Intervjuet: - Folketrygden er sviktet

Årets lønnsoppgjør er nå i gang, etter at Fellesforbundet la frem sine krav i Industriens Hus mandag 11. mars. Arbeidsgiverne i Teknologibedriftenes Landsforening avviste i pakt med tradisjonen kravene om solide lønnstillegg sammen med tilleggspensjon for de mange tusen som ikke har en tjenestepensjon og derfor bare har folketrygden å livnære seg på når arbeidslivet er slutt.

Ivar Hippe har snakket med Per Østvold, leder i Transportarbeiderforbundet og opprørsgeneral ved forrige hovedoppgjør, om situasjonen ved forhandlingsstarten - og betydningen av en avtale om tilleggspensjon for alle.

- For oss er det viktig, ikke minst i rutebilsektoren, hvor vi har nesten 5000 medlemmer. Den andre halvparten er i YS. Vi forhandler nå sammen med dem. Mer enn 60 prosent av bedriftene våre har foretakspensjon, og siden de er de største, så er rundt 80 prosent av de ansatte dekket av en eller annen tilleggspensjon. Derfor vil det ikke spise opp store deler av årets lønnstillegg, altså den totale rammen vi blir enige om. Når vi er opptatt av å få på plass pensjon for denne restgrupperingen, så er det fordi politikeren er blitt veldig glad i anbudskonkurranser, der det er knivskarp konkurranse. Vi har sett flere eksempler på at de vinnende selskapene ikke har pensjonsordninger, og derfor er dagens situasjon konkurransevridende. Får vi ikke på plass en pensjonsordning i dette oppgjøret, er vi redd for at vi vil miste de pensjonsordningene vi har.

Dette er et defensivt krav?

Ja, vi opplever det vi kaller sosial dumping gjennom anbudskonkurransene, og må beskytte oss ved å kreve at pensjonsordningene inngår i tariffavtalene. Dermed får vi like konkurransevilkår.

Vil ikke dette likevel drepe de minste bedriftene?

Nei. Hvis alle må ha dette, skaper det like vilkår. Har du bare folketrygden, får du bare omtrent halvparten av lønna i pensjon. Dette er veldig dårlig.

Har politikerne sviktet her?

De har sviktet folketrygden. Pensjonsranet er det mange som kaller dagens ordning, blant annet står dette i en brosjyre fra Pensjonistforbundet. Da folketrygden ble innført, ble folk lovet en pensjon på 66 prosent. Nå ligger den knapt over halvparten, og det er ikke godt nok.

Så nå må bedriftene svi fordi politikerne ikke har gjort jobben sin?

Bedriftene må nå ta et ansvar, slik at vi får dette på plass.

Fellesforbundet snakker også om store forventninger til kroner og øre?

Ja, denne pensjonsbiten tar lite av rammen. Og vi har lavlønnsgrupper som har ganske store forventninger til størrelsen på et generelt tillegg. Vi vil ha begge deler. Pensjon og penger.

Hvor stort må da det totale tillegget bli?

Det vil jo variere fra tariffområde til tariffområde, men jeg vil bli overrasket om rammen for LO-NHO området blir under fem prosent.

Du fremsto som LO-ledelsen kanskje viktigste motstander ved det forrige hovedoppgjøret - I 2000. Skal du lede et nytt opprør denne gangen?

Forskjellen fra 2000 er at det denne gangen er et forbundsvist oppgjør. Derfor blir det ingen samlet uravstemning, så hvis jeg skal være nei-general, blir det bare i eget forbund. Og her kan det jo hende at det blir nei. Vi har mange og vanskelige forhandlinger foran oss.

Så du vil ikke uttale deg om nivået på lønnstilleggene i andre områder?

Nei, det vil jeg ikke gjøre. Nå må jeg ta ansvaret for Transportarbeiderforbundet og ikke noe mer.

I 1998 streiket rutebilsektoren i fire uker. Da orker dere ikke en streik så raskt igjen?

Hvis det er nødvendig for at arbeidsgiverne skal skjønne at vi mener alvor, så orker våre medlemmer en ny streik i år.

Hva er sannsynligheten for dette med romslige rammer på oppimot fem prosent?

Slik som NHO og andre arbeidsgiverorganisasjoner har uttalt seg, tyder alt på at vi står foran et meget tøft oppgjør.

Kommuneforbundet mener de har fått gjennomslag for kravet om to prosentpoeng mertillegg enn ansatte i private bedrifter. Bør det skje?

Statistikken viser jo at kommuneansatte er kommet dårligere ut enn privat sektor, så de har et etterslep. Derfor støtter jeg deres krav om å få mer, men minner også om at det er grupper i privat sektor som har hatt en mindrelønnsutvikling. Det er flere som vil være på hogget i år for å få mer penger. For eksempel tjener en bussjåfør bare 85 prosent av lønna til en industriarbeider, og det er skandaløst dårlig. En lønn på 210 til 220 000 i året, er ikke lett å leve av.

Men hva med Davidsens krav om hele to prosentpoeng på toppen av det alle andre får?

Det er et fornuftig krav. Men vi vet ikke om han får det selvom han har LOs støtte. Tallfestet er det ikke.

Sykepleierne ble most?

De tapte første slaget, men kommer sterkt tilbake i tariffoppgjøret. Om de bør få særbehandling? Sykepleierne har det felles med andre kvinnedominerte yrker at de tjener mindre enn menn med tilsvarende utdanning. Jeg skjønner at de ikke vil finne seg i den situasjonen.