Intervjuet: Aksjefall er god læring
I et intervju med vår medarbeider Kjartan A. Mikalsen forteller lederen i Verdipapirfondenes Forening, Lasse Ruud, hvor viktig det er for bransjen at tilliten ikke forsvinner.
Er fondsbransjen en ryddig og troverdig bransje?
Ja! Du forventer vel ikke at jeg skal svare nei på det.
Nei, det var mest for å starte intervjuet
Hvor viktig er Verdipapirfondenes Forening for at bransjen skal fremstå som ryddig?
Medlemmene ønsker å ha foreningen som et felles talerør for bransjen. Et talerør med autoritet, og som er preget av etterrettelighet. Det skal være åpenhet rundt det som skjer i bransjen. Tross alt er det ingen andre deler av finansnæringen som hver måned informerer, ikke bare om totalbildet, men også svært detaljert om hvert enkelt fond. Foreningen har også vært viktig for arbeidet med å etablere bransjestandarder.
Hvor viktig er det for dere å være proaktiv når det gjelder opprettelsen av standarder?
Det er et av de mest sentrale arbeidsområdene. Et eksempel er offentliggjøring av informasjon, hvor vi fortsatt tror vi ligger i forkant av informasjons etterspørselen.
Er det for å være med og styre debatten dere forsøker å være i forkant?
Nei, vi ønsker ikke å være premissleverandør for debatten. Det tror vi er en fåfengt ambisjon. Men vi forsøker å være i forkant av de kravene som stilles til oss.
Dere har opprettet et markedsføringsutvalg som skal slå ned på misvisende reklame. Har myndighetene en rolle å spille i den prosessen?
Så lenge selvreguleringen vurderes som tilfredsstillende fra myndighetenes side tror jeg ikke at de ønsker å delta. Hvis bransjen ikke hadde orden på markedsføringen ville nok myndighetene grepet inn. Før vi vedtok markedsføringsstandarden hadde vi kontakt med forbrukerombudet og ba om en kommentar fra dem. De mente at standarden var så god at de ville benytte den i sitt arbeid i den forstand at dersom man har brutt den, har man brutt standarden for god markedsføringskikk. Vi har en løpende dialog med dem
Mens vi snakker om rettigheter. Kan vi få en situasjon tilsvarende den i USA, der man saksøker analytikere for dårlige råd? Og kanskje også fondsforvaltere for dårlige investeringer?
Jeg tror ikke vi får en likartet diskusjon rundt analytikerne med det første, og for fondsforvaltere er situasjonen annerledes.
Hvorfor?
Fondsforvalterne definerer i større grad mandatene, mens det er kundene som velger hvor de investerer pengene. Hvis jeg kjøper andeler i et shippingfond, og shipping faller med 60 prosent, mens fondet faller med 40 prosent, da er det kunden som har gått inn i en bransje som har falt. Forvalteren må ha shippingaksjer, og fra hans synspunkt ville fondet ha gjort det bra med bare å falle 40 prosent. Har man bastant rådet kunden til å kjøpe et bestemt fond vil problemstillingen bli en annen.
Er det et problem at selgerne sitter så langt unna forvalterne? Dårlige råd reflekteres også på fondet.
Noen ganger er rådgiveren en helt annen juridisk enhet enn forvalterne, og deres virksomhetsområde er salg og rådgivning. Da er det de som må sitte med ansvaret når det gjelder råd om valg av fond, mens forvalteren må ta ansvaret om fondet er godt forvaltet. Da får man en ansvarsdeling. I forhold til dem som jobber med massemarkedet er nok ofte salgsleddet en annen juridisk enhet.
Men rettes ikke ofte kritikken direkte til det fondet hvor pengene er plassert?
Ja, men samtidig kan man ikke frita forvaltningsselskapet ethvert ansvar. Man kan ikke gjøre en distribusjonsavtale med en komplett useriøs part. Skulle det vise seg at kunden har endt opp med fond som er uforenlig med kundens risikoprofil, så er det en kritikkverdig situasjon.
Hva må til for at dere skal si at det er ugunstig å kjøpe aksjefond?
Vi kommer aldri fra foreningen til å anbefale et spesielt kjøpetidspunkt eller salgstidspunkt. Enkeltselskaper kan gjøre det for sine kunder som sitter i markedet, for sine kunders risiko. Men det er ikke en rolle for foreningen å innta. De fleste av våre medlemmer mener at deres primære jobb ikke er å fortelle folk når de bør gå inn eller ut av aksjefond, men heller å finne de rette aksjene for aksjefondene. Hvis folk vil tro på enkeltoppfatninger om hvor markedet skal gå, må de gjerne gjøre det. De som ikke har tro på det, bør være langsiktig i markedet uten å forsøke å time markedet. Det siste er mitt råd til mannen i gata.
Hvordan ser du på det aksjefallet vi har sett den siste tiden?
Budskapet fra foreningen at hvis du er langsiktig - minst fem år - så er det historisk sett ganske stor sannsynlighet for at du gjennomsnittlig får høyere avkastning enn å ha pengene i banken. Men dette gjelder primært for en bredt sammensatt portefølje. Det siste året har folk fått oppleve forskjellen mellom brede og smale fond, og det er sunt at folk lærer at smale fond med høy risiko ikke bare gir større oppside, men også en større nedside. Det er sunt læremessig. Læreeffektene av at kursene svinger er viktig for markedet.