Intervjuet: Etterlyser næringspolitikk

Men det var den gang. Til vår medarbeider Hege Kristin Fosser Pedersen sier Mikalsen at brevet var en engangsforeteelse, og at han mener Aps næringspolitikk ikke er god nok i dag. Det beste for et blomstrende norsk næringsliv er i dag, tre år etter brevet, å støtte Høyre-siden, sier han.

Hva var bakgrunnen for brevet dere sendte til Arbeiderpartiet og Høyre i 1998?
Det var den parlamentariske situasjonen som var bakgrunn. Jeg gjorde bare det som jeg trodde ville være den beste løsningen for norsk næringsliv. Det var den gang Ap med Jagland som partileder snakket om en aktiv næringspolitikk som flere av oss næringslivsledere kunne ha grunn til å støtte. Ap ønsket på den tiden et samarbeid med den konstruktive kapitalen og de to partiene viste en vilje til å bli enige om en næringslivspolitikk. Vi hadde med uro registrert hvordan norsk næringslivs konkurranseevne gradvis var blitt redusert av blant annet renteøkninger, svekket kronekurs og uklarheter i EU-spørsmål. Vi trengte en langsiktig politikk på flere områder. Blant annet måtte det føres en økonomisk politikk som sikret konkurransedyktige vilkår, og vi ønsket å fjerne formuesskatten på næringsformue. Det er jo ingen tvil om at en varig politikk i Norge forutsetter et samarbeid mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Vi hadde grunn til å tro at det var vilje til en slik enighet den gang hvis det var blitt en Ap-regjering på Høyres premisser.

Hva oppnådde dere helt konkret med brevet?
Jeg konstaterer at alle Høyres utspill i budsjettprosessen ble godkjent av sentrum. Problemet med Ap er at den ene fløyen av partiet vil ha en aktiv næringslivspolitikk. Den andre fløyen som ikke ønsker det, vinner hver gang valg skal forberedes. Ap er et utrolig splittet parti. Ikke minst i dag.

Men brevskriverne ble jo offentlig beskyldt for å løpe Aps ærend.
Vi ble beskyldt for så mye. Men det vi egentlig gjorde var å løpe næringslivets ærend. Det var en vanskelig avgjørelse for meg å være med på et slikt brev, men i politikk er det jo sånn at man ikke kan lage sitt eget parti. Vi ville gi støtte til de partiene som vi mente var de beste for næringslivet. I dag hadde jeg aldri vært med på å sende et slikt brev fordi det ikke ville ha vært det beste for norsk næringsliv. Ap har jo forlatt den plattformen de hadde på den tiden. I dag er valget enkelt: Jeg mener at et flertall av Høyre og Kristelig Folkeparti, gjerne med Kjell Magne Bondevik som statsminister, er et mye bedre alternativ til å styre landet.

Hvorfor er du så opptatt av næringspolitikk?
Det har jeg vært helt siden Norsk Data ble synlig på 70-tallet. Da fikk jeg kontakter med næringspolitikere på høyre- og venstre-siden. Min interesse for næringspolitikk er også en av årsakene til at jeg var med på å danne Norsk Investorforum.

Hva er galt med norsk næringspolitikk?
Mye. Det er ikke så mye å skryte av. Vi er ikke flinke nok til å utnytte at vi er et rikt land. Politikerne må med en bedre næringspolitikk gjøre Norge til et attraktivt land for utenlandske etableringer og norsk kapital, ellers blir vi hengende etter.

Og den slags politikk mener du ikke at Ap driver i dag?
Nei. Dette partiet vil gjerne at det norske folk setter i gang ulike prosjekter. Men dersom prosjektene lykkes, og man tjener penger, så bidrar man til økte forskjeller mellom folk. Og det skal vi ikke ha noe av, ifølge Ap. Tenk bare på opsjonsbeskatningen som er den dårligste i verden. Men det er jo det som er selve definisjonen på å lykkes, nemlig at man gjør noe bedre enn gjennomsnittet. Det blir jo bare tull av en slik politikk.

Bør ikke også de som lykkes ha et ansvar for å bidra med noe tilbake til samfunnet?
Selvfølgelig. Jeg mener at for eksempel skattepolitikken bør legges til rette for at de som lykkes på en rettferdig måte kan bidra med penger til ulike utvalgte tiltak. Skattereglene må stimulere dem som har noe til overs til å gi bort til gode formål, som det for eksempel blir gjort i USA der gaver kan rekkes fra på skatten. Vår skattepolitikk legger ikke opp til gavmildhet på dette området. Dersom jeg vil gi penger til et eldresenter i Farsund, får jeg ikke trekke dette av på skatten. Det må bli en ren gave.

Hva er ditt råd til landets næringspolitikere?
Jeg vil først si at det som har gått bra hittil, ikke skyldes at vi har hatt en levende og aktiv næringspolitikk. Vi er for lite opptatt av å etablere oss i kunnskapsnæringen. Norge har ikke meldt seg på i kunnskapssamfunnet ennå. Gründerkulturen får ikke nok oppbacking. Vi må ta vare på talentene og skape en mangfoldighet via forskning. Noe av den største svakheten er at nesten alt vi har av støtteordninger her i landet går gjennom Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond. Jeg vil gjerne ha mer konkurranse på dette området. Ikke kun et statlig selskap som deler ut støtte. Og kun støtte til prosjekter, ikke til investorer. Dersom jeg for eksempel ville starte en snekkerbedrift kunne jeg få gunstige lån. Men dersom jeg ville starte et investeringsselskap som skulle investere i snekkerbedrifter, ville jeg ikke fått noe.