Ingen snarveier til rikdom

Vi spør tre av landets fremste eksperter på verdipapirhandel om deres råd til småinvestorer som vil få sparepengene til å yngle på børsen. Felles for alle er at de anbefaler hardt arbeid og ydmykhet overfor markedet. Det finnes ingen snarveier. Skal man tjene penger på aksjemarkedet, må man jobbe minst like mye som i alle andre yrker.

Her er proffenes råd:
PETER C. WARREN
Warren er ansvarlig for verdipapirhandelen i Finansbanken og regnes som en av Norges fremste eksperter på aksjemarkedet. Første bud fra Warren er sunn fornuft og hardt arbeid.

- Investering er som alle andre yrker. Skal man bli god, må man jobbe mer enn gjennomsnittet. Det er få som er så briljante at de lykkes uten hardt arbeid, sier Warren.

I tillegg gjelder det å oppdage og utnytte de gode mulighetene.

- Folk flest er alt for utålmodige. Man må ta seg tid til å vente på rette anledning. Først når de virkelig gode mulighetene flyr i ansiktet på en, kan man satse. Og etter at man har tjent bra på en slik mulighet, gjelder det å ha tålmodighet til å vente på neste virkelig gode mulighet, råder Warren.

Men de færreste klarer å vente på neste mulighet.

- Folk som har tjent mye på børsen en periode, tror det er lett - og så blir de overmodige med et ego som går fra noenlunde normalt til å tro at man er ufeilbarlig. Da leter de etter nye muligheter og går på hva som helst med nebb og klør. Dette ser jeg om og om igjen. I første halvår i fjor så jeg folk som tjente mange penger, siden bare raste pengene ut igjen. Dette slår aldri feil, sier Warren.

Gode muligheter hagler det heller ikke av.

- Det kommer kanskje mellom tre og fem åpenbare muligheter i løpet av et år, og da bør man være klar. I fjor så jeg 3-4 slike muligheter. Mulighetene kan være makroøkonomiske eller selskapsrelatert, så det gjelder å følge med, sier Warren. Som eksempel på en bra mulighet nevner han krisen i Asia høsten 1998.

- Norsk økonomi hadde ikke forverret seg nevneverdig, til tross for kriser i Asia og Russland. Likevel faller Oslo Børs bortimot mest av alle børser med 44 prosent. Dette var en kjøpsmulighet basert på makroøkonomiske forhold. Andre ganger kan man plutselig oppdage et bra selskap, som av en eller annen grunn er oversett, for eksempel fordi all oppmerksomhet er konsentrert om noen få selskaper innen en bransje, sier Warren som anbefaler folk å stole på seg selv.

Kunsten er å oppfange de rette kjøpssignalene i det økonomiske støyhavet.

- Evnene til å isolere støy er kjempeviktig. Hvis man oppdager et selskap med fantastisk teknologi som man forstår seg på, for eksempel fordi man selv jobber innen fagfeltet, gjelder det å stole utelukkende på seg selv. Glem å snakke med meglere og andre støykilder i en slik situasjon. Det samme gjelder drosjesjåfører og tabloidaviser. Jeg tar ofte drosje hjem selv om kvelden. Hvis tre av fem sjåfører spør meg om aksjemarkedet, vet jeg at det går til helvete. Ingen forkleinelse for profesjonen for øvrig. Perifere yrkesgrupper vil aldri få informasjon først. Dette gjelder oss alle. Det samme gjelder når boulevardpressen lager sensasjoner om eventyrlige gevinster eller tap i aksjemarkedet, sier Warren som røper at drosjesjåfører i øyeblikket ikke snakker om aksjer. Sannsynligvis et tegn på at markedet er avventende.

- Når sjåførene begynner å snakke negativt om aksjer og børs, er det et klart kjøpssignal, avslutter Warren.
JAN EILER FLEISCHER
Lederen i Gambak forvaltning er eneste forvalter som konsekvent har gjort det bedre enn Oslo Børs. Siden 1995 har verdien på fondsporteføljen steget tre ganger mer enn totalindeksen ved Oslo Børs.

- Verdien på vårt fond har økt med 226 prosent siden 31. desember 1995. I samme periode har Oslo Børs´ totalindeks økt med 77 prosent, sier Fleischer akkompagnert av rå latter. Gambaks suksessformel er kunnskap og ydmykhet.

- Vi har ingen spesielle oppskrifter vi følger for å slå markedet. Vær ydmyk og ikke driv med noe du ikke forstår, er Fleischers første bud. Selv skyr han selskaper som er for kompliserte, uforståelige eller for analysert.

- Ta Norsk Hydro som et eksempel. Hydro har tre gode ben å stå på, men som regel er at av bena dårligere enn de andre. Dermed får man overraskelser. I tillegg er selskapet gjennomanalysert. Derfor kjøper vi ikke Hydro. Det samme gjelder for Orkla. Et førsteklasses selskap, men markedet får sjelden innblikk i investeringsporteføljen deres, og da er det ikke noe for oss, sier Fleischer. Heller ikke selskaper med dominerende eiere med egne agendaer er noe for Fleischer.

- Familieselskaper, som Fred Olsen og Wilhelmsen med egne agendaer og historiske føringer, er også selskaper vi unngår, sier Fleischer som i stedet leter etter spennende mennesker og konsepter gjerne i spesielle nisjer.

- Jeg må se at selskapene har spennende mennesker og et spennende konsept. Det siste halvåret har jeg for eksempel vært fascinert av Fredriksen, noe som har gitt en kjempeuttelling. Tomra er et annet selskap som har fascinert over lengre tid. Selskapet er nærmest uten konkurranse. Likevel er det viktigste suksesskriteriet å kunne skifte mening, sier Fleischer.

Å være dønn ærlig er et annet suksesskriterium.

- De fleste nordmenn er svært ærlige. Du kan nesten se når de lyver, noe som er en klar fordel når man skal finne gode aksjer. Se folk i hvitøyet og still spørsmål! Ledelsens åpenhet og vilje til å besvare spørsmål er avgjørende når vi skal velge selskaper. Det er en av grunnene til at vi kun investerer på Oslo Børs. Her kjenner vi folkene og kulturen, forteller Fleischer.

Det viktigste suksesskriteriet er likevel å kunne skifte mening og være ydmyk, avslutter Fleischer.
LEIF ERIKSRØD
Investeringssjefen i Delphi Fondsforvaltning mener hardt arbeid og kunnskap er eneste måten å tjene penger på.

- Det finnes ingen snarveier. Husk at du konkurrerer med ressurssterke folk som følger markedet aktiv minst ti timer om dagen. Det nytter ikke å lese ti minutter i avisenes økonomiseksjon hver morgenen og tro man har det som trengs, advarer Eriksrød.

At også ekspertene hos fondsforvalterne mislykkes og fordamper 30-40 prosent av folks sparepenger, beviser hvor vanskelig det er, mener Eriksrød.

Hardt arbeid er likevel det eneste som nytter.

- For oss er aksjeforvaltning en kontinuerlig prosess, der det til enhver tid gjelder å være i de beste aksjene. Vi er stort sett fullinvestert i markedet hele tiden. Aksjer er et spill om sannsynligheter. Oddsene kan bedres gjennom utdanning, arbeid og interesse. Men det er ikke til å komme fra at vi gjør veldig mange dumme handler. Det er en del av gamet, og man må ikke bli opphengt i de dårlige handlene. Ikke bit deg fast og vent på at aksjene skal kunne selges med gevinst! Tap og vinn med samme sinn, råder han.

Profesjonalitet er viktig. Delphi opererer heller ikke med limits for salg av aksjer som har steget et visst antall prosenter. Og det gjelder å selge seg ut i tide.

- I snitt eier vi en aksje mellom seks og ni måneder. Men det kan være så lite som én time og opp til fem år. Alt avhengig av hvordan selskapet og markedet selskapet opererer i utvikler seg. Det ideelle er gode selskaper i vekstmarkeder, som vokser jevnt, sier han.

Dette krever tett oppfølging og evne til raske skifter.

- Systematisk overvåking av porteføljen og fjerning av aksjer som faller, samt vurdering av om aksjer som stiger vil fortsette med det. Klarer vi å tjene på seks av ti aksjer, er vi fornøyd, sier Eriksrød som mener aksjer kun er et nødvendig onde for å tjene mer penger.

- Det spiller ikke så veldig stor rolle hva som ligger i selskapene, bare aksjen gjør det bra. Men samtidig er det jo ofte en sammenheng mellom bra selskaper og kursutviklingen. Derfor gjelder det å følge med.

- Jobben som aksjeinvestor handler om å fange opp hva som skjer, hvorfor det skjer og handle ut fra det. Når man ser en kursbevegelse, må man straks gjøre seg opp en mening om dette er et engangsfenomen eller en trend som vil fortsette. Det finnes en slags Newtons lov for tyngdekraft i aksjemarkedet. En aksje som faller, vil gjerne fortsette å falle inntil en ny kraft styrer bevegelsen i en annen retning. Mitt beste råd til folk som vil tjene på børsen, er å sette av tilstrekkelig tid til å følge med, sier Eriksrød.