges Bank til ikke å sette renten ned?
Det kan skje dersom vi for eksempel ser en raskere oppsving av verdensøkonomien enn ventet. Spesielt gjelder dette dersom oljeprisen øker. Og hvis det motsatte skjer, at bunnen faller ut av oljemarkedet, da settes trolig renten ned ytterligere.

Et utvalg norske industrilederes vurdering av fremtiden karakteriseres som «forsiktig optimisme». Er det realistisk?
Ja. Det går noe bedre i økonomien og det ser bra ut for en del næringer.

Teknologibedriftenes Landsforenings ferske bedriftsundersøkelse viser at det er noe bedre tider i vente for landets teknologibedrifter. I år venter de fem prosent vekst i omsetningen og tre prosent vekst i eksporten. Det er hjemmemarkedet som blir drivkraften. Også utenlands ser det bedre ut. Men foreløpig er det bare forventningsindikatorene som er snudd i positiv retning. Den amerikanske sentralbanksjefen Alan Greenspan sa nylig at de faktorer som har hindret oppgang, er bremset opp. Den gryende optimismen virker i kombinasjon med en rekordserie rentenedsettelser i USA. Det viktigste i USA er at de har bygget ned og redusert sine store lagre av varer, selv om deler av dette er skjedd ved rabattsalg og bilforhandlere som i oktober ga lån til 0 prosent rente i tre år. Slikt blir det salg av.

Hvor stor betydning har det som skjer i USA for renten i Norge?
Utviklingen i USA er helt avgjørende fremover. Landet er verdens største økonomi, ligger først i konjunkturforløpet, og er en stor nettoimportør fra andre land. USA er viktig fordi utviklingen har så stor signaleffekt, og så er 53 prosent av børsverdien i verden amerikanske aksjer.

Hva skjer i resten av Europa?
Det er grått. Vi tror på en vekst på litt over en prosent og en svak oppgang i arbeidsledigheten. Den Europeiske Sentralbanken har satt ned renten med halvannen prosent til. Europa ligger vanligvis et halvt år etter USA i konjunkturforløpet.

Hvor sterk lønnsvekst tåler vi i Norge før rentekuttet forsvinner?
Vi forventer 4,5 prosent årslønnsvekst fra i fjor til i år. Norges Banks anslag er 5 prosent. Vi har regnet ut at det tåler vi uten at rentenedgangen forsvinner. Det samme har tydligvis Norges Bank kommet til. 1,75 prosent er allerede gitt som lønnsoverheng fra fjoråret. Jeg tror at vi kan løfte en del grupper i dette oppgjøret med mindre fare for smitteeffekter enn normalt. Lønnsvekst til offentlig ansatte, for eksempel innen «trøste-og-bære-yrkene» virker mindre prisdrivende enn lønnsøkninger i privat næringsliv, fordi staten ikke vil velte de økte lønnskostnadene over på prisene.

Dersom skattelette, reduserte avgifter og lavere boligbeskatning føyes til lønnsoppgjøret, blir reallønnsveksten svært høy i år. Statistisk sentralbyrå har regnet ut at vi får en økning i realdisponibel inntekt på 4,4 prosent i år, gitt deres lønnsanslag på 4,1 prosent. For lønnstakere blir det bra uansett utfall av lønnsoppgjøret.